Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nylig pekt på arealer som er aktuelle for å bygge ut havvind langs norskekysten. Fiskerisektoren har stor betydning for norsk økonomi, og fisken må ivaretas. Regjeringen har økt produksjon i havbrukssektoren som mål, og anlegg til havs kan være en måte å oppnå det på. Dyrking av tang og tare vil kreve store områder. Norge har meldt seg på i kampen om å bli ledende på karbonfangst og -lagring i Europa. Dette samtidig som vi skal bevare 30 prosent av havområdene våre. Hvordan får vi til alt dette – samtidig?
Arealene vi avsetter til industriell virksomhet til havs, må bli brukt på en mest mulig arealeffektiv og skånsom måte, for eksempel gjennom samlokalisering i marine næringsparker. Dette er områder hvor marine aktiviteter kan samles og dra nytte av synergier som oppstår. NVE anbefaler at vi må se på mulighet for samlokalisering i havvindfeltet Nordvest A utenfor Træna, som overlapper med utredningsområde for offshore havbruk.
Ni forutsetninger
For å få til marine næringsparker er det avgjørende at rammevilkårene er på plass, og det må gis politiske stimuli for å legge til rette for utvikling i denne retningen.
Disse forutsetningene må være til stede for å etablere Norges første marine næringspark:
- Rammeverket er avgjørende: Myndighetene må tilrettelegge for marine næringsparker, for eksempel gjennom arbeidet med marine næringsplaner. Gjeldende forvaltningsplaner må også legge til rette for flerbruk. Lovverk og sektormyndigheter må være godt koordinert.
- Være klima- og naturpositiv: I tillegg til å være en areal- og ressurseffektiv løsning, bør marine næringsparker være klima- og naturpositive. Tiltak for å gjøre den naturpositiv bør være et premiss.
- Ivareta fiskeriinteressene: Det er avgjørende at fiskeriinteressene blir ivaretatt ved opprettelsen av en marin næringspark. Det kan blant annet gjøres ved å nyttiggjøre seg førstehåndskunnskapen til fiskerne, samt starte involveringen tidlig.
- Ringvirkninger: En marin næringspark må gi ringvirkninger til lokalsamfunn. Denne målsettingen må også inn i beslutningsgrunnlaget for utvelgelse av områder og i forvaltningsregelverket.
- Dialog på flere nivåer: Det er behov for dialog for å få til innovative og komplekse industriprosjekter, som marine næringsparker. For eksempel mellom aktørene for å finne de riktige sammensetningene av næringer og hvordan de skal organisere seg – i tillegg til tidlig dialog og reell medvirkning for aktører som blir berørt av aktiviteten, som fiskere og kystsamfunn, helt fra starten.
- Felles kunnskapsgrunnlag: For å finne de mest egnede områdene for en marin næringspark må det være enighet om kunnskapsgrunnlaget. Dette må inkludere forskning og erfaringsbasert kunnskap. Vi må ta hensyn til kunnskap om fremtidens klima, da dette vil påvirke grunnlaget for næringsvirksomhet.
- Politiske og økonomiske stimuli: Næringene som er tenkt å skulle inngå i en marin næringspark, er nye næringer som allerede må regne på usikre tall. Samlokalisering gir mulige synergier, men det er behov for risikoavlastning. Dette kan gjøres gjennom ulike systemer, for eksempel ved bruk av utviklingstillatelser.
- Utvelgelse av egnede områder: Områdene man velger må være gunstige for de ulike næringene som skal være der. De må ikke nødvendigvis etablere seg i umiddelbar nærhet til hverandre, men der de fysiske forutsetningene er best for egen næring med felles plattform eller delt infrastruktur.
- Bærekraftige forretningsmodeller: Det er viktig at man finner ut hvilke kombinasjoner av næringer som kan være bæredyktige. Fordelene ved å inngå i en marin næringspark må overgå ulempene. Spørsmål om sikkerhet, operatører og ansvarsfordeling i en marin næringspark må avklares.
Sameksistens
Det pågår allerede prosesser for å etablere havvind og havbruk til havs. Det er mulig å se for seg parallelle prosesser som kan utforske potensialet for sameksistens, uten at de skal gå på bekostning av fremdrift i eksisterende prosesser.
Det er viktig å få økt kunnskapen om hvordan best skape positive synergier i en marin næringspark, for eksempel gjennom et fysisk case. Da vil man kunne legge grunnlaget for å kunne etablere Norges første marine næringspark. Den kan frigjøre områder til bevaring og fiske, bidra til utvikling av eksportrettede løsninger og være med på å drive det grønne skiftet til havs. Hva venter vi på?
