Til sammen brukte de ni atomvåpenstatene 82,9 milliarder dollar på sine arsenaler i fjor, ifølge en rapport fra nobelprismottakeren Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (Ican). USA står for over halvparten av atomvåpeninvesteringene, 43,7 milliarder dollar. Deretter følger Kina (11,9 milliarder) og Russland (9,6 milliarder).
Totalsummen tilsvarer nesten 800 milliarder kroner med en gjennomsnittskurs for 2022. I snitt blir dette altså drøyt halvannen million kroner per minutt.
Nye milliardkontrakter
Icans oversikt viser at investeringene i atomvåpen økte med rundt 3 prosent fra 2021. Fjoråret ble dermed det tredje på rad med vekst.
Selskapene som produserer atomvåpen, fikk nye kontrakter verdt snaut 16 milliarder dollar i fjor. Til sammen har de ordrer inne for 278,6 milliarder, inkludert avtaler som løper så langt fram som til 2040, opplyser Ican. I rapporten, som har fått tittelen «Wasted: 2022 Global Nuclear Weapons Spending», kan de også fortelle at bare i USA og Frankrike brukte produsentene 113 millioner dollar på lobbyvirksomhet.
Flere stridshoder klare til bruk
Rapporten fra Ican kommer samme dag som fredsinstituttet Sipri i Stockholm rapporterte at det er blitt flere atomstridshoder som er «på militære lagre for potensiell bruk». Til sammen er det 9576 atomstridshoder i verden med denne statusen, 86 flere enn i fjor.
Kina står for brorparten av veksten, med en økning fra 350 til 410. Russlands beholdning gikk opp fra 4477 til 4489. Også India, Pakistan og Nord-Korea økte sine arsenaler, mens resten av atommaktene – Frankrike, Israel, Storbritannia og USA – har opprettholdt sine arsenaler.
Langt under 1980-tallet
– Vi nærmer oss, eller har kanskje allerede nådd, slutten på en lang periode der antall atomstridshoder har gått ned. Nå begynner tallene å øke sakte, sier Sipri-sjef Dan Smith. Samtidig påpeker han at vi ligger langt under nivåene fra 1980-tallet, da det var over 70.000 atomstridshoder i verden.
Regner man med gamle atomstridshoder, også de som etter planen skal demonteres, har totalen gått noe ned, fra 12.710 ved utgangen av 2021 til 12.512 ved forrige årsskifte. Russland og USA står for 90 prosent av alle atomstridshoder.
Antall operative kjernevåpen vokser
