Korallrev omtales ofte som havets regnskoger, fordi de huser et stort antall marine planter og dyr - over én million ulike arter. Blant disse er en fjerdedel av alle marine fiskearter. Kystsamfunn verden over benytter korallrev som kilde til mat og som inntektskilde i turistindustrien.
Korallrevene dekker i dag mindre enn én prosent av verdens havområder, men de har stor betydning for fiskeriene, for vern av kystområder, turisme og artsmangfold. Det blir stadig mer presserende å verne og bevare disse verdifulle naturområdene.
Mat og medisin
Korallrevene er en viktig proteinkilde for flere hundre millioner mennesker som ikke har andre proteinkilder. Revene kan i mange tilfeller også gi arbeidsplasser gjennom turisme, rekreasjon og fiske for eksport. Mange kystsamfunn har dette som eneste inntektskilde. Korallrev gir mange andre fordeler for oss mennesker, som for eksempel grunnlag for utvikling av medisiner. AZT, en medisin for mennesker med HIV, er basert på kjemikalier fra en korallrev-svamp i det Karibiske hav. Over halvparten av alle forskningsprosjekt på medisiner mot kreft fokuserer marine organismer.
Forskningsresultater tyder på at 58 prosent av verdens korallrev trues av menneskelige aktiviteter. Blant truslene er drivhuseffekten og bleking av koraller. Korallrev nær havoverflaten er svært følsomme for temperaturendringer. Når korallene utsettes for stress, som litt høyere temperatur enn vanlig, vil de ofte miste de mikroskopiske algene som lever i symbiose med korallene. Dette fører til at korallene blekner. Varer stresstilstanden ved, kan store korallområder dø ut.
Massedød
Siden 1979 er massedød av korallrev blitt stadig oftere rapportert. Det ser ut til at i perioder med langvarig og intens påvirkning av El Niño- fenomenet i Stillehavet kan temperaturen over store havområder stige flere grader og holde seg høy i mange uker. Den største massedøden av koraller som hittil er registrert skjedde i 1997-98, da opptil 90 prosent av korallrevene i deler av Det indiske hav ble ødelagt.
Det tar flere tiår å bygge korallrev opp igjen, noe som forutsetter at korallblekingen ikke fortsetter. Med økende drivhuseffekt, er imidlertid sannsynligheten for et varmere hav og fortsatt sterke El Niño-perioder stor. De fleste klimamodeller antyder at temperaturen ved overflaten i det Indiske hav sannsynligvis vil stige til et permanent El Niño-nivå i løpet av de neste 30-50 år. Et håp er at i det minste noen korallarter vil være i stand til å tilpasse seg høyere temperaturer.
Drepende fiske
De mest artsrike korallrevene finnes på Filippinene, Indonesia, Malaysia og Papua Ny Guinea, med mellom 500 -600 korallarter i hvert land.
I Indonesia trues 82 prosent av revene av ulovlig fiske med dynamitt. Dette er den mest ødeleggende formen for fiske. Eksplosiver kastes mot revene og eksploderer på vannoverflaten. Sjokk-bølgene fra eksplosjonen dreper nesten all fisk på revene og forårsaker store skader på korallene. En annen form for svært skadelig fiske foregår med blåsyre. Når man heller blåsyre i vannet, lammes fisken, og kan lett plukkes opp. Det meste av fisken vil livne til, og kan selges som levende, fargerik fisk til sushi-restauranter. Korallene tåler imidlertid i liten grad blåsyre og ødelegges.
Forskerne har funnet at 106 koralltyper i 54 land er plaget av sykdom. Store korallrevområder er borte i det Karibiske hav på grunn av dette.
I Nordsjøen er store deler av dypereliggende korallrev blitt knust av fiske etter bunnfisk med tunge bom-tråler.
Byutvikling og intensivt jordbruk produserer store mengder sedimenter, og kloakk som tømmes i sjøen. Masseturismens hotellbyer truer nettopp de korallrevene som lokker turistene.
Økonomisk potensial
Gjennom bedre forvaltning av korallrevene kan inntekter fra verdens 15 millioner dykkere være betydelig. Turisme bør være en positiv drivkraft.
For utviklingsland kan korallrev være en av de mest verdifulle ressursene og en permanent inntektskilde. Australia får inn mer fremmed valuta fra turistene som besøker Great Barrier Reef, enn de samlede inntekter fra alle Australias fiskerier. Mange lokalsamfunn har vist at de kan forvalte korallrev på en utmerket måte, noe som har ført til massiv produktivitetsøkning og svært tilfredse fiskere.
International Coral Reef Action Network (Icran), hvor Unep er en av partnerne, samler en rekke ulike aktiviteter for å redde korallrev. Blant annet gir Icran en samlet oversikt over og tilstanden til verdens korallrev, som er publisert i et korallrevatlas skrevet av World Monitoring Centre i Cambridge og Unep.
Unep har i tillegg etablert en egen korallrev-enhet som skal koordinere vernearbeidet gjennom FN. Den skal arbeide for bærekraftig turisme på korallrev, og er en av aktørene i FNs internasjonale år for økoturisme i 2002.
