I 2024 var det ca. 40 sabotasjeaksjoner i Europa, og Russland mistenkes for å stå bak de fleste av disse. Vi advares mot kinesisk overvåking, og vi rister på hodet av Donald Trump som vil kjøpe Grønland og lage en riviera av den utbombede Gaza-stripen.
Etterretnings- og sikkerhetstjenestene mener nå det er blitt sannsynlig at Norge kan bli rammet av sabotasje. Slike virkemidler kan ramme kritisk infrastruktur som strøm, bredbånd eller vannforsyning.
Den norske samtalen handler i stadig økende grad om temaet «hvor crazy» verden er blitt. Er det farlig? Hva gjør nyhetsbildet med barn og unge?
Pust med magen
Et godt råd er å lytte til kvinnen som nå er assisterende sjef i PST, Inga Bejer Engh. I et intervju med TV 2 torsdag oppfordret hun nordmenn generelt til å «puste med magen».
Det er ikke nødvendig å ta alt som blir sagt, på største alvor. Hendelser, det være seg sabotasje eller trusler, trenger ikke være farlige. De iverksettes for å skape uro og usikkerhet hos myndighetene i land som er medlemmer av Nato og som Russland oppfatter som fiendtlige fordi de støtter Ukraina.
Hittil har mest etterretningsfokus vært rettet mot kabelbrudd i Østersjøen. Det kan skyldes at både Nato og vårt eget forsvar bruker store ressurser på å overvåke rundt 100 plattformer og 9000 kilometer med rørledninger på norsk sokkel. Et eget overvåkingssystem, kalt Mainsail, kombinerer observasjoner fra satellitter, hydrofoner, radarer og akustiske sensorer.
Nye virkemidler
E-tjenesten er tydelig på at Russland har tatt i bruk nye virkemidler. Siden de fleste etterretningsagenter er utvist, brukes stedfortredere, såkalte proxyer, til påvirkningsoperasjoner, sabotasje og hærverk mot betaling. Rettssystemet i Romania annullerte i desember landets presidentvalg grunnet omfattende russisk påvirkning på Tiktok og økonomisk støtte til den ene kandidatens valgkamp.
E-tjenesten mener tjenestenektangrepene () mot norske virksomheter vil fortsette i 2025. Slike angrep lammer nettbaserte tjenester midlertidig ved å overbelaste dem med svært store mengder datatrafikk. Formålet er å så tvil om norske offentlige institusjoners evne til å levere tjenester.
Nytt kappløp med kjernevåpen
Vi som vokste opp på 1960- og 70-tallet husker den kalde krigen mellom Sovjetunionen og USA. Ei tid preget av opprustning med utplassering av kjernefysiske raketter. Mange gikk med buttons merket «Nei til atomvåpen».
De generasjonene som har vokst opp etter oppløsningen av Sovjetunionen 8. desember 1991, har ikke den erfaringen. De har tvert imot opplevd at Forsvaret er blitt bygd ned både i Norge og andre land.
Nå er det igjen tid for opprustning. Forsvaret trenger flere soldater og offiserer, og det investeres milliarder i nytt militært materiell.
I den ugraderte delen av rapporten fra Etterretningstjenesten beskrives noe som er mer skremmende enn såkalte «sammensatte hendelser» og mulig sabotasje: Russlands satsing på kjernevåpen
Kjernefysisk våpen i verdensrommet
Putin suspenderte Nye Start-avtalen i 2023, og om ett år avvikles denne avtalen om rustningskontroll mellom USA og Russland.
Ifølge E-tjenesten har Russland flere titalls lagre for kjernevåpen over hele landet for både land-, sjø- og luftstyrker, samt luftvern og missilforsvar.
Russland forbereder også utplassering av et kjernefysisk stridshode i verdensrommet. Dette vil være et klart brudd på Romtraktaten (Outer Space Treaty), som forbyr utplassering av kjernevåpen i rommet. Både Kina og Russland utvikler antisatellittvåpen, og begge har tidligere vist at de kan skyte ned satellitter i rommet, får TU opplyst av kommunikasjonsenheten i E-tjenesten.
Russland skjøt i november i fjor et ballistisk mellomdistansemissil med navnet Oresjnik med 36 små, konvensjonelle stridshoder mot Ukraina. Det var visstnok første kjente bruk av et så avansert og dyrt missil som har rekkevidde til å nå mål i hele Europa.
Trusselvurderinger fra etater som driver med etterretning, er viktige og nødvendige for samfunnssikkerheten. De tas på alvor. Utsolgte vanntanker viser at mange nordmenn har oppfylt myndighetenes ønske om å etablere sitt eget private beredskapslager. Noen vil reagere med å isolere seg fra nyhetsstrømmen – for å skåne seg selv og barna fra alt det negative.
Trenger vi tre vurderinger?
I Dagsnytt 18 på onsdag kom Hedvig Moe, tidligere assisterende sjef for Politiets sikkerhetstjeneste og nå advokat i Thommessen, med et forslag om å slå sammen de tre trusselvurderingene til en samlet vurdering. Hun mente denne burde inneholde konkrete råd om hvordan for eksempel selskaper skal forholde seg til risiko for sabotasje, sikkerhetsbrudd eller informasjonstapping.
Noen tolket nok det som en «takk for sist» til PST-sjef Beate Gangås etter at Moe i 2023 sluttet som nestsjef i PST på grunn av samarbeidsproblemer. Både Gangås, Nils Andreas Stensønes i E-tjenesten og NSM-sjef Arne Christian Haugstøyl avviste forslaget. De ga uttrykk for at de tre tjenestene har ulike oppgaver og at det er en styrke at de kan opptre samlet med hver sine vurderinger en gang i året.
Men debatten om form og innhold på trusselvurderingene bør ikke avvises.
Stoltenbergs eks-stabssjef: – En strategisk katastrofe for Russland
