Per Anker-Nilsen (PAN) hevder i sin TU-kronikk i Teknisk Ukeblad nr. 37/00 at norske forskere sitter i drivhus. Kronikken vitner om at han ikke har fulgt klimaforskningen og at han dessverre derfor har misforstått flere vesentlige sider av denne forskningen.
PAN skriver at norske forskere har holdt på i 10 år, men norske forskere har forsket på klima i mye lengre tid. PAN hevder uten dokumentasjon at Max-Planck-modellen som benyttes i RegClim prosjektet er blant de ekstreme. Dette er ikke riktig. Modellen gir resultater som ligger nær sentrale verdier for flere modeller. Og, i motsetning til hva PAN prøver å gjøre et poeng ut av, tar denne modellen med den modererende virkningen av aerosoler.
Videre skiller ikke PAN mellom to forskjellige former for forutsigbarhet: den som er basert på utgangsverdier (f. eks. været) og den som er basert på grenseflateverdier (f. eks. klimaet). Hvis det er slik PAN hevder, nemlig at klimautviklingen ikke kan forutsis under gitte pådriv, ville man ikke ha vært i stand til å si noe om forholdet mellom solaktivitet og jordas klima, og Mike Lockwoods hypotese, som PAN selv tror på, ville ha vært litt av et paradoks. Man ville heller ikke kunne forutsi at sommeren som regel er varmere enn vinteren. Det er derfor galt å forveksle forutsigbarheten av vær med forutsigbarheten av klima.
Klimascenarier
PANs kronikk berører et veldig viktig moment i klimadebatten, nemlig at det ikke dreier seg om klimaprognoser, men om klimascenarier. Altså snakker vi ikke om varsler, og han har rett i at det er feil å kjøre frem resultatene på samme måte som et værvarsel. Et scenario er f.eks. at en bilist kan kollidere, men det er ingen prognose for at dette vil skje. Ser man på alle bilistene, er sannsynligheten likevel høy for at et visst antall bilister vil komme ut for et trafikkuhell. På samme måte er hvert scenario forbundet med en viss (ukjent) sannsynlighet for å inntreffe.
Det ser heller ikke ut som PAN skiller mellom inngangsdata for modellene og modellresultatene. Inngangsdata i modeller for klimaberegninger er blant annet antagelse om utslipp av klimagasser. Veksten i utslipp av klimagasser er basert på en rekke antagelser om bl.a. økonomisk vekst, miljøpolitiske vedtak og befolkningsvekst. Basert på slike antagelser, kan man beregne økningen av drivhusgasser i atmosfæren og deres virkning på klimaet.
Dersom PAN tolket Sir John Houghtons innlegg til sol- og klimakonferansen (29. sept, 2000) på Tenerife som en tilbakevisning av tidligere synspunkter, virker dette litt rart. Houghton brukte mesteparten av tiden til å gå igjennom prosedyren for hvordan den neste IPCC-rapporten blir til. Dertil, kritiserte han mange av de tidligere studiene av solaktivitet og klima, og sa at i meteorologiens historie finner man mange mislykkede forsøk på å knytte klimavariasjoner opp mot solflekker og månesyklus, og at man skal være forsiktig med korrelasjonsstudier. På en annen side, ga en anerkjent solforsker, E.N. Parker, en oppsummering hvor solaktiviteten ble tillagt en viktig rolle for jordas klima før 1950, mens menneskeskapte drivhusgasser ble sett som særlig viktig fra og med 1970-tallet.
Solaktivitet
Man skal også være forsiktig med å si at det er en klar sammenheng mellom solaktiviteten og den “lille istid”. En bekymring er at noen av resultatene som bygger opp under disse hypotesene, medfører en såkalt sirkulær argumentasjon, fordi disse er basert på forholdet mellom ustabile og stabile istoper. Isotopforhold blir brukt til både å si noe om solaktivitet og klima. Dersom man korrelerer to isotop-rekker som begge er påvirket av solaktivitet, så vil man finne et godt samsvar, men det kan være feil å tolke det som at solaktiviteten påvirker klimaet.
PAN skriver at 50% av oppvarming siden 1900 er fra endringer i solintensiteten og at dette er ukontroversielt og et konservativt estimat. Internasjonalt ser flere og flere forskere det som sannsynlig at variasjoner i solintensitet har bidratt til oppvarmingen rundt 1900, men svært lite på slutten av 1900-tallet. Mesteparten av oppvarmingen i forrige århundre var i den siste delen hvor det har vært liten endring i solaktiviteten. Dermed er PANs påstand absolutt kontroversiell.
Det hersker fremdeles tvil om solaktivitetens rolle. Laut og Gundermann kritiserte danske forskningsresultater som “påviser” at mesteparten av temperaturendringene på jorda er nært forbundet med lengden på solflekksyklusen (ESA Special Publication SP-463, som vil bli publisert i 2000/2001). De hadde fått i oppdrag å vurdere konklusjonene av disse, og hadde fått tilsendt det samme datagrunnlaget som disse var bygget på. Deres konklusjon var at de disse forskningsresultatene er misledende fordi dataene ble behandlet på en uakseptabel måte, og at en korrekt vitenskapelig analyse derimot gir motsatte resultater.
Som PAN referer til, poengterte J. Hansen at aerosoler har motvirket oppvarmingen fra CO2. Imidlertid utelater PAN et viktig poeng, nemlig at aerosoler motvirker ikke oppvarming fra alle drivhusgassene fra antropogen aktivitet (CO2, CH4, N2O, KFK-er, m.fl.). Hansen fastholder tolkningen av at drivhusgassene er ansvarlig for størsteparten av klimapådrivet (J.E. Hansen et al, (2000), se www.giss.nasa.gov/research/impacts/altscenario/).
Hansen påpeker at effekten av aerosoler er en avkjøling som er omtrent like stor som oppvarmingen fra CO2. Men, denne balansen kan ikke fortsette over lang tid, da CO2 har mye lengre oppholdstid i atmosfæren. En framtidig balanse vil kreve stadig større mengder aerosoler, en løsning han kaller “Faustian bargain”. Det er derfor ikke riktig slik PAN hevder, at SO2 “nuller ut effekten av CO2”.
PAN burde være noe mer ydmyk når han omtaler seriøs klimaforskning, i stedet for å forbinde norsk klimaforskning med politikk og mangel på rasjonalitet. At man har deltatt på en sol- og klimakonferanse på Tenerife, gir ikke nødvendigvis kvalifikasjoner innen klimaforskningen. I all vitenskap er det sunt med en aktiv faglig debatt. Dette er spesielt viktige i forbindelse med forskning på klimaendringer, siden kunnskapen fremdeles er mangelfull. Men ved å trekke ting helt ut av sin sammenheng og ved å unnlate å sette seg inn i klimasystemets virkemåter, blir dessverre PANs bidrag til klimadebatten lite konstruktiv.
