Skal du unngå å bygge hus som sluker energi og bruker varme som bare kråker får glede av, må du snart be byggmesteren om å følge NS 3700.
Komité for energi i bygninger har utarbeidet et forslag til kriterier for lavenergi- og passivhus.
Komiteen har fått inn 152 kommentarer etter en høringsrunde i våres. Nå blir disse vurdert av en arbeidsgruppe, deretter utarbeides et nytt utkast.
I løpet av 2009
I juni samles komiteen for å ta stilling til det nye utkastet. Går det som komiteens leder Mats Eriksson fra Norsk Teknologi håper, vil en ny standard være klar i løpet av noen måneder.
De nye kravene til lavenergi- og passivhus går lenger enn dagens energikrav i henhold til TEK 2007.
Passivhus-krav er et nytt fenomen i Norge, inspirert av krav det tyske Passivhaus Institut utarbeidet på 90-tallet.
De tyske kravene kan ikke overføres direkte til Norge, blant annet på grunn av klima.
Hårete eller overkommelig?
Det er debatt internt i komiteen om flere av forslagene til krav. Miljøforkjemperne står mot næringsinteresser.
– Skillelinjene går mellom dem som ønsker veldig strenge krav til utførelse, prosjektering og bruk av begrepet passivhus, som kun kan oppnås av de aller mest motiverte, og næringsaktører som ønsker krav som er mulig å oppnå for mange, sier Eriksson til Teknisk Ukeblad.
En arbeidsgruppe jobber nå med å komme til enighet.
Dersom de ikke oppnår det før det store komitémøtet i juni, der de anbefalte kravene etter planen skal besluttes, kan det bli aktuelt å legge ved et par alternative formuleringer som det kan stemmes over.
Uenighet
Blant stridstemaene, som også blir framhevet i høringsbrevet, er spørsmålet om Norge skal inndeles i ulike klimasoner med ulike krav.
Det er også uenighet om beregning av CO2-faktorer og andel fornybar energi. Et tredje moment det strides om, er varmetilskudd fra lys og andre elektriske apparater.
Spørsmålet er om standarden skal bruke samme forutsetninger som TEK 2007 og NS 3031 eller ikke.
Mats Eriksson ønsker at det ikke blir for mange ulike krav og system i Norge. Da blir det for vanskelig å forholde seg til, både for fagfolk og forbrukere.
Regler og standarder skal også omfavne internasjonale krav, ikke minst fra EU.
ABC-merking
– Vi har Norsk Standard, TEK 07 og ulike miljømerkinger. Vi må ikke lage nye systemer som blir enda et forvirrende element, sier Eriksson.
Når Norge ved OED og NVE innfører energimerkeordningen fra 2010, bør de nye kravene og standardene i Norge være koordinert med dette systemet.
Eriksson ser da for seg at miljømerke A tilsvarer passivhus, B er lavenergihus og C tilfredsstiller krav til energibruk i henhold til TEK 07.
Nær TEK-definisjoner
– Ett felles system bør være oppnåelig, på samme måte som vi alle forstår bilfabrikantenes opplysning om drivstofforbruk og CO2-utslipp. Verdiene oppgis etter en felles norm, blant annet med en klimasone, som alle kan forstå og forholde seg til. Slik ønsker jeg at SN 3700 også skal fungere. Det er enklest om vi følger definisjoner og verdier fra TEK der det er hensiktsmessig og mulig, sier Eriksson.
I forslaget sies det ikke noe om godkjenningsordning.
– Jeg mener det må være en myndighetsoppgave å administrere verifisering, slik det er med Sentral godkjenning, men at det kan gjøres av en uavhengig tredjepart.
