Flere har dessverre gått hardt ut mot en erstatning av disse to kablene, før det i det hele tatt foreligger en konsekvensutredning.
Det offentlige ordskiftet om utenlandskablene har de siste årene hovedsakelig dreid seg om hvorvidt de gjør at Norge importerer høyere strømpriser fra andre land. Debatten har handlet langt mindre om rollen kablene spiller for forsyningssikkerheten på strøm i Norge.
Det er stadig viktigere etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022. De siste årene har det vært flere tilfeller av mistenkelige brudd og skader på sjøkabler i Østersjøen. Den mest kjente rammet gassrørledningene Nord Stream 1 og 2, som går mellom Russland og Tyskland, høsten 2022.
Måtte importere i 2019
Kraft- og kommunikasjonskabler har trolig også blitt utsatt for sabotasje. I julen ble det iverksatt etterforskning etter at det ble oppdaget at kraftkabelen Estlink 2 mellom Finland og Estland var ødelagt. Noe liknende kan også komme til å skje hos oss.
Vi i vinterlandet Norge, som i stor grad varmer husene våre med strøm, er spesielt sårbare for slike hendelser. Hvis vi etter en periode med lite nedbør skulle oppleve en lengre kuldeperiode, vil vi være helt avhengige av kraftimport for å ha nok strøm.
Sist dette skjedde var i 2019. Da importerte Norge mer strøm enn vi eksporterte.
Skagerak 1 og 2 er to av fire strømforbindelser vi har til Danmark, og de har vært i drift i snart 50 år. Med en samlet kapasitet på 500 WM, utgjør de kun en liten andel av den totale overføringskapasiteten til Norges utenlandsforbindelser, som er på rundt 9000 MW.
Gir større avkastning på vannkraften
Fordelene ved å erstatte Skagerak 1 og 2 vil trolig veie opp for ulempene. For det første gir forbindelsene et bidrag til forsyningssikkerhet, og til at Norge kan håndtere tørrår og sikre at sabotasje på anlegg ikke utløser systemsvikt.
For det andre gir kablene oss som fellesskap større avkastning på vannkraften. Vi kan importere vindkraft billig når det er mye vind i Danmark og selge vannkraften vår dyrt når danskene har lite vind.
Inntektene tilbakeføres til fellesskapet i form av skatter og avgifter, og gjennom det offentlige eierskapet til vannkraften. I tillegg gir kraftutvekslingen inntekter som Statnett bruker til å redusere nettleien for norske forbrukere.
Kan forbli som i dag
For det tredje er samarbeid om kabler en forutsetning for å nå klimamålene. Når strømmen kan sendes på tvers av landegrensene, kan fornybar energi produsert i ett land bidra til å redusere bruken av gass- eller kullkraft i et annet. Dermed blir også klimagassutslippene lavere.
Den største ulempen ved å erstatte Skagerak-kablene er at det kan føre til at strømprisene i Sør-Norge øker litt, særlig i prisområdet , som er der kablene går fra. Men dette vil bare kunne skje dersom kapasiteten på kablene økes. Hvis kapasiteten forblir som i dag, vil effekten på strømprisene av disse to kablene også forbli som i dag.
Heldigvis er det uansett gode muligheter for å kompensere for økte strømpriser. Det blir gjort allerede i dag gjennom strømstøtteordningen. Innen oktober skal det ifølge regjeringens planer også bli gjort gjennom en Norgespris, der alle husholdninger og fritidsboliger vil få tilbud om strøm til en fastpris på 40 øre per kilowattime.
Bør tenke oss grundig om
Tett samarbeid med Europa er viktigere enn noen gang for vår energisikkerhet. Vi lever i en urolig tid, med fare for handelskrig og sabotasje mot kraftforsyningen.
.png){kind=logo}
Vi bør derfor tenke oss grundig om før vi kutter noen av strømkablene våre. Kraftutveksling er sikkerhetspolitikk, og når verden rundt oss er slik den er nå, blir kraftkablenes rolle i å opprettholde norsk energisikkerhet stadig viktigere.
Vil stoppe elektrifiseringa av Melkøya
