Torsdag morgen åpnes alle dører til den splitter nye flyplassterminalen på Oslo lufthavn Gardermoen.
Men selv om den nye piren tilsynelatende glir fint inn sammen med den gamle delen av bygget, er det mye som skiller de to byggene.
Den nye terminalen er nemlig en av verdens mest klimavennlige flyplassterminaler.
Resirkulerte materialer
Miljøresultatene skyldes ikke noe enkelttiltak, men en rekke større og mindre tiltak når det kommer til både byggeprosess, materialer og drift.
Et av de mest iøynefallende tiltakene er taket på det nye bygget.
Taket har nemlig en trekledning, ikke metallkledning som først tiltenkt. I tillegg er det valgt tykkere isolasjon enn i den gamle delen av bygget, noe som resulterer i lavere energibruk og betong med tilslag av aske for å få ned CO2-utslippet i byggets bærekonstruksjon.
Ole Jørgen Holt Hanssen, direktør for sikkerhet og miljø ved Avinor Oslo Lufthavn forteller at de har oppnådd en reduksjon av klimagassutslipp på 34 prosent gjennom riktig valg av materialer.
– Kombinasjonen av armering med 85 til 100 prosent resirkulerte materialer, valg av trepanel i stedet for stål og lavvarmebetong med resirkulerte materialer har gjort det mulig, utdyper han.
- Slik kan flyene lande tettere i dårlig sikt: Nå løser de problemene med tåke på Gardermoen
Varmes av kloakk
Energiforbruket ved drift av den nye terminalen er halvert sammenliknet med dagens terminalbygg.
Først og fremst skyldes dette valget av isolasjonstykkelse, men det er også gjort andre tiltak.
– Det er valgt flere løsninger for å redusere energibruken i terminalen. Selve designet av den er faktisk et tiltak i seg selv. I tillegg til det har vi utvidet eksisterende varmeanlegg for termisk energi, bygget et termisk snølager og satt inn ny varmepumpe som henter ut energi fra avløpsvann, forteller Hanssen.
Bruken av kloakk og snø som energikilde er en kombinasjon som ikke er brukt ved noen andre flyplasser verden over så langt.
– Kloakk fra nordre deler av Ullensaker, Nannestad og Oslo lufthavn gjenvinnes og brukes til oppvarming samtidig som snøen fra sist vinter brukes til å kjøle ned Pir Nord, forklarer Frode Fjeldstad som har vært ansvarlig for VVS-prosjekteringen fra Team-T/Cowi.
- Mot verdenstoppen i effektivitet: Snart kan du spasere forbi treigingene i sikkerhetskontrollen
Snø på sommeren
Snøkjølingen fungerer ved at det hver vinter samles opp enorme mengder snø fra flyplassens rullebaner.
.png){kind=logo}
Snøen sorteres til enten ren, eller forurenset snø, så samles den rene snøen opp i et svært snølager og dekkes med sagflis når våren kommer.
– Kulden fra smeltevannet utvinnes via en varmeveksler og overføres til det sentrale kjøleanlegget. Smeltevannet føres tilbake til lageret hvor det på nytt varmeveksles mot snø og is i snølageret for deretter å gjennomgå ny syklus med overføring av kulde mot sentralt kjøleanlegg, forklarer Fjeldstad.
Om alt går som planlagt vil snøen være brukt opp mot slutten av august, sånn at anlegget kan klargjøres til første snøfall neste vintersesong.
- Nytt system: Roboter overtar bagasjen på Gardermoen
Tett faglig samarbeid
Det har vært et tett samarbeid mellom entreprenør, arkitekt, rådgiver og byggherre for å komme frem til de beste miljøløsningene for den nye terminalen.
Arkitekt Bjørn Olav Susæg i Nordic Arch forteller at de høye miljømålene har ført til langt høyere teknisk kompetanse enn vanlig også hos arkitektene.
– Man blir stilt overfor krav til teknisk kompetanse på en annen måte enn tidligere. For å forstå kravene må vi sette oss inn i dem, og forstå hvilke designkriterier vi må jobbe ut fra, for å ivareta helheten i bygningen, sier han.
På grunn av bruken av teknologi i den daglige driften av flyplassen har det nemlig ikke vært mulig å benytte seg av de vanligste miljøtiltakene som solceller og/eller solfangere siden blanke overflater kan forstyrre teknisk utstyr.
– Det har vært veldig givende å jobbe med et så ambisiøst prosjekt, se at det virker og tas godt imot av publikum og de som skal jobbe der. Strengere krav for å ivareta inneklima, lavt energiforbruk og ansvar for konsekvenser av valgene vi gjør som designer blir mer og mer vanlig. Derfor har dette vært en fin pilot for å se hva man kan designe i årene fremover, sier han.
- Flygeren til venstre fikk en Hollywood-film oppkalt etter seg: Han i høyresetet vet de færreste hvem er
