Om du ser godt etter, kan du se dem der du ferdes i hverdagen: I bygården din, ved verneverdig trehusbebyggelse, i gamle kirkebygg, på industribygg og kontor; og i leiligheten min. Små, teknologistinne apparater som holder deg trygg i hverdagen, heldigvis ute av syne og passert i forbifarten uten at du legger merke til dem i de aller fleste tilfeller. Små, nesten usynlige komponenter som til sammen utgjør et aldri så lite norsk industrieventyr.
Det hele begynte i den lille fjellbygda Oppdal, og er blitt en internasjonal suksess. Men det har ikke alltid vært åpenbart at det skulle bli slik.
Storfint besøk
Det kan virke som tåke, så tykk at fjellene som omslutter dalbunnen ikke vises. Men det er bare bygdas hovednæringsvirksomhet som benytter seg av den plutselige sprengkulda til å legge kunstsnø i skibakkene. Lufta fylles av små rimpartikler, som gjør at det føles enda kaldere denne november-mandagen.
Det er bedre sikt på den andre siden av jernbanen og motorveien. Allerede på brua over E6 kan man såvidt skimte sola gjennom disen, og inne i resepsjonen er ingen skyer i sikte. Det er ikke like umiddelbart synlig og prangende som skibakkene som slynger seg nedover fjellsidene nord for Oppdal sentrum, men inne i dette lave lokalet i et unnselig industriområde produseres verdier som langt overgår skiheisenes.
Det finnes beviser på anerkjennelse på begge de hvite veggene overfor resepsjonsdisken: triple-A-sertifisering og gründerpriser og årets bedrift-diplomer, en plakat hvor det står «Gratulerer med 25-årsdagen».
Inne på møterommet, bak glassveggen, står det en diger modell av en alarmsentral til utstilling, på veggen bak resepsjonen henger et bilde fra da daværende statsminister Jens Stoltenberg var på besøk i 2009. På tv-skjermen ved siden av sofaen der besøkende bes vente står det «Shekar Srinivas & Abraham Poulose – Welcome», storfint besøk fra Dubai som ventes hvert øyeblikk nå.
«Elotec, det er Kristin», sier kvinnen i resepsjonen da telefonen ringer.
Startet med landbruket
Elotec kaller seg en totalleverandør av alarm- og overvåkningssystemer. Selskapet ble etablert i 1992, og er i dag det raskest voksende sikkerhetsselskapet i Europa, ifølge egenreklamen. I fjor omsatte selskapet for nesten 115 millioner kroner. Forskjellige Elotec-alarmsystemer finnes i mer enn 100.000 bygninger, og det er installert over en million enkeltdetokter med selskapets logo i alle mulige slags bygninger i flere land. Og alt startet her, i en kommune med under 7000 innbyggere.
Skjønt det er enda riktigere at det hele startet på toppen av en skikkelse som måler 192 centimeter. Historien startet i hodet på Jan Kleven – oppfinner, gründer, pater familias og daglig leder i Elotec. Og det startet med primærnæring, omtrent så jordnært som man kan komme: Med det norske landbruket.
På begynnelsen av 1990-tallet hadde Jan Kleven identifisert et problem. Det brant mye i norske fjøs, og det fantes ikke gode nok alarmsystemer i Europa for å hindre disse brannene. Det tøffe miljøet i fjøsene gjorde at alarmsystemene rustet og sjeldent overlevde mer enn et års tid.
Løsningen viste seg å være en såkalt aspirasjonsdetektor der all elektronikk er samlet i en boks. Dermed er alle nøkkeldeler beskyttet mot kulde, fukt og korrosive gasser. De første alarmsystemene Elotec installerte i norske fjøs står der ennå, 25 år senere. Sensorene må riktignok byttes hvert åttende år, av hensyn til reguleringer. Men Jan Kleven hadde bygd noe som ville vare. Han valgte to forsikringsselskap og en stor salgsorganisasjon som partnere og lanserte produktet i markedet.
Kleven selv mener han fant løsningen på problemet fordi han har erfaring fra elektronikk og luftsport, kombinert med en interesse for finmekanikk. Han jobbet med naturlovene, ikke mot dem, forklarer han.
– Jeg pleier å si at jeg hadde tre stemmer i hodet, som til sammen fant en løsning, sier Kleven.
– Jeg pleide også å si at Elotec var best da vi bare var 192 centimeter – så lenge bedriften bare var meg, sier han videre.
Intern kommunikasjonssvikt eksisterer som kjent ikke med kun en ansatt. I nettopp den tanken lå kimen til det som nesten kom til å velte hele bedriften.
