Kjernekraft må bli en del av løsningen

Det er ikke lett å tro på at vi skal klare å halvere klimautslippene i verden i løpet av de kommende ti årene. I Kina bygges fortsatt kullkraftverk, som er selve verstingen når det kommer til utslipp. I "grønne" Tyskland brennes det fortsatt brunkull. Amazonas brenner i et tempo som nå har gjort urskogen til en netto utslippsone. Det siste innen forskning viser sågar at tråling etter fisk bidrar til betydelige mengder utslipp av CO₂ ekvivalenter. Også i Norge er vårt ellers så grønne fiskeri under lupen og møter kritikk.

 

Det er i det hele tatt ikke så rart om pessimismen brer seg om å nå utslippsmålene.

For selv om både sol- og vindkraft bidrar med en betydelig vekst, og utgjør en stadig større andel av energimiksen, bidrar det ikke med nok raskt nok til å få oss til å tro på at sol og vind skal klare løftet alene.

 

Dette til tross for at satsinger innen hydrogen brer om seg i rekordfart og batterifabrikker bygges verden over. Selv den lenge etterlengtede satsingen innen fangst og lagring av CO₂ (CCS) ser ut til å få fart - både her hjemme og internasjonalt.

Dessverre ser 2030 til å komme mot oss i for høyt tempo til at kombinasjonen av alle disse "grønne" alternativene ser ut til å bringe oss til målet. Per i dag fremstår det (for mange av oss) som usannsynlig at verden vil nå klimamålene innen 2030.

 

Dersom en samlet verden skal ha håp om bot og bedring ser det ut til at utbygging av kjernekraft må få en storstilt rennesanse. Vi er ikke alene om å identifisere det. Initiativene synes å florere rundt nettopp kjernekraftens bidrag til å løse klimakrisen. Løsningen ligger i modernisering av både metode og produksjon.

Ulempen med kjernekraft har alltid vært frykten for at noe skulle skje. Hendelser ved Three Mile Island, Tsjernobyl, Sellafield og Fukushima har utvilsomt og med rette bidratt til dempet entusiasme for atomalderens kraftløsning.

 

I tillegg har slike kraftverk vært rådyre å bygge. Milliardene har rent ut og gjerne overskredet ethvert budsjett. Når da Tyskland besluttet å fase ut kjernekraft og Japan stengte sine etter ulykken i 2011, ble opinionen styrket mot kjernekraften.

Den nye entusiasmen for kjernekraft viser til at det tross alt er fossile energiformer som dreper suverent flest liv i verden. Med kull på topp. Ikke minst på grunn av forurensning. Til tross for de nevnte hendelser og ulykker havner kjernekraft på bunn av slike rangeringer. Alle andre energiformer legger også beslag på langt mer areal enn hva kjernekraften har behov for.

 

De vesentlige grunnene til ny entusiasme rundt kjernekraft er basert på at også denne teknologien har blitt utviklet over de siste tiårene. Det er en erkjennelse som trenger påminnelse. Fordi alt for mange av oss er låst i Simpsons-universets fremstiling av kjernekraft. Ja, det er veldig morsomt, men også svært fordreid sammenlignet med hva realitetene i dag kan by på. Vi snakker tross alt om en tegneserie.

En ny generasjon kjernekraftverk kan leveres. De kan brenne atomavfall som allerede eksisterer og er dessuten langt sikrere enn før. De kan masseproduseres til en langt lavere kostnad enn tidligere og kan distribueres i moduler etter kraftbehov. Tatt i betraktning hvor ødeleggende fossil kraft fortsatt er for kloden, er det på tide at vår tids kjernekraft får lov til å imøtegå fortidens innsigelser.

 

Også her hjemme har kjernekraften fått sine tydelige talspersoner. Blant disse er adm. dir. Jonny Hesthammer i M Vest Energy AS og førstemanuensis Jan Emblemsvåg ved NTNU. Sistnevnte prosjekterer sågar hvordan de nye modulære kjernekraftverkene kan bli løsningen for skipsfart som ferdes over de store havstrekningene.

Ikke overraskende er det maritim næring som går foran her hjemme. Det er imidlertid ingen grunn til at ikke andre næringer også bør få øynene opp for hva den nye generasjons kjernekraft kan bidra med. Kanskje er det til og med et alternativ å vurdere for den kapitalsterke og elkrafthungrige oljeindustrien for elektrifisering offshore? 

 

For de som har lyst til å høre mer om kjernekraft, har vi laget podcast med både Hesthammer og Emblemsvåg. Sjekk podcasten #TekniskSett her.