På 1970-tallet skrev forfatter Berit Ås en bok hvor hun introduserte de fem ulike hersketeknikkene. Nå har organisasjonskonsulent Camilla Ländin skrevet bok om sju nye hersketeknikker.
Den svenske forfatteren har jobbet med organisasjonsutvikling i nesten 15 år. Hun mener teknikkene brukes overalt, uansett kjønn og alder.
Les også: Disse 7 tingene bør du aldri si til sjefen
Her er de nye hersketeknikkene:
Relativisering
Du har fortalt en historie eller snakket om noe du har oppnådd, og blir møtt med kommentaren «alt er relativt». På den måten svekkes din historie.
– Dersom man for eksempel forteller om bekymringer og blir fortalt at «det er jo bare ilandsproblemer». Den første personens opplevelse blir relativisert og forminsket når den som dominerer har alltid noe å formidle som er enda verre, sier Ländin til Teknisk Ukeblad.
Projisering
Dette skjer når du kritiserer en medarbeider og kritikken vender tilbake til deg. Du får skylden for at du kritiserer.
Komplimenter
Når du får et kompliment og samtidig blir bedt om å utføre noe for denne personen. Det er vanskelig å se gjennom og kan forveksles med tilbakemelding. For eksempel: «Du som er så rask på tastaturet, kan du skrive referatet?»
Les også: En av tre ansatte er misfornøyd med sjefen
Hierarki
Denne hersketeknikken oppstår når sjefen tar en beslutning og nekter å samarbeide basert på sin posisjon på organisasjonskartet. For eksempel med kommentaren «det er jeg som er sjefen».
– Men det blir også brukt av de som er i lavere posisjon. For eksempel å si «jeg er jo bare sekretær, det er ingenting jeg kan gjøre og ingen bryr seg om hva jeg synes». De i en lavere posisjon unngår å måtte gjøre noe og får oppmerksomhet, sier Ländin.
Alder
Denne hersketeknikken oppstår når alder blir brukt som argument for å avslutte enhver diskusjon. «Du er for ung, for gammel, altfor uerfaren» og så videre.
Stereotyper
.png){kind=logo}
Du reduseres til stereotyper basert på kjønn, utseende, etnisitet eller lignende. For eksempel «menn kan ikke gjøre to ting på en gang».
Martyrrolle
Personen prøver å være ynkelig og tilkaller medfølelse. Personen kan for eksempel beklage seg mange ganger. De fleste gjør dette ubevisst.
Les også: Unngå denne fellen hvis du vil ha matteflinke barn
Begrep fra 1970-tallet
Det var opprinnelig Berit Ås som kom opp med begrepet hersketeknikk på 1970-tallet. Hun har skrevet flere bøker på temaet.
De tradisjonelle hersketeknikkene er:
- Usynliggjøring – individer blir bortglemt eller overkjørt
- Latterliggjøring – når innsatsen blir hånet eller ledd av
- Tilbakeholdelse av informasjon
- Fordømmelse av alt, uansett hva du gjør
- Påføring av skyld og skam – skjer ofte gjennom ydmykelser, ærekrenking.
Ländin sier at man være oppmerksom på hersketeknikker og avsløre dem på en konstruktiv måte. Man bør ikke bli provosert, men si fra tydelig og saklig.
– For eksempel for å håndtere de som inntar offerrollen bør man som sjef være tydelig i kravene og oppfordre dem til å ta på seg ansvaret, sier hun.
Les også: 9 grunner til at prosjektet feiler før det engang har begynt
Gjøres ubevisst
Stein Knardahl sier at man ofte ikke er klar over at man utøver hersketeknikker. Han er avdelingsdirektør på Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) og har forsket på helse i arbeidslivet.
– Mennesker er jo en dyreart som lever i sosiale samspill, hvor hierarkier og dominansatferd forekommer. Dominansatferd utøves oftest uten at man er bevisst på det selv, sier Knardahl.
Han sier at ordet hersketeknikker antyder at det er metoder som brukes bevisst for å herske over andre.
– Det forekommer, men dominansatferd er nok det som nesten alle utøver eller utsettes for i hverdagen. Vanlige hersketeknikker er for eksempel å snakke høyt og ikke la andre slippe til, tiltale andre med en røff direkte tone, himle med øynene eller riste på hodet når andre snakker.
Les også: 3 årsaker til at jobbintervjuet kan gå galt
Forskjell mellom mobbing og hersketeknikker
En studie gjennomført ved Stami fant at det å bli utsatt for mobbing på arbeidsplassen øker risikoen for å få psykiske plager. De som rapporterte psykiske plager hadde også større risiko for å rapportere at de ble utsatt for mobbing, så det synes som om mobbing kan være en ond sirkel, ifølge han.
Knardahl sier at man vanligvis finner at 4-6 prosent av de undersøkte rapporterer at de blir utsatt for mobbing og trakassering i norske bedrifter.
Han påpeker at hersketeknikker og mobbing er to forskjellige ting.
– Hersketeknikker er mer subtile atferdsmønstre, men kan oppfattes som mobbing om de rammer samme personen over tid.
Mobbing er på sin side aktiv negativ særbehandling over tid som rammer en person som har vanskeligheter med å forsvare seg.
– Ordet mobbing betyr også at det er flere utøvere, men vi bruker også ordet når enkeltpersoner er utøver.
Eksempler på mobbing er plaging, fornærmelser, sårende erting og utfrysing.
– En del mobbing skjer nok ufrivillig, for eksempel humor som går utover noen, eller kritikk som oppfattes som mer tyngre enn det som var ment. Arbeidsmiljøet har en betydelig forekomst av mobbing.
Les også: Derfor oppstår det misforståelser på arbeidsplassen
Å endre kulturen er noe de fleste sliter med
Knardahl sier at det ikke finnes noe enkel oppskrift på å bli helt kvitt mobbing. Man bør vurdere tiltak rettet mot kultur, struktur og kompetanse.
– Ofte må man endre kultur og sosiale samspill. Man kan begynne med systematisk bevisstgjøring om omgangsformer. Diskuter spørsmålene: hvordan er humoren hos oss? Hvordan viser vi uenighet? Er vi bevisst på vår dominansatferd? Blir noen ekskludert av spesielle omgangstoner?
Det er mange måter å gjøre det på. Folk skal bli klar over hva slags humør og talemåter som preger bedriften.
Les også:
6 årsaker som kan forklare hvorfor du ikke fikk jobben
Slik sier du opp jobben på en ryddig måte
Dette var de mest leste sakene i 2014
