IP over alt - og alt over IP. Dette slagordet har de fleste hørt, og egentlig ganske lenge.
IP-telefoni er ikke mer mystisk enn at telefonsamtaler digitaliseres og overføres via et nettverk - enten det er internett, eller andre nett. Men det blir ikke enklere å orientere seg i jungelen av tilbud, uttrykk og begreper av den grunn.
Bilder, videosnutter, hele spillefilmer, musikk og store programfiler, alt kan digitaliseres, deles i datapakker og sendes verden over enten på det åpne internett eller på store bedrifters egne datanettverk.
Det samme gjelder også tale. Men her stilles det strengere krav til overføringskvalitet og forsinkelse.
Selv om de første spede forsøk med overføring av tale i et pakkesvitsjet nett allerede ble gjort i Arpanet, som regnes som internetts forløper, er det først i den senere tid at IP-telefoni er blitt et hett tema.
En hoveddrivkraft har vært de store bedriftenes vel utbygde datanettverk. Hvorfor kjøpe dyre tellerskritt av Telenor og andre internasjonale teleselskaper når teknologien for pakkeoverført tale i eget nett faktisk ligger der? Samme resonnement ligger til grunn når ulike bredbåndsleverandører nå tilbyr IP-telefoni til privatkunder.
Sterkest i klassen
– Markedet for IP-telefoni er i ferd med å innhente markedet for tradisjonell fasttelefoni, sier Nils-Ove Gamlem hos Cisco Systems i Oslo. Og det har han ikke noe imot! Cisco er den ledende utstyrsleverandøren med en markedsandel innen IP-telefoni på 49% i Europa.
– IP-telefoni i Norge har hittil vært mest brukt i bedriftsinterne telefonnett, og i virksomheter med behov for å øke kundeservicen gjennom automatisering og ulike nye tjenester, sier Gamlem.
I øyeblikket er markedet for IP-telefoni som tjeneste fra bredbåndsleverandørene også i ferd med å ta av, både rettet mot bedrifter og private brukere. Og Cisco har produkter som passer for alle segmenter.
Gamlem skynder seg med å presisere at de dog ikke er alene på markedet.
– Vi var tidlig ute. Det startet egentlig med at Cisco kjøpte Celsius, et amerikansk programvareselskap, i 1998. De første produktene under Ciscos eget varemerke kom i 1999, opplyser Gamlem.
Forbikjørt
De store på tradisjonell telefoni, som Nortel, Siemens, Alcatel og Ericsson, ble tatt litt på senga. De så selvsagt at tjenester på IP-plattformen ville komme, men trodde det ville ta lengre tid.
Disse tilbyr i dag også IP-telefoni til sine bedriftskunder ved oppgraderte hussentraler. Men i motsetning IP-telefonisystemer – som er bygget på bedriftens eksisterende datanettverk basert på åpne standarder som grunnmur, snakker vi her om proprietære systemer hvor kunden er henvist til sin tidligere telefonleverandør.
Viktig skille
I de første bedriftsløsningene for IP-telefoni koblet man rett og slett inn et talekort til et par tusen kroner inn mellom den gamle hussentralen og en ruter i det bedriftsinterne datanettverket. Og vips koblet man seg utenom Telenors tellerskritt.
– Denne løsningen går gjerne under betegnelsen VoIP (Voice over IP) og gir ingen ekstra tjenester eller funksjonalitet. Den må ikke forveksles med det vi i dag kaller IP-telefoni i bedriftsmarkedet, og selvsagt heller ikke med Internett-telefoni, sier Gamlem. Internett-telefoni er en variant av IP-telefoni som helt eller delvis bruker det offentlige internett til overføring.
– I våre nåværende IP-løsninger er det IP-trafikk fra IP-telefon i den ene enden, til en IP-telefon i det andre enden. Det er ikke lenger snakk om " best mulig" overføring, men definert kvalitet (Quality of Service QoS). I tillegg kommer mange integrerte tjenester som åpner seg i grenselandet mellom tele og data, som for eksempel samtaleopptak, talebeskjeder over e-post og videooverføring uten ekstra kostnader, sier Gamlem.
Disse løsningene er allerede installert hos en rekke store bedrifter.
– Også offentlig sektor med kommunene i spissen er kunder som vil kunne dra full nytte av slike løsninger. Mange kommuner er allerede på kundelisten. Men mange steder ble det foretatt full oppgradering av dataanleggene rett før årtusenskiftet. Dette er investeringer som ennå ikke er avskrevet. Dermed venter bedriftene med oppgradering til neste generasjon, med nye muligheter.
