Vi har brannmurer, backup, redundans på alt fra strømforsyning til hukommelse, disker og prosessorer. Temperaturen er det imidlertid mange som ikke ofrer en tanke.
– Jeg kjenner til en rekke store systemer, med hundrevis av brukere, som har gått ned fordi kjøleanlegget har sviktet og resultert i altfor høy temperatur i datarommene, sier Daniel Kristensen, daglig leder og sjef for ingeniøravdelingen i kuldeteknikkselskapet ABK AS. Klimaprodukter.
– Mange IT-sjefer kan svært mye om datamaskiner og programvare, og gjør en ypperlig jobb på disse områdene, men de er ikke spesielt interessert i noe så trivielt som kjølesystem. De fleste IT-sjefer jeg har truffet har en eller annen historie om svikt i kjølesystemet, men likevel tenker de ikke på dette når datasikkerheten planlegges. Dessverre er kjølingen altfor ofte årsak til at IT-systemene går ned. For brukerne er det hipp som happ om det er strømsvikt eller overoppheting som gjør at de ikke får utført jobben sin.
Mye slurv
Kristensen kan vise til mange bedrifter hvor kjølesystemet har tatt kvelden, men han ønsker ikke å henge ut noen. Dette er jo ikke god reklame for dem, men alle er i det minste blitt oppmerksom på hvor viktig kjøling er. Selv bedrifter som betjener andres servere slurver.
Det er enklere å peke på de som har gjort en god jobb. Statoil i Norge nevnes som et eksempel til etterfølgelse. Da de bygde på Majorstua på slutten av 80-tallet, sørget de for å ha et fullt reservesystem på kjølesiden. I alle årene siden har de aldri blitt rammet på grunn av overoppheting på datarommet.
– Mange store selskaper har en altfor slapp holdning til klimakontroll. De ringer først når temperaturen inne på datarommet er oppe i 30 til 35 grader, og da er det temmelig sent for å unngå driftsforstyrrelser, sier Kristensen.
Dårlige løsninger
Ifølge Kristensen florerer det med dårlige kjøleløsninger. En vanlig måte er rett og slett å sette inn noen bordvifter og holde døra til datarommet oppe når det blir for varmt. Det gjør at temperaturen ikke blir kritisk, bare høy, men det resulterer i nedsatt stabilitet og levetid på datautstyret. Noen benytter små mobile kjøleanlegg som gir høy luftgjennomstrømning i rommet og stor støvbelastning på utstyr. De frekkeste benytter kaldt tappevann rett i en varmeveksler og satser på at det lokale vannverket ikke oppdager forbruket.
En annen gruppe er de som har brukt opp hele budsjettet på dyrt IT-utstyr, men ofret minst mulig på kjølingen, eller de som stoler på at bygningens fellesutstyr gjør jobben. Oftest har ingen av disse noen reserveløsning.
Endrer seg
Kjølebehovet i et datarom er like lite statisk som det utstyret som står der. Stadig nye servere eller konsolidering endrer kjølebehovet. Pussig nok kan en reduksjon av kjølebehovet være mer skadelig enn et økt kjølebehov i eldre kjøleanlegg. Det som skjer er at termostaten slår anlegget av og på mye oftere. Det gir temperatursvingninger i rommet og sliter unøding på kjølesystemet. Moderne anlegg med inverterstyrt motor som regulerer turtallet på motoren har ikke dette problemet.
– Som så mye annet er ikke kjøling så komplisert når du kan det, men temperaturkontroll av et datarom krever omtanke. Det er vifter både inne og ute, væske som skal i sirkulasjon, kondens og mange andre ting som skal fungere. Og det skal fungere lik godt i minus 20 som i pluss 30 grader. Backup på kjøleanlegg burde behandles som backup generelt i bedrifter som er sterkt avhengig av datadrift. Det er underlig hvor lite omtanke folk legger i temperaturkontrollen når vi ser hvor kostbart og viktig utstyr de har på datarommet. Det fine er at et godt designet kjøleanlegg øker levetiden på datautstyret, forhindrer driftsstans og derfor er det en lønnsom investering, sier Kristensen.