- Den smarte fabrikken logger alt den gjør: Etter hvert skal den ta egne beslutninger (Ekstra)
- Porsche Cayenne for landbruket
To frosne herrer kommer inn i resepsjonen, geleidet av en mer komfortabel ung mann. Det er Shekar Srinivas og Abraham Poulose, som skal vises rundt i produksjonslokalene på Oppdal. Det står store verdier på spill: Elotec er godkjent av Civil Defence i Dubai, en forutsetning for å kunne levere alarmsystemer til det lille, oljerike landet som bygger nye hus og skyskrapere i et voldsomt tempo. Nå er Poulose her for å se at produksjonen faktisk foregår i Norge, i en slags siste kontroll.
Jan Kleven, sønnen Kristian og eksportsjefen i Elotec tar med de to besøkende på møterommet for å presentere bedriften sin. På skjermen vises deler av produktlinja: brannalarmsensorer og sentraler, trådløse og kablet, for ulik bruk i forskjellige bygninger; innbruddsalarmer; kameraer som gjenkjenner røyk og varsler umiddelbart – perfekt i utemiljø, for eksempel for å passe på den verneverdige trehusbebyggelsen på Røros, får de to besøkende vite.
De to er formelt kledd: Sorte dresser, hvite skjorter, skotøy som kreves av en herre på forretningsreise. Abraham Poulose, Dubais offisielle representant, har gull rundt begge ermer og på flere fingre. Jan Kleven stiller i åpen dressjakke og mer solide, grove sko enn anledningen krever.
Kleven forteller om hvordan Elotec startet med branner i norske fjøs, på stødig engelsk, men uten forsøk på å late som han er utdannet ved en engelsk kostskole.
– Vi liker å si at vi laget en Porsche Cayenne for landbruket. Den tåler alt og kan kjøre så offroad du bare vil. Da vi hadde denne på plass, var det ikke vanskelig å la den kjøre i samme terreng som en Porsche 911.
Kleven peker opp i taket, på en liten sensor, tre centimeter i diameter.
– Verdens minste brannsensor, sier han.
– Perfekt for kirker og verneverdige bygninger. Mal den i den fargen du vil, og ingen ser den.
Halve arbeidsstyrken borte
De besøkende vises rundt i lokalene: Lageret som ble robotisert allerede i 2005; det automatiserte testanlegget som går døgnet rundt og varsler om hver minste feil med sensorer og sentraler; oppbevaringen for plastrør som Kleven selv har utviklet, inspirert av matingssystemet i undulatbur, der rørene faller ned på plass av seg selv når et rør plukkes, og dermed sparer de ansatte for tunge løft i vanskelige stillinger.
Gjestene får også se kursrommet, som preges av et stort bord helt uten bein under sitteflaten – inspirert av en mygg på rygg, sier Kleven. Han forteller om da bordet ble laget, da håndverkerne sa at det var umulig å få et slik bord uten bein til å stå stabilt. «Hvor umulig da?», spurte Kleven og dro på hyttetur – der han selvsagt fant en løsning på problemet. Kleven har også tegnet kjøkkenløsningen i kantina og de ansattes pulter, som er preget av tremateriale inspirert av møblementet ombord på en båt. Ned i hver minste detalj – alt i lokalene er spesialtilpasset eller tegnet av Kleven, og produsert av norske bedrifter.
De spesialtilpassede møblene og produksjonsmetodene kan forklare hvordan det er mulig å skape en teknologibedrift i en liten norsk bygd. De samme tingene kan peke på hvorfor Elotec holdt på å gå over ende for snart femten år siden: Alt dette er et resultat av Jan Klevens oppfinnerlyst og virketrang. Imponerende, åpenbart. Men også potensielt sårbart.
Elotec var like store som i dag, målt i både omsetning og antall ansatte, i 2004. Iløpet av kort tid var omsetningen halvert og halve arbeidsstyrken borte.
– Bedriften ble revet ned. Vi ble veldig mange flere veldig fort, og jeg var ikke bevisst nok at vi måtte drive opplæring, utvikle en bedriftskultur, forteller Kleven.
Det førte til en organisasjon som ikke dro i samme retning. Produktet var like godt da som nå, sier Kleven, men det manglet kompetanse i for mange viktige ledd, fra ansatte i lokalene i Oppdal til enkelte av installatørene ute i felt.
– Jeg slapp for mye på kvalitetskravene. Enkeltindivid kan ødelegge hele systemet, og nettopp det skjedde med oss.
Elotec gikk på det meste med opp mot ti millioner i underskudd. Investorene tvilte på prosjektet, flere ville trekke seg.
