De mest forurensende bilene må betale mer for å kjøre inn til sentrale London. Endringen ble innført mandag, og er et forsøk på å redusere luftforurensingen i byen.
Dette blir verdens strengeste tiltak mot forurensende kjøretøy, ifølge London-ordfører Sadiq Khan. Det koster nå 10 pund (105 kroner) å kjøre biler som ikke oppfyller minst Euro 4-kravene inn til byen.
Dette kommer i tillegg til byens rushtidsavgift på 11,5 pund. Potensielt må man derfor betale 226 kroner for å kjøre inn i sentrale London.
Til sammenligning koster det inntil 59 kroner å passere bomringen i Oslo i rushtiden, og 45 kroner i Bergen.
Den nye avgiften kalles toksisitetsavgift, og pålegges både diesel- og bensinbiler registrert før 2006. Trafikkmyndighetene ber imidlertid alle som eier en bil registrert før 2008 om å sjekke om bilene er omfattet.
Den nye avgiften skal kreves inn i tidsrommet 07:00 til 18:00 på ukedager, og vare frem til den kommende ultralavutslippsonen i byen innføres. Denne er foreslått innført i april 2019, og vil hindre adgang for biler som ikke oppfyller Euro 6-kravene.
- Volvos kinesiske elbilfabrikk: Skal bli en av verdens mest miljøvennlige
Ønsker overgang til lavutslippsbiler
Målet med tiltakene er ikke bare å redusere luftforurensingen, men også å få bilistene til å velge biler med lavt utslipp.
Det er ventet at den nye avgiften vil føre til at 40 prosent av bilistene bytter ut bilene sine, og at kollektivtrafikken vil oppleve ti prosent økning i reisende.
I tillegg ber Kahn om at regjeringen innfører økt vrakpant for dieselbiler gjennom et eget dieselvrakpantfond. Det foreslås en utbetaling på 3500 pund (nær 37.000 kroner) for varebiler og minibusser, som skal bli kvitt 70.000 dieselkjøretøy, og en vrakpant på 2000 pund (21.000 kroner) for lavinnteksthusholdninger, som kan fjerne 130.000 biler fra veiene. I tillegg ønsker de at det utbetales 1000 pund (10.500 kroner) for å vrake eldre drosjer.
Ordføreren ønsker også at avgiftsfordeler som i dag fører til at folk velger dieselbiler fjernes.
På lang sikt har London som mål å bli en nullutslippsby innen 2050.
Byene påvirker
Londons nye avgift og uttalte ønsker om å aktivt fjerne eksisterende dieselbiler fra veiene, er et eksempel på hvordan store byer forsøker å påvirke bilindustrien.
Innen 2020 skal de 91 byene i storbynettverket C40 ha på plass egne klimatiltak som sørger for at de jobber for å oppnå målene i Paris-avtalen.
I en kommentar i Citymetric.com sier Mark Watts, administrerende direktør i C40, at bilindustrien ikke er spesielt glade for at byene tar en tydelig rolle.
.png){kind=logo}
– Da Erik Jonnaert, generalsekretær i den europeiske bilindustriforeningen ACEA advarte om at «det ser ut til at vi er på vei tilbake til middelalderen hvor byer definerte hvordan ting måtte gjøres», og i stedet ønsker en felles tilnærming til luftkvalitet i EU, tviler jeg på at det var fordi han håper på en EU-politikk som er strengere enn politikken til Paris og London, skriver Watts.
Til nå har det vært nasjonale myndigheter som i størst grad har pålagt bilindustrien krav, men så lenge byene kan innføre tiltak som straffer særlig dieselbiler, blir det mindre attraktivt å kjøpe dieselbiler.
Det kan gi dieselbilene lavere annenhåndsverdi, og usikkerhet fører til at flere velger bensinmotorer i stedet.
- Bilbeltepåminneren: Er det mulig å irritere de siste bilistene som dropper bilbelte akkurat nok til at de tar det på?
Salget av dieselbiler synker
Det er tydelig at europeiske bilkjøpere i større og større grad velger vekk diesel. I Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Spania har salget av dieselbiler falt det siste året.
Små biler har i mindre grad dieselmotorer, ettersom renseteknologien som kreves blir dyrere.
Forbrenningsmotoren generelt er under press. Storbritannia og Frankrike har allerede annonsert at de vil forby salg av biler med kun forbrenningsmotor fra 2040.
Det er også ventet at Kina, verdens største bilmarked, vil annonsere planer om et lignende forbud.
- Tysk avis: EU vil innføre krav om å produsere elbiler
Advarer mot dieselforbud
ACEA har sagt at europeisk bilindustri er villige til å gå med på 20 prosent reduksjon i CO2-utslippet fra 2021-nivå frem mot 2030. Samtidig advarer de om at et brått skifte vekk fra dieselmotorer vil gjøre det svært vanskelig å oppnå disse utslippskuttene.
Argumentet er at dieselmotorer slipper ut 15 til 20 prosent mindre CO2 enn tilsvarende bensinmotorer.
T&E, paraplyorganisasjonen for europeiske ideelle organisasjoner innen transport og klima, hevdet nylig i en rapport at dette bildet ikke stemmer. De hevder at deres livsløpsanalyse viser at dieselbiler i alt står for 9,3 prosent høyere CO2-utslipp når alt regnes med.
70 prosent av alle verdens person- og varebiler med dieselmotor selges for øvrig i Europa.
- Les flere artikler om motor.
