Det er kun en drøy uke siden den tragiske ulykken der en ung mann mistet livet på en planovergang i Midtre Gauldal i Trøndelag.
– Det er forferdelig når slike hendelser skjer. Vi skal jobbe for å redusere ulykkene på planovergangene, sier Pål Buset, prosjektleder i Bane NOR.
I dag er det den internasjonale planovergangsdagen, og Bane NOR bruker anledningen til å fortelle om hvor i landet det er flest hendelser og nestenulykker, og informere om hva som er viktig å huske på når du skal krysse jernbanen.
I dag topper Nordby (ved Jessheim), Larvik, Tønsberg og Røros den lite hyggelige tabellen over planoverganger med flest regelbrudd og feil fra trafikantene.
Her gjøres det flest feil
På disse planovergangene har det skjedd flest hendelser og nestenulykker de siste fem årene (2017-21):
- Nordby planovergang, Hovedbanen (Viken)
- Larvik planovergang, Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark)
- Tønsberg planovergang, Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark)
- Røros stasjon, Rørosbanen (Trøndelag)
- Dal planovergang, Hovedbanen (Viken)
- Alnabru godsterminal, Hovedbanen (Oslo)
- Tynset planovergang, Rørosbanen (Innlandet)
- Kvål planovergang, Dovrebanen (Trøndelag)
- Mjøndalen planovergang, Sørlandsbanen (Viken)
- Rundkjøring Arna G, Bergensbanen (Vestland)
- Hamjern planovergang, Dovrebanen (Innlandet)
- Stjørdal stasjon, Nordlandsbanen (Trøndelag)
- Verdal planovergang, Nordlandsbanen (Trøndelag)
- Kråkstad planovergang, Østfoldbanen østre linje (Viken)
- Tomter planovergang, Østfoldbanen østre linje (Viken)
- Drømtorp planovergang, Østfoldbanen østre linje (Viken)
- Stokke planovergang, Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark)
- Braskereidfoss planovergang, Solørbanen (Innlandet)
- Finse planovergang, Bergensbanen (Vestland)
- Melhus stasjon, Dovrebanen (Trøndelag)
Ulykkene kunne vært unngått
Prosjektleder Pål Buset minner om at de fleste ulykkene kunne vært unngått.
– Det verste vi ser er når voksne tar med seg barn over planoverganger der bommen har gått ned og det blinker rødt lys. Vi må være rollemodeller for ungene og forklare dem at dette kan være farlig. Vi må tåle å vente noen ekstra minutter som fotgjenger eller bilist til toget har kjørt forbi, sier Buset.
Han sier at skilting, bommer, lys- og lydsignaler fra de sikrede anleggene gir tydelige beskjeder om når du kan krysse.
– De fleste hendelsene skjer på planoverganger med utstyr som tydelig varsler når toget kommer. Nå ber vi folk om hjelp til å følge reglene, og snakke med barna sine om det samme. Dessverre ser vi at mange går over mens de stirrer ned i mobilskjermen, eller har øretelefoner med musikk. Når du er ute i trafikken, må du være oppmerksom og bruke de sansene du har, sier prosjektlederen.
Mange hundre tonn i høy fart
Da jernbanen ble bygget ut var planovergangene løsningen som skulle sikre folk adgang og tilgjengelighet på tvers av sporene.
Siden den gang er det jobbet for å erstatte flest mulig av disse anleggene med såkalt planfri kryssing – der veien enten går over jernbanen i bru eller under skinnegangen. På 1950-tallet fantes det om lag 8600 planoverganger. I dag er tallet redusert til 3469 planoverganger.
1460 av disse er planoverganger uten veisikringsanlegg, altså såkalte usikrede planoverganger. Alle ligger ved private veier, og ved flere av de usikrede overgangene er det kun noen få passeringer i året. Her gjelder prinsippet om å stoppe, se og lytte.
– Kjører du bil, skal du stoppe bilen, skru av motoren og rulle ned vinduet for å lytte, sier Buset.
Toget kan holde langt over 100 kilometer i timen, det veier flerfoldige hundre tonn og kjører med metallhjul på metallskinner.
– Du trenger ingen grad i fysikk for å forstå at toget bruker fryktelig lang tid på å bremse og stoppe, og det kan heller ikke svinge unna, avslutter Buset.
