Regjeringen har besluttet at Forsvaret hever sin beredskap, og går over til en ny fase i sitt planverk fra 1. november.
«Faseskifte» er betegnelsen på beslutningen om å gå over til et nytt nivå i Forsvarets operative planverk. Det vil påvirke aktiviteten for alle forsvarsansatte og vernepliktige.
– Vi er forberedt på at dette er en situasjon som kan vare i minst et år. Forsvarets aller viktigste oppgave er å bevare vår fred og sikkerhet, og å hindre konflikt. For å løse denne oppgaven må vi tilpasse vår aktivitet etter situasjonen vi til enhver tid står i. Det gjør vi nå gjennom å omprioritere deler av våre planlagte aktiviteter for å styrke vår beredskap, vår operative evne og vår utholdenhet, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen på en pressekonferanse sammen med statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Bjørn Arild Gram mandag.
Støre understreket samtidig at det ikke er noe som har skjedd det siste døgn eller siste dagene som er bakgrunnen for at de trapper opp beredskapen nå.
– Det er summen over tid, og det er naturlig at vi gjør det kjent for alle som jobber i Forsvaret og for offentligheten at vi gjør dette. Det er også et viktig signal for dem som følger med oss og kan bidra til å heve terskelen, sa statsministeren.
Omprioriteringer
Kristoffersen sa at de gjør ytterligere grep blant for å være mest mulig klar og i stand til å avdekke sammensatte trusler i tett samarbeid med sivile ressurser.
Omprioritering av aktivitet og ressurser vil blant annet si at enkelte øvelser kanselleres og at enkelte anskaffelser og byggeprosjekter utsettes, mens andre forseres. Den økte beredskapen vil blant annet vises ved mer patruljering til sjøs, og det innføres nye rotasjonsordninger i Sjøforsvaret. Annen mindre relevant aktivitet vil det nødvendigvis bli mindre av.
Det vil også være behov for å trekke på ressurser fra Heimevernet.
– Det er ikke alt som gjøres som synes, og det er ikke alt vi kan snakke åpent om. Forsvaret har god oversikt over situasjonen, og vi setter nå Forsvaret i stand til å stå i situasjonen over tid, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram på pressekonferansen.
«Sikkerhetspolitisk utsatt situasjon»
Støre beskriver nivået vi nå befinner oss på som en «sikkerhetspolitisk utsatt situasjon». Han viser til hvordan man kunne se en anmassing av militære styrker langs grenser til Ukraina i månedene før invasjonen, og poengterer at det ikke finnes noe lignende langs grensen til Norge.
– Men det gjør at grensene for når vi er inne i en ny situasjon er uklare. Det er snakk om hybride hendelser for å skape usikkerhet, gjennom fornektbare situasjoner, hvor det er vanskelig å fastslå hvem som står bak, sier han, og viser blant annet til de ukjente dronene som er observert på sokkelen og ved annen kritisk infrastruktur.
Han understreker at det er et planverk som krever diskresjon, og at det er vanskelig å dele detaljer. Han tror likevel ikke det er noe folk vil merke i dagliglivet i særlig grad, ettersom det er snakk om militære prioriteringer.
– Men dette er likevel snakk om en distinkt overgang, når vi nå går over til et nytt nivå. Dette kunne vært en beslutning som forsvarssjefen kommuniserte til sine medarbeidere i Forsvaret, men regjeringen mener det er viktig at vi formidler til folket hva dette betyr, understreker statsministeren.
Det såkalte faseskiftet beskrives som en fullmakt til Forsvaret til å gjøre de prioriteringene som er best spisset for den situasjonen vi er i nå.
Planverket vi har nå, ble innført etter annekteringen av Krym i 2014. Forsvarssjefen påpeker at det ikke er tatt i bruk på den måten som gjøres nå siden den gang.
– Går vi lenger tilbake, under den kalde krigen, er det vanskelig å sammenligne beredskapsnivået vi har nå og hva vi hadde den gang, sier Kristoffersen.
Verken forsvarssjefen eller Støre vil svare på om Forsvaret nå er på nest nederste nivå i dette planverket, eller om det allerede er gjennomført faseskifter for å øke beredskapsnivået i Norge. Ei heller vil de gi detaljer på antall nivåer som finnes.
Holder F-35 «hjemme»
Faseskiftet vil også innebære endringer i prioriteringene til Forsvaret. Som eksempel trekker forsvarssjefen frem at de konkret har avbrutt en testflyvning av F-35 i USA, for å ha nok F-35-fly her hjemme i Norge.
De ser også på om det finnes muligheter for å fremskynde P8-flyenes første operative evne (IOC), som egentlig er planlagt til sommeren neste år.
Kompetanseheving, som skal sørge for flere befal og offiserer, vil være sentralt. Kansellering av øvelser kan også bli aktuelt, sier Kristoffersen, og viser til at det handler om å omprioritere for å kunne stå i denne situasjonen over tid.
Forsvaret har fra før også et betydelig antall mannskap i Storbritannia for å bistå i treningen av ukrainsk personell.
Mer utsatt
– Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår. Det er ingen indikasjoner på at Russland vil utvide sin krigføring til andre land, men den økte spenningen gjør at vi er mer utsatte for både trusler, etterretning og påvirkning. Det gjør det nødvendig for alle Nato-land å være mer på vakt, også Norge, sa statsminister Jonas Gahr Støre.
Han påpekte at ukrainske styrker har tatt tilbake store landområder, og at dette gjør at det russiske regimet tyr til andre midler som terrorbombing av sivile og målrettede angrep mot kraftforsyning. Han sa også at de ser klare tegn til at Russland ønsker å snu oppmerksomheten vekk fra slagmarken, med ulike etterretnings- og påvirkningsoperasjoner som er egnet til å skape frykt.
Det har den siste tiden blitt stilt spørsmålstegn ved norsk droneberedskap. Nils Håheim-Saers, flytryggingsleder for droner i forskningsinstituttet Norce, etterlyser eksempelvis ett bestemt teknologigrep fra myndighetene som han mener kan gjennomføres på 14 dager.
På pressekonferansen fortalte Støre at det er rettet høy oppmerksomhet mot droneproblematikken. Han nevnte økt patruljering til havs og montering av sensorer på plattformer, i tillegg til "en del" andre tiltak som myndighetene ikke kan gå ut med.
