Ifølge myten er det sosialdemokratiske Norge preget av likhetstankegang og små forskjeller mellom topp og bunn i samfunnet.
Men forskjellene er der.
De er bare ikke så synlige for folk flest. Ifølge sentrale samfunnsvitere har Norge tydelige klasseforskjeller.
Går i arv
– I forhold til for eksempel Storbritannia er ikke Norge et klassesamfunn, men ser vi litt nøyere etter finner vi markante klasseforskjeller i Norge, sier Kristen Ringdal, professor i sosiologi ved NTNU.
Han peker på flere eksempler.
– Forskjellene er synlige på flere områder, spesielt innen utdanning. Spesielt innen statusprofesjoner som medisin og jus går yrkene i arv. Det gjelder også innen tekniske fag. Sønner og døtre av ingeniører blir ofte ingeniører, sier professoren.
Reproduksjon
Klasseforskjellene kommer også til syne innen helse, inntektsnivå og frihet til å bestemme egne arbeidssituasjon. Her er det klare forskjeller mellom lav- og høystatusgrupper.
Ekspertene beskriver en situasjon der forskjellene i samfunnet er tydelige, men færre er klar over at forskjellene er der.
– Den økte velstanden er en viktig forklaring til at klassebevisstheten er gått ned. Samfunnet er mer middelklassepreget enn før, og vi har fått mange nye jobber i middelklassesegmentet, for eksempel innen IT, sier Ringdal.
Finansnæringen best for oppkomlinger
I midten
I samfunnsvitenskapene finnes flere klasseskjemaer. Ett av dem er laget av de nederlandske sosiologene Paul M. de Graaf og Matthijs Kalmijn (se figur).
Skjemaet, som er inspirert av teoriene til den franske sosiologen Pierre Bourdieu, viser ulike yrker i et "rom" ut fra mengden kulturell og økonomisk kapital.
En økonomiutdannet direktør vil følgelig ha mye økonomisk kapital, mens en litteraturutdannet forlagsdirektør vil ha mye kulturell kapital.
En teknologiutdannet sivilingeniør er i en mellomposisjon med mye såkalt profesjonell kapital.
Mobile...
Mange nordmenn har etter 2. verdenskrig gjennomført såkalte klassereiser. Målt med yrke har de beveget seg fra én samfunnsklasse til en annen.
– Måler vi mobiliteten som bevegelser mellom fars og egen klasse, viser tall fra 1999 at 82 prosent har opplevd mobilitet til en annen klasse. Mindre enn 20 prosent havner altså i samme klasse som sine fedre, sier Olav Korsnes, professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen.
Men de samme tallene viser at mobiliteten er mer begrenset enn mange tror.
Dette gir status blant kollegene
.. men kortreiste
– Mesteparten av mobiliteten går over korte distanser. Det synes å være klare grenser for hvor langt nedover de som kommer fra de øvre sosial sjiktene beveger seg, samtidig som det er klare barrierer for bevegelser oppover for de som kommer fra de laveste sjiktene, sier professoren.
Mønsteret er ekstra tydelig når det gjelder utdanning.
– Det er bare 2,5 prosent som går fra bunnen til toppen av utdanningshierarkiet og 1,8 prosent som går motsatt vei. Det vanligste er at en beveger seg et lite steg opp eller ned i hierarkiet, sier Korsnes.
