– Hva gir en best mulig forbrenning?
– En satsvis forbrenningsprosess – du legger inn vedkubber, tenner på og forbrenningsprosessen lever sitt eget liv – er påvirket av flere parametere. God forbrenning sikres ved tilstrekkelig forbrenningstemperatur, oppholdstid og lufttilførsel på rett sted. Karbonet og hydrogenet i brenselet forbrennes da til CO2 og vanndamp. Best mulig forbrenning er når nok luft tilføres tørre vedkubber i en moderne vedovn som sikrer god utbrenning.
– Viktigste tiltak er stegvis lufttilførsel – avgassing av brenselet, kontrollert separat utbrenning i gassfase og heterogen forbrenning av trekullet. Isolering av brennkammeret gir økt forbrenningstemperatur. Ovnen må ikke lekke mye. Ekstra luft gir lavere forbrenningstemperatur. Gamle ovner mangler stegvis lufttilførsel og isolerte brennkammer, og lekker mer når pakninger blir mindre tette.
Les også: Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen
– Hvordan fyrer man opp veden riktig?
– Når du sørger for best mulig forbrenning. Oppfyring i kald ovn betyr lav varmeavgivelse fra brenselet. Varmen varmer opp ovnsmaterialene, vedkubbene og fordamper fuktighet i kubbene, som gir lavere forbrenningstemperatur og høyere utslipp. Små og tørre vedkubber/-skier sikrer raskere oppstart. Det er ingen skam å bruke opptenningsbriketter. Sørg for god lufttilførsel. Når bålet brenner bra, kan primærluften reduseres og sekundærluften økes. Opptenning fra toppen sørger for mer kontinuerlig forbrenning.
Les også: Bransjeforening vil ha forbud mot gamle ovner
– Hva kan være årsak til dårlig regulering av trekk?
– Trekken i pipa skapes av oppdrift pga. tetthetsforskjell mellom varm røykgass og kald uteluft. Varm gass er jo lettere enn kald og stiger. Økende temperaturdifferanse og pipehøyde øker trekken. Kald pipe, lav pipehøyde, vindnedslag i pipa, lekkasje av luft inn i pipa, kaldt rom og undertrykk i rommet – f.eks. avtrekksvifte eller tett hus – reduserer trekken. Om nødvendig, la ovnsdøra stå litt åpen til trekken kan suge nok luft gjennom spjeldene.
– Kanskje må et vindu åpnes for å sikre lufttilførselen. Trekken kan oppleves som dårligere ved utskifting til moderne ovn pga. bedre energivirkningsgrad – samme ovnseffekt, men lavere temperatur i pipa, mindre røykgass og lavere strømningshastighet i pipa. Rehabilitering av pipa (tetting, innsats, pipehatt, røykgassvifte etc.) kan bli nødvendig om pipa er for stor (indre diameter) eller dårlig. Dårlig trekk skyldes som regel ikke ny ovn, men pipa og/eller operatøren. Les bruks- og monteringsanvisning!
Les også: Her fyrer man mest med ved i Norge
– Hvilke muligheter finnes for å få bedre forbrenning på eldre vedovner?
– De kan ikke konkurrere med moderne og bør opereres på nominell effekt og med tørr ved for å hindre store utslipp. Struping av lufttilførselen (rundfyring) på gamle ovner gjør miljøet en bjørnetjeneste, og utslippene øker eksponentielt med avtagende effekt ift. nominell. Rehabilitering, som installasjon av etterbrenner – i praksis opplegg for tilførsel av sekundærluft, erstatter ikke ny, optimalisert vedovn. Tar du miljøet på alvor: Bytt ut din gamle vedovn med en moderne og bruk den forskriftsmessig. Forskning og utvikling gir stadig bedre vedovner.
Les også: Her bruker de nå brenselceller til å varme opp boliger
– Hva skal man ikke brenne i en vedovn?
– Det eneste man bør brenne i en vedovn er vedkubber. Briketter kan benyttes, men legg inn lite av gangen. De er tørrere og har større energitetthet enn vedkubber. Briketter kan ese ut og brenne for fort hvis de går i oppløsning. Ikke brenn forurenset trevirke, søppel, plast og glanset papir.
– Avispapir brukes ofte til opptenning, men gir mye aske og er mindre bra med tanke på utslipp som sot. Bruk opptenningsbriketter. Det du legger inn i vedovnen kommer ut igjen. Brensler med mye aske, nitrogen, svovel og klor medfører betydelige utslipp. Vedovner er ikke søppelforbrenningsanlegg.
