Bransjen fortviler over at kjøletårn igjen er i søkelyset for legionellasmitte.
Daglig leder Erik Pilgaard i Ventilasjons- og rørentreprenørenes forening (VRF) mener bransjen og myndighetene må sette seg sammen for å utarbeide konkrete tiltak for å fjerne smittekildene.
Han påpeker at service- og vedlikeholdsrutinene hos eiere av kjøletårn varierer sterkt. Derfor er det vanskelig for en leverandør å garantere smittefrihet i hele anleggets levetid.
Veiledning - ikke krav
Etter legionellasmitten i Stavanger i 2001, ble det rettet kraftig skyts mot kjøletrån og vedlikeholdsrutiner. Mengder av veiledninger og artikler ble skrevet.
Statens bygningstekniske etat laget i 2003 et faktahefte "Inneklima og legionella" med veiledning og anbefalinger til tekniske installsjoner.
Folkehelseinstituttet har laget: ”Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg”.
- Denne gir god og nyttig informasjon, men dette er en anbefaling, ikke krav, påpeker Pilgaard.
Kontroll
Han sier at bransjen ser det som en klar oppgave at ventilasjonsbransjen og myndighetene må fastsette minimumskrav for service- og vedlikehold av VVS-anlegg som alle må følge.
- I tillegg må Statens Helsetilsyn kontrollere at kommunene har registrert samtlige kjøletårn i Norge. Anleggseierne må løpende vurdere utskifting av sine kjøletårn basert på økonomiske og samfunnsmessige vurderinger. Ansvaret for liv og helse må være i fokus, sier Erik Pilgaard.
Lukket system
Lukkede tørrkjølere kan erstatte kjøletårn. Prinsippet for tørrkjølere er det samme som en radiator i motorrommet på en bil. Vann blandet med frostvæske pumpes gjennom ”radiatoren” i et lukket system og vifter blåser luft gjennom ”radiatoren” for å kjøle vannet.
- Vi tror anleggseiere i økende grad vil velge dette alternativet, når de vurder ansvaret og kompleksiteten knyttet til å ha full smittekontroll, sier Erik Pilgaard.
Forstøvet vann
Mange frykter nå smitte av legionella. VRF understreker at legionellasmitte skjer ved innånding av forstøvet vann som er infisert av bakterien.
For legfolk er det vanskelig å skille mellom kjøletårn som resulterer i vannstøv i luften og annen teknologi/enheter, som ikke innebærer noen risiko.
Alle kjøletårn skal i prinsippet være registrert i hver kommune, og Pilgaard anbefaler folk som er engstelige å ta kontakt med helsemyndighetene i den kommunen de bor.
Enkelte har blitt skeptiske til alle typer ventilasjonsanlegg og annen teknologi som anvender vannbåren varme. Pilgaard understreker i en pressemelding at det ikke er noen risiko knyttet til ventilasjonsanlegg eller oppvarmingssystemer med lukkede vannkretser.
