Mesopotamia, området mellom elvene Eufrat og Tigris, er siden tidenes morgen knyttet til de eldste kulturene i vår verdensdels historie, som Assyria og Babylon, og har preget utviklingen av den vestlige sivilisasjon.
En viktig del av dette området er noen av verdens største våtmarker på 20.000 kvadratkilometer. Hoveddelen er i Irak, men en del går over i Iran. I løpet av de siste tiårene er disse våtmarksområdene der Eufrat og Tigris møtes, skrumpet inn med 90 prosent. Det meste er forsvunnet etter drenering og massiv oppdemming av elvene oppstrøms.
Forørkningen av området får alvorlige følger for global biodiversitet, i og med at våtmarksområdet har vært viktig for trekkfugler fra Sibir til det sørlige Afrika. Førti vannfuglarter står i fare for å utryddes. Fiskeriene i nordlige del av Den persiske golfen er også drastisk redusert.
Avslørende bilder
Eksperter tilknyttet FNs miljøprogram, Unep, har sammenlignet historiske og nye satellittbilder og fått en brutal beskrivelse av utviklingen for folk, villmarksområder og fiske. Bildene stammer fra USAs romforskningsprogram, Nasa, som har forært Unep en omfattende serie på tusenvis av satellittbilder.
Situasjonen i Irak etter golfkrigen har vanskeliggjort feltstudier, og de nye funnene ville ha vært umulige uten disse satellittbildene. Resultatet av analysen viser en økologisk katastrofe sammenlignbar med det som har skjedd ved Aralsjøen og i Amazonas regnskog.
Unep oppfordrer nå innstendig Irak, Iran, Syria og Tyrkia, landene som er ansvarlige for vannføringen i Eufrat og Tigris, om å enes om en tiltaksplan for å bedre på situasjonen
Kultur utslettes
Årsaken til uttørkingen er store damanlegg og dreneringsprogram siden 1970-årene. Tigris og Eufrat hører til de mest utbygde elvene i verden. De er nå fragmentert med over 30 store damanlegg, som kan lagre hele elvevolumet mange ganger. Disse dammene har rett og slett «skrudd av kranen». Spesielt har omfattende drenering i Sør-Irak etter golfkrigen forverret situasjonen.
Nå gjenstår bare et nordlig hjørne av Al-Hawizeh – våtmarken som strekker seg over grenseområdet mellom Irak og Iran. Også dette siste området krymper raskt. En egen folkegruppe på en halv million mennesker – sumpmark-arabere – har holdt til i våtmarkene i fem tusen år. 20 prosent av disse bor nå i flyktningeleire i Iran, resten frister en kummerlig tilværelse som internt fordrevne i Irak. Denne eldgamle kulturen går nå en rask utslettelse i møte.
Finnes håp
På tross av den menneskelige og miljømessige katastrofen, mener Unep at det finnes håp for dette naturskattkammeret. For å bevare den gjenværende Al-Hawizeh/Al-Azim-våtmarken, oppfordrer Unep Irak og andre land som kontrollerer elvene, og internasjonale giverorganisasjoner om å gi våtmarkene i Mesopotamia en ny sjanse ved å gjøre den nåværende vannforvaltningen mer bærekraftig, blant annet ved å sørge for periodevis flom.
Unep foreslår videre en integrert elvebassengforvaltning som involverer Irak, Syria, Tyrkia og Iran. De involverte partene oppfordres innstendig om å få i gang en dialog og etablere en internasjonal avtale om fordeling av vann fra Eufrat og Tigris og sikre at tilstrekkelig vann når fram til våtmarksområdene. Unep og regionale organisasjoner vil samarbeide om å utføre en omfattende studie av Eufrat og Tigris som skal gi vitenskapelig begrunnet kunnskap for forsvarlig forvaltning av vannressursene.
Verdifull oversikt
Serien med satellittbilder gir Unep mulighet til å få oversikt over de reelle miljøskader som menneskene har påført jorden, fra ulovlig hugst i Sørøst – Asia, byutbredelse i USA til tap av naturområder i Afrika sør for Sahara. En av Uneps hovedoppgaver er å overvåke verdens miljø. Satellittbilder over en lengre tidsperiode gir Unep harde fakta. Slike bilder har dokumentert at Chadsjøen og Aralsjøen er tørket inn til brøkdeler av hva de var for 30 år siden, at Saharaørkenen vokser, at oljesøl påvirker naturen dramatisk, og nå katastrofen i Mesopotamia.
Satellittbildeserien fra 1992-2000 viser hvordan jordens landområder og kystlinjer har endret seg det siste tiåret. Med denne bildeserien vil Unep for første gang være i stand til å vurdere informasjon fra de enkelte land med presisjon. Innvirkning fra industri, jordbruk og annen utvikling på regnskoger, mangroveskoger, nasjonalparker og kulturlandskap vil kunne bli tilgjengelig for forskere, pressgrupper og enkeltpersoner.
Unep planlegger å gjøre bildene tilgjengelig gjennom senteret Unep/Grid Sioux Falls, som deler lokaler med United States Geological Survey's Data Center.
Regionalt vil bildene blant annet bli tilgjengelige gjennom Unep/Grid Arendal i Norge.
