Et fullt utbygd anlegg kan ifølge gjeldende planer stå klart i 2029 og vil trolig koste mer enn fem milliarder kroner.
Selskapet som utvikler planene ved Espevik i Tysvær kommune, har tatt navnet Ecofisk; i manges øyne påfallende likt Ekofisk, Norges første gigantiske olje- og gassfelt i Nordsjøen. Ifølge daglig leder i Ecofisk, Bjørn Inge Staalesen, henspiller navnet mest på økologi og bærekraft.
– Vi tar mål av oss til å bygge et referanseanlegg når det gjelder bærekraftig lakseoppdrett på land, sier Staalesen, som understreker at under planleggingen blir det lagt vekt på biosikkerhet og fiskevelferd.
Prosjektet er av Fiskeridirektoratet tildelt konsesjon som gir tillatelse til å produsere totalt 40.000 tonn laks og 20 millioner smolt årlig.
Skal stoppe lakselus
Alt vann, som skal strømme gjennom anlegget, vil bli hentet på 80 meters dyp i Hervikfjorden. Ettersom oppdrettsanlegget ikke skal knyttes til noen ferskvannskilde, skal sjøvann, behandlet gjennom en osmoseprosess, bli til ferskvann. Dermed kan de nyklekkede lakselarvene få sitt rette oppvekstmiljø fram til de blir smolt og veier ca. 100 gram.
– Dersom vi skal oppnå målet om produksjon av høykvalitets-laks, må vi ha god kontroll på produksjonen. Første bud blir å sikre full kontroll med vannkvaliteten. Derfor tar vi alt vannet, som vi trenger, inn fra fjorden hvor forurensingen er minimal, sier Staalesen.
Før vannet slippes inn i oppdrettsanlegget skal det gjennomgå grundig rensing, først gjennom grove mekaniske filtre, deretter gjennom finere membranfilter og til sist avsalting ved omvendt osmose.
– Alt uønsket innhold i sjøvannet, som virus, lakselus og bakterier og giftalger, skal stoppes, sier Staalesen. Han er utdannet akvaingeniør og biolog med havbruk som spesialitet. I tillegg til ymse jobber innenfor oppdrettsnæringen og industrietableringer på land, har han ti års yrkeserfaring fra petroleumsindustrien subsea.
Protester i sin tid
Vannet fra fjorden skal sirkulere rundt i oppdrettsanlegget og må renses flere ganger i et såkalt RAS-system (recirculating aquaculture systems). Derfor må vannet gjennom biofilter hvor blant annet en bakteriekultur spiser opp næringsstoffer.
I snart 30 år har Amrock, som eies av entreprenørselskapet Veidekke, tatt ut stein og gjort den om til singel pukk og annet etterspurt byggemateriale. Nær 300 dekar er på denne måten blitt planert ut og ligger nå som en stor åpen byggetomt.
Da Amrock i sin tid ville sette i gang med steinbrudd i Espevik manglet det ikke protester. Rett over fjorden ligger den vesle og idylliske Borgøy, fødestedet til den legendariske maleren Lars Hertervig. Fra Borgøy malte han noen av sine mest berømte landskapsmalerier.
Opp gjennom årene har det versert mange ideer og forslag til hva steinbruddet kan få av etterbruk.
– Til landbasert fiskeoppdrett er dette velegnet. Her er blant annet anlagt en større dypvannskai, som vi kan benytte når slaktemoden fisk skal til slakteri og senere til markedet, sier Bjørn Staalesen og fortsetter:
Solkraft og tapt fisk
– Vi har også reparasjon av Hertervigs landskap i bakhodet når vi skal plastre dette såret. For å gjøre anlegget mest mulig bærekraftig, skal taket over fisketankene dekkes med solcellepaneler. På en god solskinnsdag kan vi være selvforsynt med strøm, sier Ecofisk-sjefen.
Men på det jevne må oppdrettsanlegget kjøpe strøm fra nettet. Egen kraftproduksjon skal spille sammen med nettet på smarte måter. Når hele anlegget er utbygd, vil det ha behov for ca. 20 MW. Til å drive første byggetrinn trengs ca. 10 MW. En tommelfingerregel er ifølge Staalesen at det går med mellom seks og åtte kWh per produsert kilo fisk.
– Hva er de største fordelene med å flytte oppdrettslaksen på land?
– Ved full kontroll på innholdet i vannet, som sirkulerer i anlegget, kan vi unngå angrep og skader fra lakselus, bakterier og giftalger. Dessuten unngår vi at laks rømmer. Tapsprosenten for norske matfiskanlegg i sjø ligger i dag på ca. 20, mens vårt mål er å komme ned på et par prosent, sier prosjektlederen.
Slam til biogass
Ifølge Ecofisks planer skal de samle opp slammet slik at det kan benyttes blant annet i biogassanlegg. Finpartiklede rester av organisk materiale og næringssalter skal slippes ut gjennom en tre kilometer lang rørledning for å få god innblanding i vannmassene i det store Boknafjord-bassenget.
Staalesen peker også på andre fordeler med lokalisering på land som rimeligere tilknytting til strømnettet og nærhet til offentlig vei.
Når første byggetrinn tas i bruk, blir det behov 20 personer i driften. Men fullt utbygd kan nær 100 personer få jobb her.
Landanlegget skal kjøpe befruktet lakserogn. Eggene skal de imidlertid klekke selv. Foreløpig er det ikke planer om å bygge eget slakteri.
Betydelige utfordringer knytter seg til logistikk og praktisk gode løsninger for flytting av smolt og fisk av ulik størrelse mellom oppdrettstanker og kar i anlegget.
– Her har vi ambisjoner om å komme fram til smarte løsninger ved å utnytte pumper, vannstrømmer og laksens egen evne til å svømme dit vi ønsker, sier Staalesen.
En av de største leverandørene av utstyr til oppdrettsnæringen, Akva Group, er med på eiersiden i Ecofisk. Blant andre medeiere er tidligere fiskeriminister Svein Munkejord, datagründer Jakob Hatteland og Bjørn Apeland. Apeland solgte for et par år siden sitt selskap Steinsvik, som også utvikler og selger utstyr til oppdrettsnæringen. Kjøper av aksjene i Steinsvik var det Witzøe-eide selskapet Kverva.
Denne artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 5/2021.
