Hydrogenmarkedet er fortsatt umodent. Det er stor usikkerhet om i hvilke segmenter hydrogen vil spille en rolle og hvor store volum som vil bli etterspurt.
Slik åpner hydrogen-kapittelet i regjeringens nye Industrimelding. Det setter tonen.
Regjeringen fortsetter med å skrive at produksjon av er svært kraftkrevende og innebærer et betydelig energitap. Også kan kreve mye kraft, fordi det krever store anlegg.
Mange og store ulemper
Og tilgangen på kraft er en begrensende faktor for storskala hydrogenproduksjon i Norge.
Alt dette ifølge regjeringen, som inntil nylig har vært forbausende sterk i troen på Norge som hydrogen-eksportør. Til tross for at fysikkens lover og de økonomiske realitetene aldri har vært på det grønne hydrogenets side.
Også avstanden til et mulig europeisk marked kan være en ulempe for norske aktører som planlegger hydrogenproduksjon, skriver regjeringen.
Ulempene handler om transport, lagring, kostnader og sikkerhet, ifølge Industrimeldingen. Ganske store ulemper, med andre ord.
Andre kvaliteter?
Men som man sier til noen man ikke vil skuffe altfor mye: Du har kanskje andre kvaliteter.
«Norske aktører kan tenkes å ta posisjoner i andre deler av verdikjedene» enn produksjon, trøster regjeringen.
Så peker de på at norske hydrogenaktører har brorparten av omsetningen sin fra teknologi og utstyr, altså elektrolysører, lagringstanker og brenselceller.
Men også her slår regjeringen kaldt vann i årene på og gjengen: «Konkurransen globalt er imidlertid sterk».
Realitetsorientering
Hydrogenbransjen har i mange år hatt som sin store fanesak. Regjeringen har trådd vannet like lenge.
Forståelig. Slike subsidierte kontakter kan bli svært kostbare hvis hydrogen faktisk slår gjennom.
Energidepartementet bestilte en konsulentrapport om saken, som ba regjeringen vurdere å ikke kaste seg på hydrogenbølgen. Norge kan i stedet importere hydrogen subsidiert av andre land, foreslo konsulentene.
Energiminister Terje Aasland (Ap) kalte det en grei påminnelse og en realitetsorientering.
Grått er billigere
Det er i dag 1100 årsverk i hydrogen i Norge, en fjerdedel av dem knyttet til produksjon. Eller ikke: De fleste jobber egentlig med prosjektutvikling, ifølge Industrimeldingen.
Mange av de store, industrielle hydrogenplanene er lagt bort. Også andre land har dratt i bremsen det siste året. Det er verken etterspørsel eller betalingsvilje for grønnere hydrogen.
Ikke så rart, når det fortsatt er fullt lovlig å bruke vanlig hydrogen laget av gass, som er mye billigere.
Blåmandag
Når det gjelder blått hydrogen, har også oljeselskapene mistet piffen.
Equinor la i høst bort planene om et gasskraftverk i Tyskland, drevet av blått hydrogen fra Norge. Det var et mildt sagt hårete prosjekt, både regnet i penger og energitap.
– Verken tilbud eller marked er på plass, sa Equinor.
Dermed dro de også ut proppen for planene om et hydrogenrør fra Norge til Tyskland, med en anslått prislapp på over 53 milliarder kroner.
– Markedet er der ikke for blått hydrogen, konkluderte Shell, som også skrinla sine blå hydrogenplaner.
Men igjen kan Norge ha andre kvaliteter:
Norges lange erfaring med karbonfangst kan gjøre oss godt egnet til å levere transport og lagring til aktører som skal produsere blått hydrogen, ifølge regjeringen.
– Norge er også aktuell som leverandør av naturgass som innsatsfaktor til produksjon av blått hydrogen i Europa, skriver regjeringen.
Skal vi bare selge gass?
Altså kan det se ut som regjeringen nå har gitt opp produksjon av blått hydrogen i Norge.
Hvis det noen gang var planen?
Allerede i 2019 sa Equinor at planen var å «transportere energi i form av gass så nær kunden som mulig», mens hydrogenproduksjon og CO2-fangst skulle skje i utlandet.
Dette ble nylig gjentatt av Equinors konserndirektør Kjetil Hove:
– Omdanning til blått hydrogen vil skje i Europa. Det vi kan gjøre, er å levere gass.
Havvind er også en måte å subsidiere strømprisen på
