Kombinert MR-skanner og strålekanon blir paradigmeskifte for kreftbehandling
Om få måneder kan tre danske sykehus følge med i sanntid under strålebehandling. Det betyr mer effektive stråledoser fordelt på færre behandlinger.
Når kreftpasienter skal få strålebehandling, skjer det vanligvis over et tidsrom på mange uker, der de daglig møter til poliklinisk behandling og får kreftsvulster bestrålt.
Behandlingen er tøff for kroppen, og hele forløpet er slitsomt.
Men nå gir en helt ny type stråleakselerator med innebygd MR-skanner håp om et bedre og raskere forløp for kreftpasienter med tumorer som kan bevege seg – for eksempel i lunger og den øvre delen av bukhulen.
Vanskelig å vite hvor tumoren er
I dag bruker man en såkalt lineær akselerator (linac) for å behandle kreftpasienter. Det er en effektiv behandling, men hvis den skal rettes mot vev som beveger seg inne i kroppen, er man nødt til å ta høyde for bevegelsen ved å bestråle et større område – og dermed øker man samtidig risikoen for å ødelegge friskt vev med strålingen.
Det er nettopp derfor at man strekker ut behandlingen over mange små doser i stedet for å gi alle dosene på én eller få ganger.
– Selv om vi benytter røntgen og skanninger for å se hvor tumoren er, er det alltid litt usikkert. Og hvis vi treffer feil, slik at bare én tumorcelle overlever, vil sykdommen komme tilbake. Derfor må vi treffe alt sammen med strålebehandlingen, forteller sjefsfysiker Brian Holch Kristensen i stråleterapien på Herlev Hospital.
Det er han og teamet hans av fysikere og ingeniører som sørger for at pasientene får den strålingen som legen har ordinert.
Harde puter holder på pasienten
Blant hjelpemidlene som brukes, er fiksering av pasientene på et leie med puter som er fylt med små kuler og luft. Deretter suger man ut lufta, slik at puten blir hard, og holder pasienten låst i en bestemt stilling. Deretter tar man bilder med røntgen eller CT-skanning for å finne ut hvor tumoren er.
Siden tumoren kan bevege seg i det bløte vevet, legger man inn en margin rundt svulsten når man skal gi strålebehandling, slik at man er sikker på å treffe alt sammen.
I tillegg kan det være vanskelig å se om en tumor har dannet utløpere, og dermed legger man også inn litt margin på grunn av det. Så dermed har man kanskje totalt lagt på 1– 1,5 cm margin utenfor tumoren som man skal treffe.
– Ulempen er, at man er nødt til å bestråle et større volum, og dermed behandler et for stort område, med økt risiko for komplikasjoner, forteller sykehusfysiker og sivilingeniør Sune Kristian Buhl.
Nytt apparat fjerner bindet for øynene
Her kommer den nye strålekanon med innebygd MR-skanner inn i bildet og gir helt nye muligheter innen kreftbehandlingen.
.png){kind=logo}
– Kombinasjonen av MR-skanneren og akseleratoren har en fantastisk diagnostisk verdi, siden vi hele tiden kan se hvor tumoren er mens vi stråler. Med den vanlige stråleakseleratoren har vi på en måte ‘bind for øynene’ mens den er i bruk, forklarer Brian Holch Kristensen.
Rigshospitalet og Herlev Sykehus er i disse dager i gang med installasjon av disse spesielle MR-strålemaskinene, eller MR-linacs, som man regner med å ta i bruk omkring 1. september. Odense Universitetshospital, OUH, installerte sin i vår, og er i gang med å teste den.
– Vi vil velge pasientgrupper der vi ganske raskt vil kunne komme i gang med å få erfaring med maskinen, men det kommer til å ta litt tid før vi kan kjøre med full aktivitet, fordi personalet også må få erfaring med teknologien. Vi er vant til MR-bilder ved diagnostisering, men ikke under behandling, sier Sune Kristian Buhl.
