.jpg)
Natt til søndag skrur vi klokka tilbake og får en én time lengre natt. Etterpå blir det tidligere mørkt om kveldene og vi går for alvor inn i vinterhalvåret.
Forslaget om å slutte med sommer- og vintertid er ennå ikke vedtatt i EU, til tross for at Komiteen for transport og turisme i Europaparlamentet har bedt Rådet om å få fortgang i arbeidet.
Europaparlamentet sa ja allerede i 2019, men Rådet har foreløpig ikke landet. Enn så lenge vil alle EU- og EØS-land fortsette å bruke sommertid og normaltid.
Sommertid hele året på Island
Unntaket er Island, som holder seg til standard GMT (Greenwich Mean Time) hele året. Det betyr at tidsforskjellen mellom Norge og Island er én time om vinteren, og to timer om sommeren.
Energisparing var årsaken til at man begynte med sommertid. Ifølge Næringsdepartementet innførte noen land sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen.
«Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling», skriver departementet på sine nettsider.
Sparer vi strøm på å stille klokka?
Ifølge Næringsdepartementet viser «nyere studier (...) at vi i dag sparer omtrent ingenting».
Det skyldes blant annet at teknologien har gått framover siden «daylight saving time» ble innført. I 2012 ble glødepærer erstattet av LED-pærer i hele EU. LED-pærer bruker 90 prosent mindre energi enn glødepærer, og har gjort at belysning ikke lenger er en stor energifaktor.
Europakommisjonen vurderte spørsmålet i 2007 og 2014, og konkluderte med at energibesparelsene var cirka 0,5 prosent av det totale nasjonale strømforbruket. Så kan de lærde strides om hvorvidt det er mye, eller «omtrent ingenting».
Forskningen spriker
Det italienske nettselskapet Terna Group estimerte at Italia i 2013 sparte 544 gigawatt-timer på å ha sommertid. Det tilsvarer forbruket til 180.000 italienske familier og utgjorde 90 millioner euro.
En studie av Sør-Norge og Sør-Sverige fra 2011 viste at de to landsdelene sparte henholdsvis 519 og 882 GWh på å ha sommertid. I kroner og kronor tilsvarte det 16 og 30 millioner euro.
I 2016 gikk Bundestagen i Tyskland gjennom all tilgjengelig forskning på feltet. De fant ut at effekten på strømforbruket varierte fra -0,9 til 1 prosent i de forskjellige landene. For Tyskland ga sommertiden til en besparelse på 0,8 prosent.
Mens det var liten effekt på oppvarming (-/+ 0,2 prosent), var effektene større på bruk av aircondition. Noen land opplevde en negativ effekt på opptil 9 prosent.
Sommertid bra for solcellestrøm
Den tyske undersøkelsen fra 2016 så også på hvordan sommertid påvirker produksjon av strøm fra solceller. Konklusjonen var at sommertid ga fem prosent bedre samsvar mellom når solcellene produserte strøm, og forbrukerne brukte strøm.
Altså vil sommertid kunne gi bedre lønnsomheten i å ha solceller på taket.
Hvis EUs forslag til slutt blir vedtatt, vil alle land i Europa selv kunne bestemme om de skal slutte med sommertid, eller beholde den hele året. Det gir en risiko for økte tidsforskjeller i EU, skriver Næringsdepartementet.
