Det finnes visstnok over 100 ulike definisjoner på sirkulær økonomi, og i Norge mener vi gjerne noe litt annet med begrepet enn i Tyskland eller i Frankrike for den del. Nå må vi snart bli enige om hva det er vi egentlig snakker om her.
Regjeringen jobber for tiden med en strategi for en grønn, sirkulær økonomi som skal utnytte ressursene våre bedre. Etter planen kommer den en gang i løpet av våren 2021. Vi går ut fra at den vil lene seg på Europakommisjonens planer, der den ambisiøse «European Green Deal» trekker fram den sirkulære økonomien som en av hovedsatsingene i den grønne strategien.
Bruk standardene for å gjøre Norge mer sirkulært
Det er ikke noe nytt at Europa leder an i det grønne skiftet, og det er heller ikke noe nytt at Europa peker på felles standarder når direktiver, forordninger og planer skal tas i bruk. Som Norges medlem av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN og den internasjonale standardiserings-organisasjonen ISO er Standard Norge aktivt med når disse grenseoverskridende standardene skal utvikles.
Vår sterke oppfordring nå er at norske myndigheter og virksomheter ser til kunnskapen som ligger i disse standardene når Norge skal gjøres mer sirkulært. Det er ingen grunn til at vi skal finne opp hjulet på nytt, når vi i Europa og i resten av verden utvikler beste praksis sammen med de fremste ekspertene på området.
Standardisering lønner seg
En nordisk undersøkelse fra 2018, gjennomført av Menon Economics i samarbeid med Oxford Research blant 1200 nordiske selskaper, viser at standarder er effektive for å spre kunnskap og teknologi (Menon Economics og Oxford Research (2018), «The Influence of Standards in the Nordic Economies»). Den nordiske undersøkelsen viser også at standarder forenkler eksport og strømlinjeformer veien til utenlandske markeder. Det er altså lite lønnsomt for norske virksomheter å velge andre løsninger enn det man internasjonalt er blitt enige om gjennom standarder.
I den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO pågår det nå et omfattende arbeid knyttet til sirkulær økonomi, og foreløpig handler mye om å komme fram til gode definisjoner på hva det egentlig er vi snakker om, og bli enige om internasjonal terminologi. Komiteen jobber ut fra at en sirkulær økonomi er en økonomi som er gjenoppbyggende eller regenerativ, som fornyer seg. I stedet for å kjøpe, bruke og kaste, er ideen at ingenting eller lite blir sluttdeponert eller ender opp som forsøpling eller annen forurensning. Snarere blir ting reparert, gjenbrukt eller regenerert, slik at både avfallsmengdene og bruken av ressurser reduseres.
.jpg)
Det virker som miljømyndighetene har mer kompetanse på jus enn avløp
Standard for «New Green Deal»
Over 400 eksperter fra 81 land og en rekke internasjonale organisasjoner deltar når det nå utvikles felles standarder for sirkulær økonomi. De første dokumentene for sirkulær økonomi er ventet å komme allerede i 2021. Fra Norge deltar vi med hele 14 eksperter, eksperter som representerer alt fra forskning, næringsliv, arbeidstakere og ungdomsorganisasjoner.
Standardene fra ISO vil etter hvert gjøres gjeldende som europeiske standarder og bli fastsatt som Norsk Standard av Standard Norge. Det vil være disse standardene Europakommisjonen viser til som verktøy når implementeringen av «New Green Deal» skal iverksettes for fullt. Vi håper norske myndigheter vil gjøre det samme.
Den norske delegasjonen til ISO har en bredt sammensatt norsk speilkomité i ryggen, der de viktigste interessentene er representert. I den norske speilkomiteen er det stor bevissthet omkring behovet for nye innovative løsninger og at innovative løsninger er en forutsetning for å lykkes i overgangen fra lineær til sirkulær økonomi. Vi har derfor innledet et strategisk samarbeid med komiteen som arbeider med innovasjonsledelse, både gjennom felles møter og åpne, felles seminarer.
Alle deler av sirkulær økonomi
ISO/TC 323, Sirkulær økonomi, som er betegnelsen på den internasjonale komiteen, tar sikte på å dekke alle aspekter av en sirkulær økonomi. Komiteen skal blant annet utarbeide et sett med internasjonalt anerkjente definisjoner, prinsipper, terminologi og et rammeverk for hva en sirkulær økonomi er, og etter hvert utvikle en ledelsessystemstandard. Komiteen skal også arbeide med alternative forretningsmodeller og metoder for måling og vurdering av sirkularitet.
Komiteen samarbeider med mange andre ISO-komiteer som jobber med beslektede standarder, f.eks. innovasjonsledelse, bærekraftige innkjøp og kvalitets- og miljøledelse, og den har forpliktet seg til at standardene skal bidra til samtlige av FNs bærekraftsmål.
Internasjonale basisverktøy
Standardene er ment å være internasjonale basisverktøy for sirkulær økonomi, som skal hjelpe både myndigheter og næringsliv til å håndtere utfordringene knyttet til ressursmangel, biologisk mangfold og klimaendringer. Når vi ved hjelp av standardisering blir enige om definisjoner, rammeverk og målemetoder, er det lagt til rette for at virksomhetene kan drive fram nye innovative løsninger som bringer oss nærmere og nærmere et sirkulært samfunn.
Det er ikke før vi internasjonalt blir enige om hva som menes med sirkulær økonomi at vi virkelig får fart på den sirkulære forandringen vi streber mot.
Bærekraftsproblemet er et godt eksempel på en real floke
