Motstanden mot vindmøller har økt i løpet av de siste årene, også i vårt naboland Danmark. I 2017 stoppet naboprotester, ifølge bransjeforeningen Dansk Energi, vindmølle- og solcelleprosjekter med en total kapasitet på 305 MW. Men nå har et flertall i det danske Folketinget bestemt seg for å bedre forholdene for naboene til grønne energianlegg. Det forteller Klima-, Energi -og Forsyningsministeriet i en pressemelding.
«Det har blitt besluttet å opprette tre nye ordninger som skal sikre hensynet til lokale innbyggere og naboer til fornybare energianlegg samt til de kommunene som bygger ut med fornybar energi. I tillegg er det avtalt å gjennomføre forbedringer av den nåværende verditapsordningen og opprettholde det nåværende avstandskravet», står det i avtaleteksten.
Avtalepartiene er de samme som sto bak energiavtalen fra 2018; det vil si alle Folketingets partier unntatt Nye Borgerlige, som først kom med i Folketinget ved valget i juni.
Konkret innebærer avtalen at den nåværende kjøperettsordningen legges ned og erstattes av en bonusordning for fornybar energi.
5000 skattefrie kroner årlig
Dagens ordning gir naboer mulighet for samlet å kjøpe inntil 20 prosent av et vindmølle- eller solcelleprosjekt. Men ifølge pressemeldingen har det vist seg at ordningen ikke skaper den tilsiktede oppslutningen om prosjektene. I stedet vil partiene innføre en bonusordning som gir naboer som bor i en avstand som tilsvarer 4–8 ganger møllehøyden, en årlig såkalt VE-bonus (Vedvarende Energi) på fem kW.
I kroner og ører tilsvarer dette cirka 5000 danske kroner, eller 6800 norske. Bonusen er skattefri. Naboer som bor opptil 200 meter fra større solcelleanlegg og andre anlegg for fornybar energi, får den samme rettigheten. Nære naboer til andre typer VE-anlegg vil få 2000 danske kroner årlig.
Forsinkelser koster danske strømbrukere milliarder
Prosjekttilbydere forpliktet til å kjøpe hus
Bor man enda tettere på – innenfor en avstand som tilsvarer fire–fem ganger møllehøyden eller 0–200 meter fra et stort solcelleanlegg – vil man i fremtiden kunne kreve at prosjekttilbyderen kjøper det aktuelle huset. Retten vil gjelde i ett år etter oppføringen, slik at man har tid til å vurdere om anlegget sjenerer så mye at man heller vil flytte.
For å gjøre det mer attraktivt for kommuner å finne områder til VE-anlegg, skal kommunene få en engangsbetaling på 88.000 kroner per MW, tilsvarende 119.000 norske kroner. Den samme retten får kommuner som har innsigelsesrett til såkalt åpen-dør-områder til kystnære vindmøller. Kapasiteten regnes ut som landvind-ekvivalenter.
Denne delen av avtalen tilsvarer de betingelsene kommunene hadde inntil 21. februar 2018. Inntil den datoen drev Energinet.dk den såkalte Grønne Ordning. Ordningen ga kommunene 88.000 danske kroner per oppsatt MW. Pengene til ordningen ble krevd inn som et spesielt bidrag fra alle strømforbrukere, men ifølge den daværende regjeringen var det ikke mulig å få EUs godkjenning til å fortsette ordningen, siden den da gjeldende statsstøtte-tillatelsen gikk ut i 2018 – blant annet fordi ordningen bare gjaldt for vindmøller og ikke andre typer energianlegg.
Avviklingen av ordningen ble beklaget av både Danmarks Vindmølleforening og Kommunernes Landsforbund (KL).
«Dette er det eneste sukkeret som kommunalpolitikerne har å dele ut når det skal settes opp vindmøller. Det er vår klare oppfatning at midlene fra den grønne ordningen for mange lokalpolitikere er den avgjørende forskjellen mellom et ja eller et nei til vindmølleprosjekter», sa energipolitisk seniorrådgiver Jens Peter Hansen i Danmarks Vindmølleforening den gangen til det danske Altinget.
I den nye ordning er det byggeren av energianlegget som betaler kommunene. Og det er bare kommunestyrene som bestemmer hva pengene skal brukes til.
EU til Norge: Vi må stole på våre naboer
Bedre verditapsordning
Erstatninger for tap av eiendomsverdi gjøres i dag opp på bakgrunn av visualiseringer og beregninger. Men i fremtiden skal en takseringskomite først komme på besøk når vindmøller, solceller eller andre typer anlegg for fornybar energi er satt opp.
«Flyttingen av vurderingstidspunktet skal sikre at det blir foretatt en mer korrekt verditapsvurdering, som er basert på de faktiske forhold etter oppstilling av anlegget i stedet for visualiseringer før det fornybare energianleggets oppføring», begrunner partiene i pressemeldingen.
Til gjengjeld vil avstandskravet for landmøller ikke bli endret, siden det dermed ville kunne oppføres langt færre vindmøller.
Får ett års varsel
De nye reglene kommer til å gjelde for prosjekter som vinner i de teknologinøytrale anbudene i 2020. Støttefrie prosjekter omfattes også, hvis de ikke har fått byggetillatelse før loven trer i kraft. Kystnære vindmølleprosjekter som ikke har fått en forundersøkelses-tillatelse når loven trer i kraft, omfattes også av de nye ordningene.
Den nye lovgivningen skal evalueres i 2024.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren
Danmark skal straffe kommuner som ikke vil bygge ut vind og sol
