– I 2017 skjedde det et taktskifte. Statnett forutså ikke dette, selv om det var et resultat av en villet utvikling, slo riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fast.
Han la tirsdag fram en kritisk rapport om kapasiteten i strømnettet. Kort fortalt: Det er fullt. Hovedproblemet er ikke penger, men tid. Investeringer kommer for sent, og saksbehandlingen går for sakte, ifølge Riksrevisjonen.
– Hvorfor havnet vi bakpå, spør Schjøtt-Pedersen.
Ønsket vindkraft og datasenter
Mye kan forklares ved at verden så ganske annerledes ut i 2017.
I 2017 var vindkraft populært. Datasenter også. Og kraft fra land til sokkelen.
De rødgrønne hadde vedtatt grønne sertifikater. Frp gjorde avskrivningsreglene snillere. Begge deler skulle gjøre vindkraft lønnsomt.
Finansminister Siv Jensen (Frp) kuttet i el-avgiften for for å trekke datasentre til Norge. Da het det kompetansearbeidsplasser. Nå heter det kattevideoer.
Fryktet billig strøm
I 2017 var man ikke redd for å gå tom for kraft. Man var redd for det motsatte: At strømmen var så billig at det ikke lønte seg å vedlikeholde kraftverkene.
Strøm ville bli som bredbånd, ble det sagt: Man kom til å betale et abonnement for fri bruk.
I 2017 hadde strøm vært rimelig i mange år, uten at det ble bygget mye ny industri. Statnett mottok tre søknader om nytt forbruk dette året.
Heller ikke departementet ble rent ned av selskaper med byggeplaner, ifølge en på innsiden. Statnett skrudde ned investeringsnivået sitt og spådde mer nedgang om fem år.
Ingen spurte om nett
I 2017 var Terje Søviknes (Frp) energiminister. Han mottok, etter dagens standard, få spørsmål fra Stortinget. Ingen av dem handlet om nett.
Det nærmeste var et spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) om en bonde som opplevde for lav spenning.
Ulf Leirstein fra Frp lurte på om de nye utenlandskablene ville øke strømprisen. Søviknes svarte at man forventet lave priser også med flere kabler.
Debatten om elektrifisering handlet mye om elbil. En full-elektrisk bilpark ville kreve 7 TWh. NVE forsikret om at det var «innenfor det vårt kraftsystem kan produsere, både på kort og lang sikt».
Vindkraft var løsningen
For i 2017 hadde vi ikke Chat GPT eller hyperskala datasenter. Ingen gigaprosjekter innen batterier eller hydrogen. Regjeringen ventet at kraftforbruket på sokkelen skulle nå toppen i 2023.
I den grad politikerne etterspurte mer kraftnett, var det fordi det skulle bygges vindkraft. Godkjente vindprosjekter lå klare. Straks det ble lønnsomt, ville det komme en vindkraftboom.
Derfor hadde man heller ikke så høye skuldre for kraftbalansen.
Motvinden kommer
Boomen kom. Billigere turbiner og bedre skatteordninger gjorde vindkraft lønnsomt i 2017/2018.
I takt med at turbinbladene sveipet inn over landet, økte motvinden.
– Jeg tror det kan bli Altaelva en gang til, advarte Statnett-styreleder Jon Fredrik Baksaas i desember 2018.
Han fikk rett.
I april 2019 – på Kjetil Lunds første dag som direktør – pekte NVE ut 13 områder som egnet for vindkraft. Motstanden eksploderte. Siden har det ikke blitt godkjent et eneste vindkraftverk i Norge.
Skadeskutt av monstermaster?
Så kom det grønne skiftet. Ifølge Statnett-sjef Hilde Tonne skjedde det i november 2019. Antallet søknader gikk fra fire i året til over 120.
Det var hydrogen, batteri, tradisjonell industri – og datasenter i en skala man ikke hadde forutsett. Samtidig startet elektrifiseringen av sokkelen.
Nettet ble fullt på rekordtid.
Nå tar Statnett selvkritikk og sier at det var tegn i 2017 på at noe var i gjære. Både i form av politiske ønsker og henvendelser fra næringslivet.
Men samtidig som politikerne ønsket seg ny industri, hadde både de og Statnett Hardanger-aksjonene mot «monstermaster» friskt i minne. Det var ikke særlig appetitt på å dra på med ekstra master og høyere nettleie.
Ber om tidsfrister
Riksrevisjonen peker også på at nettselskapenes tilbakemeldinger ikke sto i forhold til hvor mye behovet økte.
Også NVE får passet påskrevet: De starter saksbehandlingen for sent og bruker for lang tid, ifølge Riksrevisjonen.
De anbefaler at regjeringen innfører tidsfrister i saksbehandlingen. Det er ikke radikalt når det tar opptil 15 år å bygge nytt nett.
De anbefaler også at flere får betinget konsesjon til å gå videre med planene, selv om de ikke kan garantere oppstart.
Bør få bytte gamle linjer
Tirsdag morgen varslet Ap at de vil droppe kravet om kvalitetssikring av nye, store kraftledninger (som uansett skal gjennom grundige prosesser).
Det er fint, men her er det mer å hente:
Nettselskapene bør kunne bytte ut eller oppgradere trafoer og kraftlinjer uten lange prosesser. Det har vært diskutert lenge.
«Alle» er også enige om at det bør koste å stå i nettkø. Trolig står noen i kø flere steder. Noen prosjekter vil aldri komme lenger enn til powerpoint, men tar likevel opp plass i køen.
Det er også gratis å ombestemme seg: Fiskeindustrien på Senja har i årevis krevd mer nettkapasitet. Nylig fikk nettselskapet ja, men nå er det ingen selskaper som melder seg.
Å være i forkant vil øke nettleia
Schjøtt-Pedersen sier at han ble overrasket over hvor mye dokumentasjon som kreves for å bygge nett. Han mener Statnett heller må ta utgangspunkt i prognoser og være i forkant.
Det vil bli dyrt: Prognosene viser en gigantisk forbruksvekst, særlig innen hydrogen/ammoniakk og datasenter. Men noen kommer til å trekke seg fordi ventetida blir for lang. Andre planer var urealistiske fra start.
Skal man ødelegge natur og øke nettleia basert på dette?
Om ti år kan Statnett få kritikk uansett: Enten fordi de har bygget for lite, eller fordi de bygget nett unødvendig.
Tordner mot strømpolitikken: – Rett og slett ikke plass
