Hvor verdifull blir fornybar strøm om 10 til 20 år? Det er kjernespørsmålet når det gjelder finanspolitikkutvalgets råd om å sette norsk havvindsatsing på vent.
Det er gode grunner til ikke å følge utvalgets havvindråd.
Dersom Norge skal nå sine klimamål, må vi øke produksjonen av fornybar energi og bruke tilgjengelig energi mer effektivt. Selv om den norske strømproduksjonen er fornybar, har vi fortsatt et stort forbruk av fossil energi i samfunnet.
Parisavtalen betyr storstilt elektrifisering, både direkte og via energibærere som hydrogen og ammoniakk.
Om man i løpet av de neste 10 til 20 årene skal fremskaffe den mengden fornybar energi som det er behov for, er havvind den eneste kilden som kan skaffe det som trengs med et relativt lavt konfliktnivå.
Alternativet er import
Å støtte startfasen av en slik utbygging er ikke å støtte enkeltaktører, slik finanspolitikkutvalget antyder, men å ha en bevisst energi- og industristrategi.
Finanspolitikkutvalget skriver følgende: «Staten bør ikke støtte utbyggingen av ulønnsom kraftproduksjon, men i stedet importere kraft til en lav pris når det blåser rundt oss. Samtidig bør det legges til rette for lønnsom, ikke-subsidiert, kraftproduksjon i Norge».
Vi trenger utenlandskabler dersom vi skal importere billig strøm fra landene rundt oss når det blåser der. Dersom vi velger å satse på import fra utlandet, kan vi ikke være sikre på at Norge alltid får billig utenlandsk vind- og solkraft. Vi kan også risikere å måtte kjøpe dyr strøm i perioder.
Kan ikke sammenligne med nedbetalt vannkraft
Enkelte snakker om prisen på nedbetalt vannkraft som referansepris. Men dersom vi skal bygge ut mer strømproduksjon, er det ikke dette vi må sammenligne med. Spørsmålet er hva det koster å bygge ut nå og hva som er teknisk, miljømessig og politisk mulig å gjøre.
Økt volum og industrialisering gir lavere kostnader. Det er ikke mange år siden landvind trengte subsidier. I dag er landvind en av de rimeligste energikildene.
I dag opererer vi fortsatt med prototyper innen flytende havvind. Dagens prisestimat for flytende havvind om fem til ti år er derfor svært usikre. Standardisering, innovasjoner, mer effektiv drift og vedlikehold og mer erfarne utbyggere og leverandører vil gi en kostnadsreduksjon. Hvor stor er det for tidlig å si.
Havvind og sol passer sammen
Finanspolitikkutvalget gjentar en gammel påstand om at vindforholdene i utpekte havvind-områder i Norge sammenfaller med vindforholdene på utpekte områder utenfor norsk sokkel. Det vil presse prisene ned når vår produksjon er høy og gjøre lønnsomheten for havvind enda lavere.
Det er en korrelasjon mellom vinden ulike steder i Nordsjøen. Men det er ikke slik at alle havvindparker i Nordsjøen produserer for fullt samtidig. Korrelasjonen på timesbasis mellom Sørvest D og Vestavind B er 0,34.
Lengre nord er korrelasjonen mot Sørlige Nordsjø enda lavere. Det er derfor ikke grunnlag for påstanden om at norsk havvind stor sett vil komme på toppen av andre Nordsjølands produksjon.
Vindressursene i Nordsjøen og langs Norskekysten er blant verdens beste. Havvindproduksjonen vil være størst i vinterhalvåret, når forbruket er størst. Havvind og sol er komplementære, og norsk havvind passer godt sammen med all solkraften som blir utbygd i Europa.
Oljen startet med stor risiko
Tidlig på 1970-tallet ble det fattet investeringsbeslutninger om utbygging av norske oljefelt med råoljepriser på mellom 3 og 5 dollar fatet.
Kostnadene eksploderte, og i 1978 diskuterte man om Statfjordfeltet ville være økonomisk lønnsomt.
Men så kom en sterk økning i oljeprisen i 1979, og Statfjord ble en pengemaskin.
Norsk petroleumsindustri ble bygget med mye politisk vilje og stor risiko. Det langsiktige økonomiske utbyttet for Norge har vært godt, takket være at oljeprisen ble mye høyere enn da de første investerings-beslutningene ble fattet. Mange innovasjoner er utviklet, og en stor norsk leverandørindustri er bygd opp.
Gir fra oss en viktig mulighet
I dag virker det som om det er mindre risikovilje, mindre tro på innovasjon og teknologiutvikling og mindre vilje til å satse.
Men utvikling foregår i stor fart andre steder. Tror vi at industrien vil kunne nå målet om å ta 10 prosent av det internasjonale havvindmarkedet om vi setter egen satsning på vent?
Hvis man ser på den historiske utviklingen i oljeprisen, kan man jo spørre seg hvordan fremtidig elektrisitetspris vil se ut. Hvor gode er våre estimater på framtidig strømpris?
Strømprisene kan forbli lave, og havvind kan gå med tap i mange år. Men havvind kan også bli lønnsomt og danne grunnlaget for norsk næringsutvikling. Finanspolitikkutvalgets råd om å sette havvind på pause, betyr derfor å gi fra seg en viktig mulighet.
Andre verdenskrig forsinker ny havvind