Fant løsning ved et uhell: Kan ha knekket en av de viktigste batterikodene
Kun ansatte og familie i styret
Jan Kleven lærte mye av det som skjedde den gangen, forteller han. Han var overbevist om at han kunne forbedre seg selv og organisasjonen, og kjøpte ut investorene. Så bygde han organisasjonen fra grunnen enda en gang.
– Vi tenker kvalitet i alle ledd. Og vi har brukt mye tid på opplæring, både av ansatte her og installatørene ute. Vi har noen enkle regler, men ikke veldig mange. Vi vet at mennesker er overlegne alle rutiner. Det gjelder å få alle til å dra i samme retning, å få alle til å se målet. Det har vi fått til nå, sier Kleven.
Elotec er også sertifisert iht. ISO 9001 [en standard for «kvalitetsledelse», journ.anm.]» og i dag henger det en liten, innrammet tavle på hvert eneste kontor og arbeidsstasjon i bedriften. «Elotecs kvalitetspolitikk», står det øverst på tavla, i fet skrift. Så følger seks punkter om å gjøre kunden fornøyd ved å levere kvalitet; om å «Gjøre ting riktig første gang»; «De to T-er – Tilrettelegging og tilbakemelding internt og eksternt», og så videre. De ansatte oppfordres til å kreve kompetanseutvikling, og «Alle er ansvarlig for kvaliteten på sitt område og for å opprettholde en høy standard». Tavla er underskrevet «Jan Kleven, daglig leder».
– Jeg ble til slutt kalt ISO 9001 av en tidligere styreleder, sier Kleven.
Det handler om å få alle ansatte til å forstå at alt henger sammen, sier han. At det ikke er nok å foreta en bestilling eller en leveranse – den ansatte må også følge opp helt til leveransen er framme til kunden.
– Det er ikke mange regler som gjelder. Jeg pleier å si at det er 20 prosent regler og 80 prosent holdning, sier Kleven.
– Rutiner og et menneske er alltid overlegent selv de beste reglene. Men det er krevende å få alle til å følge samme rutiner, og til å se det samme målet.
Kleven er så opptatt av det han kaller «Elotec-styring» at han bare vil ha ansatte og familiemedlemmer i styret. De ansatte som fungerer blir gjerne værende – lenge. Bedriftens nestkommanderende heter Morten Husby og har jobbet i Elotec siden han kom inn som lærling for 15 år siden. Han har jobbet i alle deler av produksjonen. Han har gått Elotec-skolen.
- Ny undersøkelse: «Den sorte boksen» er det største hinderet for å ta i bruk kunstig intelligens (Ekstra)
- Noen har gjort en feil
Jeg fortalte, mest som en kuriositet mens vi ventet på besøket fra Dubai, Jan Kleven om da en Elotec-sensor ble installert i min nyoppussede leilighet, som i tråd med tidens ånd har skjult elektrisk anlegg. Elotecs kontrollør påpekte at elektrikeren hadde plassert sensoren feil, helt opp i mønet. Sensoren ville ikke kunne fange opp røyk før det var for sent, sa han, og flyttet den en liten meter ned langs skråtaket. Dermed er ikke min leilighet lenger fri for synlige kabler.
– Det må være slik. Liv og helse går foran alt, sier Kleven.
Det er likevel tydelig at dette plager ham. Flere timer etter at jeg fortalte ham om de synlige kablene i taket mitt, sier han:
– Noen har gjort en feil hos deg. Det skulle vært unngått.
Iløpet av dagen rekker han også å nevne taket mitt for de besøkende fra Dubai, som et eksempel på hvordan ting ikke skal være. Kleven klarer ikke å slippe at noen i kjeden han er øverste ansvarlig for gjorde en feil som utgjør en ubetydelig skjønnhetsplett på en av de mer enn en million sensorene selskapet hans har installert.
- Landet storkontrakt i USA og ble saksøkt: Nå åpner markedet seg for det norske selskapet (Ekstra)
Lov å ha en dårlig dag
Jan Kleven nøler når han blir bedt om å forklare nøkkelen til det han har klart å bygge. Han kan si mange ulike ting, og alle vil være like riktige, sier han. Han oppsummerer til slutt i noen punkter, der «kvalitetstenking» havner øverst. Så nevner han utviklertrangen sin, ønsket om å utvikle nye ting hele tiden. Ordene «nysgjerrighet» og «stayerevne» kommer også høyt på lista.
– Og så er det viktig å vite at de du går til for hjelp, enten det er staten eller en privat aktør, ikke er like oppslukt i prosjektet ditt som det du er. En gründer må brenne for jobben sin langt utover det vanlige folk gjør, og han må regne med å gjøre alt selv.
