Etter å ha haiket med Falcon 9, som ble skutt opp fra Cape Canaveral i Florida 22. februar, har det israelske romfartøyet Beresheet den siste uka gått i bane rundt Månen,
Planen var å gjennomføre selve månelandinga mellom klokka 21 og 22 torsdag kveld, norsk tid. Det gikk ikke.
Underveis i landingssekvensen, mistet de kontakt med romfartøyet. Telemetrien kom og gikk. Litt etter klokka 21.30, måtte SpaceIL-ledelsen bekrefte at landingen var mislykket.
– Det er bare en ting å gjøre nå, og det er å prøve igjen, sa statsminister Benjamin Netanyahu da han fikk mikrofonen på en improvisert pressekonferanse i SpaceILs kontrollrom.
Der forsøkte de å se det positive i at de faktisk hadde klart å sette fartøyet i bane rundt Månen og det var jevnlig applaus over milepælene som er passert underveis på ferden de siste åtte ukene og prosjektet de siste åtte årene.
Det er den ideelle organisasjonen SpaceIL som står bak prosjektet.
Beresheet, hebraisk for «i begynnelsen», veier i underkant av 600 kilo og skulle blitt den minste farkosten som noen gang har landet på Månen. Det er dessuten den første israelske og første privatbygde månelanderen.
Fra før er det kun USA, Sovjetunionen og Kina som har landet fartøyer på Månen. Dette skulle ikke bare vært en stor dag for Israel, men også for et par norske selskaper.
Beresheet var utstyrt med en Leros 2b-motor fra Nammo og med to STIM300-sensorer fra Sensonor.
- 22. februar: I natt ble den første private månelanderen skutt opp
Godt nok for rommet
STIM300 er en treghetssensor bestående av tre MEMS-baserte gyroer (mikroelektromekaniske systemer), tre inklinometer og tre akselerometer.
Selv om Sensonor ikke utvikler produkter spesielt for rommet, er det per i dag over 100 satellitter som flyr med deres sensorer plukket rett fra produksjonslinja. Også den internasjonale romstasjonen ISS har benyttet STIM300 de siste to årene.
– At standardytelsen på sensorene er gode nok til romapplikasjoner, gir selvsagt tillit til sensorene og er god markedsføring mot andre kunder. Vi ser også at vi får mye troverdighet gjennom leveranser til store aktører som Nasa, Airbus, Aerospace Corportations og andre giganter. I Japan, for eksempel, anses et produkt som har blitt brukt av Nasa som «good to go» og er nå i bruk hos Jaxa og er designet inn på flere japanske satellittsystemer, forteller Hans Richard Petersen som er direktør for produktutvikling og markedsføring i Sensonor.
Han forteller at de får mye positiv omtale gjennom akademiske artikler og på romfartskonferanser, og har merket seg at det i dette miljøet er stor åpenhet rundt teknologien som brukes og løsningene som er tatt fram.
Romvirksomhet er langt fra hovedaktiviteten til Horten-bedriften. Av en omsetning på 140 millioner kroner i fjor, representerte leveranser til romindustrien 5-6 millioner kroner. Samtidig er kommersiell romfart pekt ut som noe de skal satse på framover.
– Det er et spennende område som utvikler seg raskt og åpner for mange nye muligheter, spesielt for observasjonssatellitter i lav jordbane, sier Petersen.
Sensoren brukes også i mer jordnære navigasjonsløsninger, eksempelvis i selvkjørende biler, fotografering til kartapplikasjoner og i redningshelikoptre, blant annet 330-skvadronens nye AW101-helikoptre. Den var også med på Norges første romrakett, Nammo Nucleus, som ble skutt opp fra Andøya i september i fjor.
- Underveis: Israelsk månefartøy sender selfie fra rommet
For tidlig å si om motoren sviktet
Mens sensoren brukes til kontroll og stabilisering, er det en rakettmotor fra Nammo som er blitt brukt på Beresheets ferd til bane rundt Månen. Motoren er ikke utviklet på Raufoss, men av selskapets britiske underbruk Nammo Westcott.
Det er foreløpig for tidlig å si om motoren sviktet, ifølge det Nammo opplyser til Teknisk Ukeblad torsdag kveld. De påpeker at de mista telemetri i den mest kritiske fasen, så det er vanskelig å si.
– Motoren hadde fungert plettfritt fram til nå. Den hadde allerede løfta Beresheet opp i høy bane, parkert den rundt Månen. Det er store krefter på et lite skrog dette - 180 kg romfartøy som skal bremse fra 1700 m/s til null, påpeker kommunikasjonsdirektør Endre Lunde.
Leros-familien av rakettmotorer har blitt hyppig brukt blant annet av Nasa i snart 30 år, og har vært på oppdrag til Merkur, Mars og Jupiter. Men aldri til Månen, og aldri til noen landing. Nettopp for å kunne fungere til dette formålet, har Nammo gjort en del modifikasjoner på Leros 2b siden de ble valgt som leverandør av SpaceIL i 2015, har selskapet tidligere opplyst.
Nammo Westcott holder til rundt 70 kilometer nordvest for London. Selskapet ble etablert i 1946 som Guided Projectile Establishment, senere gjerne omtalt som «Royal Ordnance» underlagt Ministry of Supply. Nammo kjøpte dette fra Moog Inc. våren 2017, inkludert deres virksomhet i Cheltenham og Dublin.
- Været skapte spenning: Men Norges første romrakett ble skutt opp til slutt
.jpg)
