LUFTFART

Kongsberg jobber med å eksportere fjernstyrte kontrolltårn, men i Bodø er det trøbbel med teknologien

Nå skulle den første flyplassen vært fjernstyrt, men prosjektet er ett år forsinket.

Dette er tårnet på Røst (ENRS) som siden juni i fjor har sendt direktebilder til kontrollsenteret i Bodø.
Dette er tårnet på Røst (ENRS) som siden juni i fjor har sendt direktebilder til kontrollsenteret i Bodø. Bilde: Kongsberg
16. aug. 2018 - 05:15

En av de største satsingene på fjernstyrte kontrolltårn foregår i Norge og med norsk teknologi.

Planen har vært å legge ned 15 kontrolltårn i løpet av to år, og i stedet fjernstyre flytrafikken fra et tårnsenter på Bodø lufthavn.

Men etter cirka et års testing er det klart at fjernstyringsteknologien ennå ikke er hundre prosent moden nok for å kunne tas i bruk operativt. 

– Vi er cirka ett år forsinket, og det skyldes kompleksiteten i det arbeidet vi holder på med, sier Jens Petter Duestad, som er operativ sjef for Bodø Remote Tower Center (RTC), til Teknisk Ukeblad.

Bra nok for én flyplass

I juni i fjor var den første tekniske installasjonen ferdig med stamnett, mast og sensorer på Røst lufthavn. Da ble de første levende bildene sendt til tårnsenteret. Etter planen som da forelå, skulle testingen nå i sommer vært ferdig og de skulle gått «live» med det første fjernstyringsprosjektet, mens Vardø skulle følge etter mot slutten av dette året.

Duestad kan ikke gå i detalj om problemene som gjenstår å løse. Men han forteller at selve kameraløsningen, den viktigste delen, fungerer som den skal. Det er blant annet den delen av kontrollpanelet som kalles «head down-display», bestående av blant annet radarskjerm, stemmekontrollsystem og bakkeradar inkludert meteorologisk informasjon, som ikke fungerer så sømløst som nødvendig.

Jens Petter Duestad er operativ sjef for Bodø Remote Tower Center (RTC). <i>Bilde:  Eirik Helland Urke</i>
Jens Petter Duestad er operativ sjef for Bodø Remote Tower Center (RTC). Bilde:  Eirik Helland Urke

RTC-sjefen sier at utstyret i dag er godt til å fjernstyre lufthavner én til én, med noen små forbehold, men ikke til å fjernstyre flere flyplasser parallelt, noe som er en vesentlig del av prosjektet. 

Det er tre år siden Avinor valgte Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) som totalleverandør for fjernstyringsteknologi. Kongsberg har sammen med partneren Indra Navia utviklet systemet som heter Ninox RTS («Remote Tower System»).

Vis mer

Denne uka preges av hektisk møteaktivitet mellom Avinor og industrien. Det handler om å finne en farbar vei framover og eventuelle avbøtende tiltak. Det er bestemt at Avinor heller tar hele forsinkelsen i forkant av å bli operativ med første flyplass, i stedet for senere i prosjektet.

– Det positive er at vi har full trøkk og støtte i konsernet. Dette er et komplekst prosjekt og vi må være sikre på at det er sikkert nok, sier Duestad.

Britisk samarbeid

Teknisk Ukeblad har bedt leverandøren og partneren Kongsberg om en kommentar til forsinkelsen, og fått skriftlig svar.

Der starter selskapet med å påpeke at et teknologiprosjekt av dette omfanget møter på flere utfordringer underveis, alt fra rene tekniske vanskeligheter til praktiske og organisatoriske.

Prosjektet omfatter en full omlegging av operasjonskonseptet og involverer mennesker og organisasjoner som skal flytte på seg og tilpasse seg en ny hverdag. KDA skriver at forsinkelsen skyldes et sammensatt årsaksforhold, uten å gå nærmere inn på dette.

I juli i fjor var tre konsoller på på plass på det som etter hvert blir reserveløsningen i det nye tårnsenteret på Bodø lufthavn. <i>Bilde:  Eirik Helland Urke</i>
I juli i fjor var tre konsoller på på plass på det som etter hvert blir reserveløsningen i det nye tårnsenteret på Bodø lufthavn. Bilde:  Eirik Helland Urke

– Det er verdt å merke seg at selve løsningen har vært installert på Røst og i senteret i Bodø i over et år og er i drift 24/7, om enn ikke operativt ennå. Prosjektet er nå inne i en viktig fase med klargjøring og sertifisering i for å gå i operativt drift, heter det i svaret.

Kongsberg har tidligere påpekt at de sammen med Avinor og Indra ser et voksende stort internasjonalt marked når det gjelder tårnløsninger med mer fjernstyring og automatisering, og at deres Ninox er godt posisjonert til å kunne kjempe på det internasjonale luftsikringsmarkedet.

Det ser ut til å stemme, uavhengig av at det er støtt på problemer med utviklingen av de første systemene i Bodø.

For en måned siden inngikk Kongsberg Defence & Aerospace og britiske Serco et strategisk samarbeid om å tilby det de kaller neste generasjon tårntjenester.

Sercos virksomhet spenner bredt, og selskapet driver blant annet flygekontrolltjenester (ATC) i Storbritannia, USA og Dubai i De forente arabiske emirater. 

Selskapet skriver i en pressemelding at det er over 190 større og mindre flyplasser i Storbritannia, og at mye av ATC-infrastrukturen er umoderne og må oppgraderes de nærmeste årene. Dette er kontrakter som de nå mener står bedre rustet til å vinne med den nye samarbeidsavtalen med Kongsberg.

Spin-off

En del av Ninox-teknologien er hentet fra Kongsbergs militære produkter. Bildebehandlingen, sensorteknologien og navigasjonsenheten i tårninstallasjonen har nære slektninger i kryssermissilene NSM og JSM, mens EO/IR-sensoren og laseravstandsmåleren er hentet fra selskapets fjernstyrte våpenstasjon Protector RWS.

Ninox-sensoren fra Kongsberg som er plassert øverst i masta på Røst, med 360-graderskamera (til høyre) og pan/tilt-kamera. <i>Bilde:  Kongsberg</i>
Ninox-sensoren fra Kongsberg som er plassert øverst i masta på Røst, med 360-graderskamera (til høyre) og pan/tilt-kamera. Bilde:  Kongsberg

Flygeledere og flygeinformasjonspersonell på tårnsenteret i Bodø vil sitte foran et «head up-display», som altså er en 360-graders skjerm som skal tilsvare det å se ut av tårnet. Det er viktig at bildene overføres i sanntid og at flygelederne er i stand til å bedømme avstander korrekt.

At skjermens oppløsning tilsvarer menneskeøyets, er essensielt for at innholdet skal gjengis med riktige vinkler og størrelser. Et godt øye ser 28 centimeter på 1 kilometers avstand, og det er nettopp dette ett piksel på denne skjermen tilsvarer. 

Kameraet er en sensor som roterer fem ganger i sekundet og som bygger bildet stripe for stripe, 360 grader horisontalt og 60 grader vertikalt, 21.600x4.096 piksler. Den gode oppløsningen skal sørge for meget bra værpresentasjon. Det er minimalt med forsinkelse i nettverket, men oppdateringshastigheten på fem hertz gir nødvendigvis et bilde som hakker noe. Det skal være mer enn godt nok for å gi den samme situasjonsforståelsen som om flygelederne kikket ut gjennom et vindu. 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.