Statnetts kraftlinjeprosjekter ender ofte opp med å bli langt dyrere enn først beregnet, slik Teknisk Ukeblad nylig omtalte.
Dette er også tilfellet med den nye 420 kV-linjen Statnett bygger for å ta imot vindkraften på Fosen og i Snillfjord (se kart).
Ble dyrere
Den nordlige delen av ledningen, mellom Namsos og Storheia, skulle ifølge Statnetts nettutviklingsplan i 2011 kostet mellom 800 og 1200 millioner kroner. Ledningen videre fra Storheia over Trondheimsfjorden til Snillfjord og videre til Trollheim, skulle kostet mellom 2 og 3 milliarder kroner.
Men da Statnetts styre godkjente investeringen 22. april, hadde kostnadsanslaget økt. Den samlede investeringen for linjen beregnes nå til mellom 5,3 og 6,4 milliarder kroner, betydelig mer enn den generelle prisstigningen i disse årene.
Hovedårsaken til økningen er ifølge Statnett vekst i kostnadsnivået i leverandørmarkedene.
På den nordlige delen av linjen skyldes prisøkningen ifølge Statnett også at Olje- og energidepartementet (OED) besluttet å bygge ledningen som triplex istedenfor duplex, og at Statnett bygger enkelte regionalnettanlegg som en del av prosjektet.
Sjøkabelen over Trondheimsfjorden blir også mer komplisert og dyrere enn antatt, opplyser kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett. Dessuten måtte det lages reservekabel av beredskapshensyn.
Les også: Så lang tid tar det før et solcellepanel tjener inn seg selv
Vil gjøre konsesjonen ugyldig
I et brev til OED krever forbundet nå at konsesjonsvedtaket gjøres ugyldig.
Begrunnelsen er at kostnaden ved nettutbyggingen er vesentlig høyere enn det som lå til grunn da OEDs konsesjonsvedtak ble fattet i 2013.
Naturvernforbundet reagerer også på at strømkundene må ta alle kostnadene for den nye kraftlinjen over nettleien. Det må kundene gjøre fordi OED har avgjort at linjen er en del av sentralnettet.
Naturvernforbundet påpeker imidlertid at det i første omgang bygges to separate linjer, såkalte radialer, én fra Trollheim til Snillfjord og én fra Namsos til Storheia.
Den siste biten, som inkluderer kryssingen av Trondheimsfjorden mellom Storheia og Snillfjord, vil det ikke være bruk for på mange år. Derfor har Statnett utsatt byggingen av den til 2028, med OEDs velsignelse.
I et brev til OED 25. mars i fjor skrev Statnett at det sannsynligvis ikke ville være behov for strekningen Storheia-Snillfjord som en generell styrking av transmisjonsnettet før man eventuelt må oppgradere en 300 kV-ledning etter 2040.
- Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier: Halverte strømregningen
Ingen elsertifikater
OED og Statnetts begrunnelse for å fullføre strekningen Snillfjord-Storheia i 2028 er imidlertid å sikre kapasitet for eventuell ytterligere utbygging av vindkraft på Fosen etter 2020.
«I dag må dette karakteriseres som særdeles lite sannsynlig, etter at regjeringen har sagt nei til videreføring av elsertifikatene, og etter at vi har fått Statkrafts siste vurderinger, der man forventer at strømprisen vil holde seg lav i flere tiår framover», skriver Naturvernforbundet til OED.
Ettersom det ikke er påvist noe generelt behov for styrking av transmisjonsnettet i området de nærmeste 20-30 årene, mener Naturvernforbundet at linjene fra Snillfjord til Trollheim og fra Storheia til Namsos i utgangspunktet kun vil komme eierne av de nye vindkraftverkene til gode.
Stor test: Disse solcellene er best for norske forhold
Velter kostnadene over på kundene
Da bør disse også ta regningen, ved å betale såkalt anleggsbidrag, i hvert fall fram til utgangen av 2028 da den siste biten av linjen etter planen skal bygges.
De to radialene mellom Namsos-Storheia og Snillfjord-Trollheim skal etter planen stå ferdig i løpet av 2019.
– Sentralnettet er åpenbart allerede sterkt nok til å ta imot all den planlagte vindkraften, så det er bare én grunn til å påstå at ledningene er en del av sentralnettet, og det er for å gjøre det økonomisk mulig å bygge vindkraftanleggene ved å velte nettkostnadene over på kraftkundene, sier nestleder Mads Løkeland i Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag til Teknisk Ukeblad.
