STAVANGER: Det er gått 26 år siden Rogalandsforskningen, nå Iris (International Research Institute of Stavanger) fikk en storartet gave fra Norske Shell – Ullrigg.
Et komplett boreanlegg i full størrelse. Målet var å utvikle bore- og brønnteknologi som kunne heve standarden på bore- og brønnoperasjonene, samt bedre instrumenteringen og dermed forståelsen for belastninger og utfordringer ved slike operasjoner.
Norske krav
En av de fremste faktorene for å få fram ny boreteknologi har vært de tekniske utfordringene på norsk sokkel.
Kravene i lovgivningen om at det skal utvinnes mest mulig fra reservoarene, at boredekket skal være ubemannet og andre helse-, miljø- og sikkerhetskrav har bidratt til at det har vært stor aktivitet knyttet til Ullrigg.
Sammen med flerfaselaboratoriet ved Sintef, gitt av ExxonMobil, har Ullrigg sørget for at norsk sokkel i dag har verdens høyeste utvinningsgrad for olje og gass.
Et typisk eksempel på hva som først ble prøvd ut på Ullrigg var horisontale flergrensbrønner. Noe som har sikret at det er mulig å ta store mengder olje fra Troll-feltet.
Viktig finansiering
– Mye av disse store investeringene skyldes den politikken som ble fulgt på 1980-tallet da vi hadde goodwillordningene. Da måtte oljeselskapene bruke en viss sum til å investere i norsk teknologi. Det sikret både utstyr og oppdrag til norsk forskning. Det er dette norsk leverandørindustri og ikke minst statskassen lever av i dag, forteller administrerende direktør Anna Aabø ved Iris.
Ullrigg viser hvordan boreteknologien har endret seg i løpet av de siste 25 årene. Den har to borehytter.
Den eldste er fra 1983. Her styres alt manuelt eller med hydraulikk. Selve borestrengen holdes og bremses med manuell kraft.
Den nye borehytta har installert moderne stoler med full datatilgang, og borestrengen styres med en joystick.
Inn i det 20. århundre
Siste steg er mer automatisk boring basert på bruk av kalmanfilter og multivariabel reguleringsteknikk. Systemet anbefaler overfor drilleren hva han må gjøre for å kjøre boret.
– Vi kunne selvfølgelig ha laget dette helt automatisk hvor systemet selv foretar styringen, men det vil være en for stor omveltning for mannskapene og vil skape uro. Men høyst sannsynlig kan vi komme lenger når nintendogenerasjonen inntar arbeidsplassene offshore, sier Aabø.
Nylig har Ullrigg fått installert en ny topdrive for borestrengen, dvs. at maskinen som driver borestrengen er hengt opp i boretårnet.
– Fordelen med topdrive er at det er lettere å kontrollere dreiemomentet og torsjonen når vi driver retningsbestemt boring, forteller Oddvar Skjæveland som leder arbeidet med Ullrigg ved Iris.
Høye temperaturer og trykk
En av de større oppgavene som nå skal utprøves ved Ullrigg er boring for geotermiske energi. Det er ofte lange brønner som går dypt ned i grunnen. Jo høyere temperatur, desto med energi vil det være mulig å hente ut.
Derfor forberedes nå et testsenter for utstyr som kan klare omgivelser med 1500 bar trykk og 250 0C. I Norge er dette foreløpig bare aktuelt på Victoria-feltet.
Nå forberedes et prosjekt i samarbeid med ConocoPhillips.
– Målet er å øke utvinningsgraden fra dagens mål på 47 prosent. Det krever både nye brønner og ny teknologi. Målet er å komme fram til en pilot som kan testes ut på Ekofisk, sier Aabø.
