– Du kan ikke beskylde en medisiner for at folk får svineinfluensa. På samme måte er det ikke vår feil at Kyoto-avtalen var for lite omfattende og hadde for høyt tak med hensyn til samlet CO2 utslipp. Klimakvoter finner det billigste alternativet for CO2-kutt. Vindmøller i Norskehavet og Nordsjøen er for kostbare og feilslått miljøpolitikk.
Han er kjent som Jens Stoltenbergs veileder, en svoren tilhenger av klimakvoter og villig til å legge ned store deler av norsk, kraftkrevende industri for heller å selge kraften til utlandet. Men at økonomer har fått økt sin innflytelse de siste årene, på bekostning av teknologer, det vil han ikke være med på.
Les også: Ingeniører mangler makt
– En illusjon
– Det er en illusjon å tro at om vi overlater klimapolitikken til teknologene så vil alle problemer i verden forsvinne, legger han til.
I en årrekke har Strøm kranglet med Stein Lier-Hansen og resten av industrien. For sistnevnte toppet det seg nok en gang i januar, da Strøm i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv skrev at det var bra at industrien går mot tunge tider.
– Stein Lier-Hansen er en lobbyist som er alt for snever i sin tilnærming. Subsidiert kraftintensiv industri er ikke den eneste industrien i Norge. Det er mye annen norsk industri. I mange tilfeller er det mer lønnsomt å selge kraften direkte, hvis industrien ikke kan betale markedspris for den, sier han og legger til:
– Vi har mye annet å bruke arbeidskraften til. Vi kan bruke arbeidskraften til å produsere noe som vi trenger. De som er så lei seg for at Hyundai har fått denne Goliat-kontrakten og skriker om subsidier, skal heller være glad for at det er noen andre som vil produsere dette for oss.
Har makromakt
Strøm mener samfunnsøkonomer har innflytelse når det gjelder makroøkonomisk styring av landet gjennom offentlige budsjetter og rentepolitikk.
– Samfunnsøkonomer lager rammebetingelsene. Men når det gjelder den konkrete ressursutnyttelse i mikro har vi ikke like mye innflytelse. Vårt sterkeste poeng innen mikroøkonomien er at vi hele tiden må godta at ressursene har en alternativ anvendelse, derfor må vi se på hva ressursene kan kaste av seg der, sier han.
Ironisk nok er det en ingeniør som har æren for at Steinar Strøm har fattet mye interesse for kraftkrevende industri.
Respekt for ingeniør
– Vidkun Hveding er en av de få fra NTH-miljøet jeg har møtt som jeg har skikkelig respekt for, sier Strøm og forklarer.
Den nå avdøde tidligere NVE-direktøren og Høyre-statsråden satte den daværende studenten Strøm til å regne ut hva den alternative ressursutnyttelsen av den arbeidskraften og betongen som man bruker til å bygge vannkraftverk var verdt.
– Han hadde forståelse for hva alternativkostnader var. Han var en glimrende teknolog, en glimrende politiker og hadde en glimrende forståelse for økonomi, sier Steinar Strøm og legger til:
– Den forståelsen mangler ute i industrien. Han er en mann som jeg savner i den teknologiske debatten. Bruker du en ressurs til en anvendelse til en lavere verdi enn det som er mulig, da taper landet på det. Det er ikke snakk om teori uten empirisk forankring. Det er så elementært at en bedrifts lønnsomhet må vurderes ut ifra hva den kan skape av inntekter, minus kostnader knyttet til å skape disse inntektene.