Det var på hengende håret at Statkraft fant utbyggingen i Trøndelag lønnsom.
– Dersom kraftselskapene må betale for ledningene, slipper vi det største naturinngrepet i Trøndelag noen gang, og store negative konsekvenser for samene, sier Løkeland.
Gjennombrudd? Svensk professor hevder han har påvist kjernefusjon i liten skala
Har klaget til Esa
Naturvernforbundet har derfor klaget saken inn for Eftas overvåkingsorgan Esa.
– Vi klager staten inn for Esa for å ha fusket med ulovlig statlig støtte gjennom gratis ledninger, sier Løkeland.
Støtten er ifølge Naturvernforbundet ulovlig fordi andre kraftverkseiere ikke får slike fordeler.
Ifølge klagen har vindkraftutbyggerne fått om lag 4 milliarder kroner i ulovlig statsstøtte.
Bakgrunnen for tallet 4 milliarder kroner er at Statnett tidligere har anslått den samlede kostnaden for de to radialene til mellom 3,4 og 4,7 milliarder kroner. Det ferskeste anslaget er imidlertid nå redusert til mellom 3,4 og 3,7 milliarder kroner.
Les også: Slik fungerer lyspærene alle vil få i stua si
– Vanvittig pengebruk
Naturvernforbundet er svært kritisk til pengebruken.
– Dette en vanvittig offentlig bruk av penger. Ved å gi en liten brøkdel til energieffektivisering med Enovas støttesatser, kunne vi fått frigjort like mye fornybar energi som vindkraftanleggene skal produsere, men uten naturinngrep, sier Løkeland.
Gjennom elsertifikatmarkedet ligger strømkundene dessuten an til å måtte ut med ytterligere 7-8 milliarder kroner i subsidier til de nye vindkraftanleggene i Trøndelag, påpeker naturverneren.
Han mener det ville gitt langt bedre klimagevinst og flere lokale arbeidsplasser om man han investert dette i energieffektiviseringsprosjekter.
Dette punktet tar han imidlertid ikke med i Esa-klagen, siden denne støtten ikke kan hevdes å være brudd på EU-regelverket.
Hjelp i begrepsjungelen: Dette er forskjellen på lumen, lux og candela
Avviser kritikken
OED avviser kritikken fra Naturvernforbundet, og viser til at spørsmålet om sentralnett ble drøftet og vurdert i konsesjonsvedtaket i august 2013.
«Det fremgår av departementets vedtak at det ble konsesjonsgitt en sammenhengende ledning fra Namsos til Trollheim. Det ble satt vilkår om at utbyggingen skal skje trinnvis slik at strekningene Namsos – Storheia og Snillfjord – Trollheim skal realiseres før strekningen Storheia – Snillfjord», skriver departementet til Teknisk Ukeblad.
De understreker at ledningen er dimensjonert som en gjennomgående sentralnettsledning.
«Departementet kom i vedtaket til at fremtidig utvikling i nettet skal tas i betraktning ved vurderingen av hva som er ledningens hovedfunksjon. Departementet la til grunn at ledningens hovedfunksjon ikke er å tilknytte produksjonsanlegg til nettet.
Ledningen ble derfor ikke ansett som et produksjonsrelatert nettanlegg. Basert på spenningsnivået, ledningens lengde og funksjonen som en nord-sørforbindelse fattet departementet derfor vedtak om at ledningen skulle defineres som sentralnett», skriver departementet i en epost til Teknisk Ukeblad.
Norges smarteste hjem? - Det er dette som blir hus-standarden i fremtiden
Forholder seg til konsesjonen
Statnett er ikke enig med Naturvernforbundet i at konsesjonen bør kjennes ugyldig.
«Vi har fått et konsesjonsvedtak på å bygge en sammenhengende sentralnettsledning fra Namsos til Surna. Det forholder vi oss til. Kraftledningen skal legge til rette for vindkraft, øke nord-sør-kapasiteten i sentralnettet og styrke strømforsyningen i hele regionen», skriver kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i en epost til Teknisk Ukeblad.
Statnett vil imidlertid ikke gå inn på diskusjonen om utbyggerne bør betale anleggsbidrag.
«Det er ikke Statnetts rolle eller oppgave å klassifisere hva som er sentralnett eller ikke», skriver Nilson.
– Hva synes dere om at Naturvernforbundet har klaget saken inn for Esa fordi de mener det er gitt ulovlig statsstøtte?
«Vi tar saken til orientering», svarer Nilson.
Les også: Her er kartet som skal vise hvor det EGENTLIG lønner seg å ha solceller på taket
