Foreløpig har den fått lite oppmerksomhet, men vi tror at høringen om en ny energimerkeordning er et av de viktigste signalene fra myndighetene når det gjelder energibruk i bygninger fram mot 2030. Høringsfristen er 4. oktober, med plan om innføring fra 1. januar 2025. Ordningen bør strammes betydelig opp i forhold til høringsforslaget.
Dagens energimerkeordning
Dagens energimerkeordning ble innført i 2010 og har bare gjennomgått mindre kosmetiske endringer siden den gang. Det var stor entusiasme da den i sin tid ble innført, og mange trodde den ville ha stor betydning for gjennomføring av energitiltak og forbedring av både eksisterende og nye bygg.
I dag er det relativt stor enighet i bransjen om at energimerking hittil har hatt begrenset effekt både på nye bygg og på tiltak i eksisterende bygg. Hovedgrunnene er at frivillige ordninger som Powerhouse, ZEB, FutureBuilt og Breeam-Nor har tatt over for dem som ønsker ambisiøse målsetninger for nye bygg.
For tiltak på eksisterende bygg pekes det på at de normerte beregningene i energimerkeordningen overhodet ikke stemmer med reelt målt energiforbruk.
Potensial for stor energisparing
Både energikommisjonen rapport, ZEN-rapport 50 fra Sintef og Skanska og ulike vedtak og direktiver fra EU peker på potensialet for store energibesparelser i bygningsmassen.
Flere ser nå også sammenhengen mellom energieffektivisering og et robust og kostnadseffektivt strømnett. Statnett har meldt at det allerede er fullt i strømnettet på Østlandet, og ny kapasitet ventes ikke før i 2035.
Samtidig som ny energimerking er på høring, utredes det også nye byggeforskrifter.
I tillegg er det ventet at EUs taksonomi-ordning for grønn finansiering av bygg skal revideres basert på endringen i energimerking og byggeforskrifter. En samlet byggebransje håper at disse regulatoriske virkemidlene vil samordnes både med hensyn til nivå og beregningsmetodikk.
I dag må et byggeprosjekt benytte tre ulike beregningsmetodikker for å tilfredsstille kravene. Hvis også utløsning av støtte og lån fra Enova, Husbanken og Kommunalbanken kan bruke samme metodikk og nivåer for krav, ser man konturene av et transparent, forståelig og forutsigbart virkemiddelapparat som kan utløse store energibesparelser før og etter 2030.
Må tenke langsiktig
For å transformere bygningsmassen i Norge og nå myndighetenes målsettinger, kreves en omfattende oppgradering av mange hundretusentalls bygg og investering på mange milliarder årlig.
Dette kan virke som en uoverkommelig oppgave, men allerede i dag brukes det ca. 200 milliarder årlig i oppussing og rehabilitering av bygg i Norge. Det er avgjørende at man har et langsiktig perspektiv på transformasjonen der man ikke bare ser fram mot 2030, men tenker både 10 til 20 og 25 år fram i tid.
Får man på plass et metodisk rammeverk basert på en fremtidsrettet energimerkeordning, vil det være mulig å skissere nivåer for både eksisterende og nye bygg og hvilken energiytelse de skal ha i 2030, 2040 og 2050. ZEN-rapport 50 er et eksempel på hvordan en slik langsiktig planlegging kan utføres.
Hva bør endres?
Det er gjort mye riktig i forslaget ved å ta vekk oppvarmingskarakter i energimerket og gå til vektet levert energi som beregningspunkt. Det er også foreslått endringer i skalaen der fokuset er på de mest energisløsende eksisterende byggene.
Det er meget viktig å få gjort noe med de dårligste byggene, men det er lite gjennomtenkt ikke å gi incentiver til de energimessig beste byggene i markedet. All erfaring tilsier at synliggjøring av energikarakter for de beste løsningene, det vil i disse tilfellene si nullenergi, plusshus og nullutslippsbygg, er de som vil drive utvikling teknologisk og løsningsmessig både på nye og eksisterende bygg. Dette kan enkelt oppnås ved å innføre en ekstra A+ karakter for plusshus.
Metodemessig «må» ny energimerkeordning basere seg på ny prNS3031:2024, som er det mest oppdaterte og teknisk beste underlaget for en ny ordning. Ny NS3031:2024 sendes ut på høring tidlig i oktober og skal etter planen publiseres i desember 2024.
Når det gjelder vektingsfaktorer ser det meste fornuftig ut, men det er vanskelig å se fornuften i å ha en vektingsfaktor på null for eksportert elektrisitet. Med en politisk vedtatt målsetting om 8 TWh ny solstrøm innen 2030 vil en vektingsfaktor som direkte straffer plusshus og lignende bygg, neppe være et incentiv for å nå denne målsetningen.
Et lite ønskescenario
For oss som har drevet med energiberegninger i bygg i en årrekke og har sett ulike ordninger og metodikk komme og gå, vil et drømmescenario være at en enkel energisimulering kan utløse:
1. Energimerking av bygget.
2. Sjekke om bygget tilfredsstiller byggeforskriftene.
3. Sjekke om bygget tilfredsstiller nye taksonomikrav.
4. Eventuelle tilskudd fra Enova, Husbanken og Kommunalbanken.
Alt dette kunne tenkes gjort kostnadseffektivt, ubyråkratisk og rettighetsbasert. Informasjonen bør ligge på å sikre digitale portaler som for eksempel Altinn. Data fra slike systemer kan også kryssjekkes mot for eksempel el-hub lokalt, regionalt og nasjonalt for å se om ønsket energi- og effektreduksjon oppnås.
Kostnaden ved å innføre helhetlige ordninger er, slik vi ser det, lav – og betydelig lavere enn dagens sprikende ordninger og metoder. Men det neste året er kritisk, da mange av disse ordningene og metodene er oppe til revisjon og endring, og det er kanskje fem til ti år til neste gang vi kan gjøre slike strukturelle endringer.
Energieffektivisering og lokal energiproduksjon er de mest lønnsomme og hurtigvirkende tiltakene for å nå målene om klimagassreduksjon, elektrifisering og forsyningssikkerhet. Politisk bør det også være mulig å få til langsiktig gjennomtenkte løsninger som ser lengre enn til neste stortingsvalg.
Slik kan vi utnytte strømnettet bedre