Paradigmeskifte i kreftbehandlingen
Det gjelder for eksempel kreft i bukspyttkjertelen, hvor man i dag egentlig ikke tilbyr strålebehandling, fordi man er redde for å ødelegge for mye friskt vev i bukhulen, for eksempel tarmer. For disse kreftpasientene håper man å kunne forbedre prognosen ved å bruke den nye maskinen.
Produsenten har nemlig også utviklet en egenskap som gjør at man kan markere tumoren og tegne en liten margin rundt den. Og så lenge tumoren er innenfor marginen, er strålekanonen aktiv. Men så snart tumoren har beveget seg ut av området, stopper maskinen, venter 30 sekunder og sjekker deretter om tumoren er tilbake. Er den det, gjenopptar maskinen behandlingen.
– Den aller største fordelen er at vi får mindre sikkerhetsmarginer rundt tumorene, så det er mindre risiko for bivirkninger på friskt vev. Og derfor kan vi tillate oss å gi høyere doser med færre behandlinger, sier Sune Kristian Buhl. – Noen ganger kommer det teknologier som påvirker hele behandlingen og mulighetene, og denne maskinen er et slikt paradigmeskifte.
‘Vanlige’ strålekanoner oppdateres også
Mens de vanlige strålekanonene er veldig åpne, og det er montert et vakkert kunstig loftsvindu med ‘utsikt’ til en blå himmel med hvite skyer med solstråler, vil den nye kombinerte skanneren og strålekanonen bli en ganske annerledes opplevelse. For pasientene kommer til å ligge i en tunnel, selv om det fremdeles blir et ‘overlys-vindu’.
– Til gjengjeld vil de vite at hvis de hoster, hvis magen er full eller blæren er full, så skjer det ikke noe. Det har vi fullstendig kontroll over, sier Brian Holch Kristensen.
I tillegg til den nye MR-linac-en er både Herlev Hospital og Rigshospitalet også i gang med å bytte ut de vanlige akseleratorene med nye og forbedrede modeller. For en rekke pasienter, for eksempel pasienter med brystkreft, vil både de nåværende og de nye strålekanonene være skikkelig gode, forsikrer sykehuset.
– Så vi kan berolige pasientene med at det er en grunn til at de havner i den nye MR-strålekanonen, og en grunn til at de ikke gjør det. Det kan hende at vi mener at de ikke har nytte av den, sier Brian Holch Kristensen.
Få studier peker på god effekt
Mens Region Hovedstaden har kjøpt sin MR-linac av den amerikanske bedriften Viewray – som fikk maskinen godkjent for 1,5 år siden, har OUH kjøpt sin av den svenske bedriften Elekta, som nettopp har fått sin maskin CE-godkjent.
Teknologien er fremdeles så ny at det bare finnes noen få studier hvor man har undersøkt effekten av behandling med MR-strålekanon.
På Herlev Hospital peker man likevel på en hollandsk undersøkelse hvor pasientene hadde en dårlig prognose. De som fikk behandling i den nye maskinen med svært høye stråledoser, hadde en veldig bra respons på det, og levde lenger enn man opprinnelig hadde anslått.
Krever mye opplæring
Så snart det er mulig, starter man en testfase med dukkepasienter som simulerer kreftpasienter, slik man sikrer at MR-strålekanonen er nøyaktig når man tar den i bruk på pasienter.
De tre danske sykehusene skal også gjennomføre en rekke studier og tester, og hjelpe hverandre med erfaringene sine, slik at man raskest mulig kan tilby behandlingen til flest mulig pasientgrupper.
– Det krever også mye ny opplæring for de ansatte. Først var det oss fysikere og ingeniører som har jobbet med maskinen. Nå flyttes dette videre fra den tekniske siden til det kliniske personalet med leger, radiografer og sykepleiere, sier Sune Kristian Buhl.
Nedenfor kan du se produsenten Viewrays egen video om MR-linac-teknologi.
