Hva er virus?
Et virus kan i sin enkleste form beskrives som en informasjonskapsel som inneholder en oppskrift for hvordan en vertscelle skal lage flere virus. De kan infisere alle former for liv, fra dyr, planter og til mikroorganismer som bakterier, men hvert virus har typisk sin nisje eller art det stort sett holder seg til. Av og til oppstår situasjoner som gjør at virus kan overføres mellom arter. Det kan danne grunnlag for pandemiske utbrudd i den nye arten. Eksempler på dette er fugleinfluensa eller korona.
Hvordan er virus oppbygget?
Det finnes mange typer virus med ulik oppbygging. De enkleste virusene består av en proteinkapsel som omslutter virusets arvemateriale – oppskriften på nye virus. Noen virustyper har i tillegg en membran som omslutter proteinkapselen. I proteinkapselen eller membranen sitter det reseptorer som fester seg til cellene som skal infiseres. Det er ofte disse overflatereseptorene vi forsøker å lage antistoffer mot ved vaksinering, siden antistoffene da kan danne en beskyttende kappe rundt viruset som hindrer feste og inntrengning i vertens celler.
Covid 19-pandemien satte fart på utviklingen: Slik virker mRNA-vaksiner
Hvordan formerer virus seg?
Et virus er helt avhengig av en vert for å kunne formere seg. Etter at viruset har trengt inn i cellene hos den de infiserer, kaprer de maskineriet i vertscellene og lager kopier av seg selv. Konsekvensen er ofte at vertscellen til slutt sprekker og frigjør nye viruspartikler som kan infisere flere celler.
Hva er forskjellen på virus- og bakterieinfeksjoner?
For en bakterieinfeksjon har vi ulike typer antibiotika som kan ta livet av bakteriene og på den måten hjelpe kroppen med å bekjempe sykdommen. Vi har ennå ikke funnet lignende medikamenter som kan brukes mot mange ulike virus, selv om vi nå har enkelte medisiner som hjelper mot spesifikke virus – som for eksempel medisiner mot HIV.
Hva bør forskningen fokusere på fremover?
Vår forskning går ut på å lage nye og bedre vaksiner for å forhindre at vi blir smittet i det hele tatt. Selv om vaksiner allerede har hatt en enorm innvirkning på folkehelsen, og praktisk talt utryddet sykdommer som før forårsaket mye lidelse, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår. Mer effektive vaksiner mot influensa og nye vaksiner mot HIV, tuberkulose og malaria, for å nevne noen spesifikke eksempler. Det er fortsatt også mye som vi ikke vet om hvordan individuelle forskjeller påvirker vår respons på ulike vaksiner, eller hvordan vi skal lage effektive vaksiner som kan gi bred beskyttelse mot virus som endrer seg ofte.
Ti år siden de fikk nobelprisen: – Vi har gamblet hele veien, og mange ganger har det vært skummelt
