Hva er røntgenstråling?
Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med bølgelengde mellom 0,01 og 10 nanometer, og dermed beliggende mellom gammastråling og ultrafiolett stråling. Røntgenstråler ble oppdaget av fysikeren Wilhelm Conrad Röntgen i 1895.
Hvilke fordeler gir røntgen?
I mitt fag radiologi brukes røntgenstråler til å lage bilder av kroppen med tanke på sykdom og skade. Røntgen er mye brukt for eksempel ved mistanke om skjelettskade etter små og store ulykker, men kan også brukes til å se etter sykdom i lungene, mage/tarm og bryst (mammografi). Røntgenstråler brukes også ved computertomografi (CT), hvor røntgenkilden roterer rundt pasienten og man ved hjelp av datamaskiner kan lage snittbilder gjennom kroppen basert på hvor mye røntgenstrålene har blitt absorbert på vei gjennom kroppen.
Hva er ulemper ved røntgen?
En av ulempene ved røntgenstråler er at de er ioniserende og dermed har evnen til å skade levende vev. Ved konvensjonell røntgen er dette imidlertid så små doser at faren for dette ved en enkelt undersøkelse er så godt som ikke-eksisterende. En røntgen av lungene har en effektiv dose på omtrent 0,1 millisievert, som tilsvarer omtrent en uke med bakgrunnsstråling. En standard CT av lungene har en effektiv dose på omtrent 7 millisievert. Dette er langt lavere doser enn hva som er direkte farlig på et individnivå, men ved gjentatte undersøkelser og på et befolkningsnivå er det likevel viktig å jobbe etter føre-var-prinsippet. Alternativene til røntgen og CT-undersøkelser er ikke-ioniserende bildedannende undersøkelser som ultralyd og magnetresonanstomografi (MR), men ultralyd er ikke like velegnet for alle problemstillinger og MR er langt mer ressurskrevende og mindre tilgjengelig enn CT.
Hvilke retningslinjer finnes for bruk av røntgen?
Bruken av røntgenstråling er regulert gjennom strålevernloven og strålevernforskriften, samt medisinsk faglige retningslinjer laget av de ulike fagområdene i medisinen som benytter seg av røntgen og CT i diagnostikk og behandling.
Hva bør forskningen fokusere på fremover?
Jeg tror at man har mest å hente på metodeutvikling av CT-teknologien innen diagnostikk når det gjelder bruk av røntgenstråler. Selv om det har vært en rivende utvikling av CT-teknologien siden introduksjonen på 70-tallet, tror jeg at potensialet for videreutvikling stadig er til stede. De siste par årene har man for eksempel fått såkalt «dual source» CT hvor man benytter seg av røntgenstråling på to ulike energinivåer, som kan brukes til å si noe om hvilket stoff som er avbildet på et molekylært nivå og som kan brukes til å diagnostisere eksempelvis urinsyregikt.
Sintef-forskere: Gjør CO2-fangst enklere med ny teknologi
