Fra å være en byrde av rapporteringskrav og byråkrati, blir det nå en driver for langsiktig konkurransekraft. EUs Omnibus-pakke, som kutter i ESG-reguleringene, har blitt tolket som en svekkelse av bærekraft. I virkeligheten er det en nødvendig justering: Vi er på vei fra et rigid compliance-regime til en mer målrettet og praktisk bærekraftsstrategi.
Bærekraft har gått fra å være et mål til å bli en industri i seg selv – med et voksende lag av revisjonskrav, sertifiseringer og komplekse klassifiseringer.
Store revisjonsselskaper har skapt et marked der selskaper tvinges til å rapportere på over 1000 ESG-datapunkter, ofte med minimal reell effekt. Dette har ført til at ledere har brukt mer tid på å krysse av i skjemaer enn på å bygge fremtidens selskaper.
EUs Omnibus-pakke søker å snu denne utviklingen. Rapportering forenkles, terskelen for hvilke selskaper som omfattes av reglene heves, og byrden på små og mellomstore bedrifter reduseres. Dette er ikke et signal om at bærekraft er på vei ut – tvert imot. Det er en erkjennelse av at den gamle tilnærmingen ikke fungerte.
Game design for fremtiden
De som vinner i usikre tider, er de som forstår hvordan spillereglene endres.
USAs Inflation Reduction Act (IRA) viste hvordan grønne subsidier og skatteinsentiver kan stimulere industriell utvikling. Selv om deler av IRA nå reverseres, har den allerede bidratt til en massiv oppskalering av fornybar energi og teknologiske investeringer.
Kina har lenge sett bærekraft som en strategisk nødvendighet snarere enn en regulatorisk byrde og dominerer nå batteriteknologi og solenergi. Singapore bruker reguleringer som en katalysator for kapital og innovasjon, snarere enn en administrativ sperre.
Europa står overfor et veivalg. Draghi-rapporten advarer om at kontinentet må investere 750–800 milliarder euro årlig for å opprettholde konkurranseevnen. Spørsmålet er ikke om vi skal satse på bærekraft, men hvordan vi bruker den for å skape fremtidens verdikjeder.
Vi må ikke sende verdiskapingen vår ut av landet
Bærekraft som industriell motor
Norge har en unik mulighet til å gjøre bærekraft til en konkurransefordel. Subsea-industrien har verdensledende teknologi, enorme mengder data og kompetanse til å skape nye løsninger for energi, ressurser og mat fra havet – tre områder verden vil trenge langt mer av i årene som kommer. Offshore vind, karbonfangst, havbunnsmineraler og bærekraftig havbruk er ikke fremtidsvisjoner – de er områder der norske selskaper allerede har en sterk posisjon.
Samtidig sitter Norge på en av verdens beste digitale infrastrukturer. Data som fellesgode handler ikke bare om teknologi, men om nødvendig effektivisering av våre velferdstjenester.
Smartere bruk av data i helsevesenet, energisystemene og offentlig sektor kan gi mer bærekraftige løsninger, bedre tjenester og økt produktivitet. Det handler ikke om flere rapporter, men om hvordan vi bygger et robust og effektivt samfunn i en mer krevende verden.
Bærekraft må være mer enn en festbrems
Bør inn i kjernevirksomheten
Bærekraft må flyttes ut av compliance-avdelingene og inn i kjernevirksomheten. Reguleringene må forenkles og standardiseres, slik at selskaper kan bruke ressursene sine på å skape verdi fremfor å fylle ut skjemaer.
Insentiver må stimulere utvikling av bærekraftige løsninger, ikke bare straffe de som ikke oppfyller detaljstyrte krav.
Samtidig må sosial bærekraft og selskapsstyring tas på alvor. Europa kan ikke bygge konkurransekraft uten å sørge for at omstillingen også skaper rettferdige arbeidsvilkår, inkluderende vekst og robuste selskaper som kan stå imot fremtidens kriser. Dette er ikke bare en teknologisk utfordring, men en strategisk omstilling av hvordan vi bygger økonomi og samfunn.
For Norge handler det om langt mer enn å overholde regelverk. Vi har ressursene, teknologien og kompetansen til å bli en global leder innen bærekraftig industri og innovasjon. Men da må vi tørre å spille det lange spillet.
Ledere som skaper spillbrettet
Bærekraft er ikke lenger en plikt – det er en plattform for verdiskaping. De selskapene som bruker ESG-reguleringene strategisk – til å drive ressursoptimalisering, utvikle nye markeder og bygge robuste verdikjeder – vil være de langsiktige vinnerne. Vi kan se på bærekraft som en overdimensjonert compliance-øvelse, eller vi bruker den til å designe vårt lange økonomiske spill.
De som ser det lange spillet, former reglene. De som bare følger dem, blir hengende etter.
Avinor-sjefen: Slik kan en flyreise oppleves i 2035