Og han har lært av gamle synder:
– Mine kolleger har vært viktige for utviklingen. Vi har aktivt brukt ordene tilbakemelding og tilrettelegging daglig, noe som har forbedret prosesser, mellommenneskelige forhold, produktene og kvaliteten på det vi gjør.
Det handler om å skape en organisasjon som drar i samme retning. Det vet Kleven nå, etter å ha gått i fella en gang. På samme vis som NK Morten Husby har så godt som alle ansatte i Elotec jobbet på ulike steder i organisasjonen, slik at de skal finne det stedet som passer dem best, og slik at de skal skjønne hva bedriftens felles mål er.
Og produktet?, vil jeg vite.
– Det er viktig, selvsagt. Det er jo der det hele starter. Men når du har det på plass, er gode holdninger og at de ansatte trives med jobben, aller viktigst, sier Kleven.
Bedriften han leder skal være som en familie, ønsker Kleven – riktignok en familie som presterer på høyt nivå hver eneste dag. Men det er lov, sier Jan Kleven, å ha en dårlig dag, eller å komme for sent. Da gjelder det bare å informere de andre om hva som skjer, enten det er snakk om enkle problemer eller mer alvorlige ting. Så tilgir familien, og gir deg tid til å komme deg til hektene.
- Les også: Her rives Norges største gasskraftverk
God dag for alarmer
Elotec har gjort forarbeidet og sørger for vegetarmat til den ene gjesten fra Dubai og internasjonal, lett-spist mat til den andre. Under lunchpraten viser det seg at Civil Defence i Dubai har godkjent også Elotecs trådløse modeller, og det snakkes om muligheten for å bruke en trådløs modell i et helt nytt boligområde, på over 2000 boenheter.
Kleven spør om en annen utbygging. Han får vite at et annet alarmselskap har ansvar for brannsikkerheten, at avtalen er gjort for lenge siden.
– Ok. Da kan vi komme inn etter at de har gjort en dårlig jobb, sier Kleven med et smil.
– Because they will fail, sier han, bare delvis på spøk.
Elotec er så gode på det vi gjør fordi vi holder oss til vår nisje, forklarer Kleven over spisebordet; også det tegnet av Kleven selv («noe bredere enn et standard bord», kan han forsikre).
– Vi er på topp i Norge innen vårt fagfelt, bekrefter eksportsjefen.
De to besøkende nikker i respekt. Det er en god dag for alarmer i Oppdal.
- Les også: Robotene tar over åkeren
Vil de overleve uten gründeren?
Jan Kleven blir 60 år neste år. Han har flere ganger under besøket mitt omtalt Elotec som en familie. Og det er ingen tvil om hvem som er familieoverhodet. Jan Kleven er i tillegg hjernen bak det hele, det er fortsatt han som har ideene til nye produkter og som finner opp nye måter å bruke teknologi på.
For å bruke en sammenligning som enhver trønder vil forstå: Jan Kleven er på mange måter en lokal og teknologifiksert variant av Nils Arne Eggen, treneren som bygde opp Rosenborg Ballklub til et fotballag av internasjonalt format. Da Eggen trakk seg tok det Rosenborg nesten 15 år å finne tilbake til seg selv, først måtte klubben vakle og søke en identitet på egen hånd, uten nestoren sin.
Kan Elotec overleve uten gründeren, oppfinneren og den daglige lederen? Begge barna til Kleven, datteren Nina og sønnen Kristian, jobber i bedriften. Heldigvis har de også nese for kvalitet og nyutvikling, lover en stolt far – Kristian for produkter og Nina innen strategisk forretningsdrift.
Kleven er optimist. Det står flere produkter i kø og det finnes stadig nye markeder Elotec kan komme seg inn på. Jan Kleven snakker om kameraer som kan se hvit røyk på hvit bakgrunn, og om radarteknologi som kan brukes i fengsels- og helsevesenet, om et tegneprogram det tok år og utvikle men som nå er klart, og som vil gjøre det lettere å plotte inn eksakt hvor en alarmsensor må være for best mulig effekt allerede på tegnestadiet («Da slipper vi det som skjedde i leiligheten din», sier Kleven), og om produkter Elotec står klare til å lansere i dag, men som publikum trolig ikke vil være klare for før om ti år.
Og så har sjefen for det hele lært den viktigste leksa: Det er ikke lenger slik at Elotec er best når det bare er Jan Kleven, sier han.
- Gründeren var nær ved å miste armen: Da oppsto ideen bak den potensielt livreddende maskinen (Ekstra)
