Hurdalsplattformen har i seg mye industriell tenking. Det er ikke overraskende siden vår in- dustrielle «legacy» i stor grad er bygget på industri-virksomheter (for eksempel Hydro, Yara, Equinor, Elkem) som eksporterte (generiske) varer i et globalt marked (for eksempel olje, gass, aluminium, gjødsel og fisk) hvor prisene er gitt.
I denne rollen er norske produsenter henvist til pristakerrollen, hvor kostnadseffektivitet er et viktig konkurransevåpen. Rikelig tilgang på billig strøm har vært viktig for norsk industri. Men dette er ikke fremtiden.
Det som tok oss dit vi er i dag, er ikke det samme som vil ta oss dit vi trenger å være i fremtiden.
Omstillingen av Norge, som blant annet inkluderer mindre oljeavhengighet, økt tjenestesektor, økt bærekraft og økt digitalisering, tilsier at tiden er perfekt for å vie verdiskaping for kundene større oppmerksomhet – en type verdiskaping som utløser økt etterspørsel, økt betalingsvilje og redusert priselastisitet.
Nytt konkurransefortrinn
Mye endrer seg når varer eller tjenester kan bli digitalisert. Bøker og aviser leser vi på Kindle eller Ipad. Møter og forelesninger skjer mer gjennom Teams eller Zoom. Klokker er omdefinert fra mekaniske tidsmålere til digitale helsemålere. Tesla, verdens mest verdifulle bilprodusent, er beskrevet som en Ipad på hjul. La oss se på bilbransjen.
I bilbransjen er ikke konkurransefortrinnet lenger produksjon av mer avanserte og energieffektive bensin- eller dieselmotorer. I dag ligger konkurransefortrinnet i høyteknologiske løsninger, avansert software, kunstig intelligens (AI/KI), sensorer og kamera som tolker omgivelsene for autonom kjøring. Fossilt brensel er erstattet med fornybar energi.
Markeder kan skapes
For å heie på fremtiden, skapte vi i Norge elbilmarkedet i et samarbeid mellom staten og innbyggerne gjennom generøse incentiver. Nybilsalget er på vei mot 100 prosent elbil innen 2. kvartal 2022. Dette viser at markeder, som teknologi, kan bli skapt og at vi kan ta en posisjon.
Det er tre læringspunkter fra elbilmarkedet, utover bærekraft, som har betydning for hvordan vi kan tenke på overgangen fra analog industri til digitale tjenester.
For det første kan en kunde velge å kjøpe, lease, leie eller ganske enkelt bare ha tilgang på en bil gjennom Uber, Hyre, eller Bildeleringen. Bil som en transporttjeneste – mobility as a services (MaaS) – har vokst frem som et reelt alternativ til å eie. Programvare som en tjeneste er et annet eksempel på va man kan gjøre fremfor å eie.
For det andre er moderne biler datamaskiner på hjul med innebygde sensorer, kameraer som gjør autonom kjøring og parkeringsassistanse mulig. Slik blir bilen en kunnskapsintensiv, digital transporttjeneste. Internet of Things (IoT) kan gjøre de fleste analoge produkter smarte ved å knytte dem til internett. Da blir de en tjeneste.
For det tredje kan man via sensorer, kamera, kunstig intelligens og 5G fange og behandle store mengder data om bilen og sjåføren i sanntid. Dette er bruksdata som produsentene kan bruke til preventivt vedlikehold, selge til forsikringsselskaper eller bruke til innovasjoner. Virksomheter som en AI-fabrikk bygget på big data er i dag en del av flere næringer.
Verden står ikke stille
I 2010 var listen over verdens ti mest verdifulle selskaper dominert av kapital-tunge industrivirksomheter med mange ansatte. Bedriftskunder var målgruppen (B2B). I 2021 – ti år senere – er ni av ti virksomheter på den samme listen kapital-lette digitale tjenesteytende virksom- heter med få ansatte. Sluttkunder er målgruppen (B2C). En spennende animasjon av denne utviklingen finner du her.
På ti år har verdens mest verdifulle virksomheter gått fra produksjon av varer til produksjon av kunnskapsintensive digitale tjenester. På ti år har verden gått fra verdiskaping basert på råvarer til verdiskaping basert på data om sluttkunder. Hva vil de neste ti årene by på? Følgende to prediksjoner virker trygge:
-
Norske virksomheter vil med digitalisering, KI, IoT og 5G utvikle seg fra B2B til B2B2C for å nyttiggjøre seg av kunde- og bruksdata i verdiskapingen.
-
Med AI-fabrikker som fundament vil fremtidens næringsliv i større grad være bygget på kunnskapsintensive digitale tjenester.
