Frukttrærne, noen i nærheten av den velkjente kanalen, flere langs veien og de fleste i hopetall på de mange, bølgende slettene dominerer utsikten under den pittoreske kjøreturen gjennom indre Telemark.
Veibeskrivelsen fra ledelsen på Bratsberg teglverk er enkel: «Finner du Lunde, finner du oss».
De har rett. Ikke uventet er det viktigste arkitektoniske utsmykkingselementet i fabrikklokalene og på kontorene oransje, tradisjonell murstein. Hvis du har sett Rådhuset i Oslo, Akershus festning, Den kinesiske mur eller flere norske kirker, for den saks skyld, vet du hvordan mursteinsbygg ser ut.
Men nå sliter industrien i motbakke. I Danmark, der mursteinshus er utbredt, opplever produsentene lavere priser og etterspørsel. Det samme skjer her i Norge.
SMARTHUS: Så smart blir boligen
Sakte vekst
Murstein, eller teglstein som er det korrekte navnet, kom til Norge med omvandrende munker på slutten av 1100-tallet. På den tiden fantes det små, enkle anlegg som dekket kirkens og kongens behov. Alle teglvarene ble fremstilt for hånd.
Da Svartedauden kom i 1349 begynte produksjonen å lide. Det er svært få arkeologiske funn av teglverk i perioden mellom 1350 og 1700-tallet, med unntak av Baklandet teglverk i Trondheim som fortsatte å produsere i hele denne perioden.
Men med nye idealer og byggeskikker på 1700-tallet ble tegl en forbruksvare.
Tegl gjorde husene mer bekvemme, ga bedre helse og gjorde arbeidsdagene lengre på grunn av bedre inneklima. Bedre produktivitet ga igjen klingende mynt i kassa, noe som gjorde at investeringsnivået økte.
Så fra å importere fra Danmark, Tyskland og Nederland, så norske produsenter plutselig at det var mulig å konkurrere på pris. Norsk teglindustri opplever en oppblomstring.
Les også: Kartverket vil lage 3D-modell av terrenget i hele Norge
Blir stort
Nye, store teglverk ble etablert i og rundt byene i takt med at små, periodiske gårdsteglverk forsvant. Befolkningsvekst, urbanisering og murtvang sørget for det. Men viktigst av alt: I 1856 fant tyskerne opp ringovnen.
Tidligere måtte ovnene kjøles ned etter hver brenning, noe som kunne ta over en uke. Det tok like lang tid å fyre dem opp igjen. Ringovnen gjorde det mulig å brenne og produsere teglstein hele året.
I 1947 var det 56 teglverk i Norge. Problemet var at de fleste var bygget på 1800-tallet, noe som gjorde at teknologiutviklingen fort begynte å løpe fra dem.
Nye produkter og konkurranse teglverkene i mellom tvang de fleste til å velge mellom fornyelse eller død. Valgte de det første alternativet, brakte det med seg enorme kostnader fordi de i praksis måtte bygge helt nye anlegg.
De fleste døde derfor gjennom 1950- og 60-årene. På 70-tallet var bare syv verk igjen.
.png){kind=logo}
Mot slutten av 90-tallet forsvant resten, med unntak av Bratsberg teglverk. Det står fremdeles.
Les også: Her testes radioaktiv betong
Enkelt prinsipp
Her opererer de som de alltid har gjort. Leiren, som blir brent til teglstein, hentes fra jordene som omkranser bygda. I oppredningen i fabrikken blir den blandet sammen med sand, flis og knust teglstein (sjamotte). Etter en periode på opp til seks måneder blir blandingen fraktet til en presse.
Den ferdig pressede firkantede «pølsen» blir delt opp i mursteinemner, som så blir lagt til tørking i fire døgn i 90 grader på egne tørkevogner.
Deretter stabler settemaskinen de tørkede mursteinemnene på brannvogner som kjøres gjennom en 110 meter lang og 8 meter bred ovn som holder rundt 1000 grader.
Ut på andre siden kommer teglsteiner som veier omtrent to kilo hver. Totalt sett går det to uker fra «pølsen» kommer ut fra pressen til mursteinen er ferdig brent og pakket.
Les også: Her er robotene som legger fliser og borer hull
Vanskelig marked
Problemet for Bratsberg teglverk er at stadig færre bygger hus av murstein. I tillegg sørger utenlandsk konkurranse for at prisene holdes nede. Synd, mener fabrikksjef Peter Meyer.
– Lavere etterspørsel etter finanskrisen og økende utenlandsk konkurranse på grunn av et svært redusert hjemmemarked gir bedriften utfordringer. Vi har imidlertid god tro på fremtiden bare de riktige grepene tas, sier han.
Fordeler med murstein
Fabrikksjefen sier det er flere fordeler med murstein.
– Mange ønsker å bygge seg mursteinshus for å få en vedlikeholdsfri fasade. En del faller fra på grunn av noe økte kostnader, men når man ser på levetiden for bygget med de vedlikeholdskostnader man sparer, vil det være økonomisk fornuftig å bygge i murstein. Mursteinshus krever dessuten mindre isolasjon for samme effekt. Og med de 50–60 variantene av murstein vi har i dag, kan huset få akkurat det uttrykket en ønsker seg, sier han.
– Produktet som kommer ut av ovnen er et miljøvennlig bygningsprodukt som ikke trenger vedlikehold. En enkel spyling av overflaten etter mange år er alt vedlikeholdet som trengs. I tillegg kan det på en enkel måte resirkuleres og brukes til andre formål. 100 år gamle bygg med murstein står like fint i dag som den gang de ble bygget. Om ikke enda finere, sier Meyer.
Les også:
Ny veistrø gjør is til sandpapir
