Rapporten bygger på et studie av 50 av Innovasjons Norges flaggprosjekter over en periode på ti år, både vellykkede og mislykkede.
Sidespor = suksess
Forskere fant signifikante sammenhenger mellom antall sidespor, vendepunkt og suksess.
.png)
– Prosjekter med høy suksess hadde i gjennomsnitt flere vendepunkt og sidespor enn prosjekter med lav suksess, ifølge rapporten "Verdiskaping i lange innovasjonsprosesser".
Særlig markedsdrevne sidespor og vendepunkter hadde større suksess enn andre.
Suksess i rapporten defineres blant annet ut i fra omsetning, sysselsettingseffekt og ringvirkninger.
Vendepunkt betyr atprosjektet endrer retning, for eksempel teknologisk og markedsmessig.
Sidespor betyr at det ble lagt et nytt løp teknologisk eller markedsmessig som ble fulgt av prosjektbedriften eller andre parallelt med hovedløpet.
Atle Midtun, en av forskere bak rapporten, oppsummerer funnene slik:
- Nøkkelen til suksess er å tillate kreativitet og overkjøre forretningsplaner når disse ikke lykkes eller når det fremstår langt bedre muligheter.
- Den promiskuøse kreativiteten kan ikke være endeløs, den må balanseres med en etterfølgende kommersiell styring mot et nytt og bedre mål.
Les også: Dette er Norges smarteste industribedrift
Intern organisering
Studien sjekket sammenhengenene mellom både de positive og negative hendelsene i prosjektforløpet og suksessen i etterkant.
De positive hendelsene hadde den sterkeste effekten på hvor suksessfullt prosjektet ble.
Det var også en tydelig sammenheng mellom intern organisering, negative hendelser og suksess.
– En måte å fortolke dette funnet på var å se det som en indikasjon på at effektiv intern organisering er en viktig forutsetning for å stoppe problematiske prosjekter i tide, ifølge rapporten.
Å bremse opp prosjekter i tide la grunnlaget for mer produktive vendepunkt eller sidespor.
– Grunderbedrifter som var organisert med fokus på intern interesse, strategisk forenlighet og internt engasjement lykkes i større grad enn bedrifter med klynge- og teknologifokusert organisering.
– Smarte mennesker trives med smarte mennesker
Rolf Assev jobber med StartupLab og investorfellesskapet Founders Fund.
Han sier at det er en stor verdi å jobbe i klynger.
– Det tiltrekker seg smarte mennesker. Smarte mennesker trives med smarte mennesker. De utfordrer hverandre. Jeg ser hva miljøet i StartUpLab har å si for mange bedrifter. De stimulerer hverandre og deler erfaring.
Han legger til at for enkelte bedrifter som selv ikke bidrar i en klynge, har klyngen begrenset verdi.
Les også: I 2007 skulle de legges ned. Nå tjener de penger på forskningen
Mer enn å tjene penger
Assev trekker frem Opera Softwares grunder Jon von Tetzchner som eksempel på vellykket innovasjon.
– Jon von Tetzchner var fantastisk flink til å ansette folk som delte visjonen til Opera, og var helt tydelig på verdiene til selskapet. Vi brukte betydelige ressurser på å kommunisere vår visjon og våre verdier internet og eksternt.
Han sier at selskaper med ledere som har en mening med det de driver med og som ansetter folk som deler visjon og verdier har langt større forutsetning for å lykkes enn selskaper hvor eneste målet er å tjene mest mulig penger.
Kronikk: Dette ødelegger IT-prosjektene
Investerte 3 milliarder
Studien fokuserte på prosjekter som fikk støtte gjennom IFU- (industrielle forsknings- og utviklingskontrakter) og OFU-programmer (offentlige forsknings- og utviklingskontrakter) i Innovasjon Norge.
Marianne von Krogh, programansvarlig for IFU og OFU, sier at forskningsfunnene bekrefter at det de hittil har lagt vekt på i programmet
– Vi er opptatt av markedsdrevet innovasjon, derfor har vi lagt vekt på at grundere har tett samarbeid med kundene sine for å utvikle prosjekter.
Totalomsetningen i de utvalgte prosjektene beløper seg til totalt 29 milliarder kroner gjennom perioden fra prosjektstart til i dag.
Den totale investeringen var i samme periode på cirka tre milliarder kroner, hvorav offentlige tilskudd utgjorde i underkant av 400 millioner kroner.
Ett av prosjektene bidro riktignok med 20 milliarder kroner i totalomsetning over utviklingsløpet.
Et annet prosjekt sto for to milliarder kroner i omsetning, mens seks av prosjektene skapte en omsetning på mellom 500 millioner og en milliard kroner hver.
Sju prosjekter bidro med mellom 100-500 millioner kroner, mens 15 ikke hadde omsetning i det hele tatt.
I gjennomsnitt hadde prosjektene en omsetning på over 600 millioner kroner.
Les også:
1 av 2 vet ikke hvordan man søker et patent
Ble kastet inn i lederrollen, økte omsetningen med 100 millioner
– Jeg vil ha et kreativt miljø hvor folk sitter samlet og jobber halve natten
