Globale konflikter, ikke minst Russlands angrepskrig mot Ukraina, gjør at vi må tenke nytt om hvordan eksport av forsvarsmateriell og sensitiv teknologi påvirker Norges sikkerhet.
Norske bedrifter som utvikler og eksporterer forsvarsmateriell eller annen sensitiv teknologi, er aktører i en industriell ressurskamp. Både eksportkontroll og sanksjoner er blitt stadig viktigere for å opprettholde internasjonal sikkerhet og stabilitet.
Midt i en sikkerhetspolitisk krevende tid, endres organiseringen av arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner. Et nytt direktorat for eksportkontroll og sanksjoner, DEKSA, startet 1. januar.
Eksportvekst og komplekse verdikjeder
En robust norsk forsvarsindustri er avgjørende for norsk forsvarsevne. For at industrien skal holde tritt med den teknologiske utviklingen framover, må bedrifter kunne eksportere og delta i internasjonale utviklingsprosjekter. Krig i Europa og nye trusler har bidratt til en dobling av norsk eksport av forsvarsmateriell de siste årene.
Samtidig blir norsk næringsliv stadig mer globalisert, og må forholde seg til lengre og mer komplekse verdikjeder enn før. Dette gjør det vanskelig å være helt sikre på hvem den endelige sluttkunden er.
Det er utfordrende å vurdere hvilken betydning ny teknologi vil ha militært, inkludert for teknologi som tidligere ble definert som sivil. Dette utsetter også kunnskapssektoren for nye trusler fra aktører som ønsker å få tak i teknologien, det vil si «oppskriften» for utvikling av strategiske varer.
UD behandlet i fjor mer enn 4000 saker fra næringslivet og akademia. Behovet for veiledning i næringslivet og akademia har aldri vært større.
Det er på tide å oppløse Bane Nor
Historisk økning i sanksjoner
Sanksjoner har vært et viktig verktøy for samlet europeisk motstand mot den russiske krigsmaskinens framferd i Ukraina. Norge har sluttet opp om nær sagt alle EUs sanksjoner mot Russland. Sanksjonene mot Russland er historisk omfattende, og treffer norske aktører i langt større omfang enn tidligere. Det er få næringssektorer som ikke på en eller annen måte er påvirket.
I norsk næringsliv og akademia er bevisstheten om sikkerhetstrusler mye større enn for bare noen år siden. Vi må samtidig erkjenne at det er krevende å navigere i dette landskapet. Næringslivet og akademia etterspør veiledning fra norske myndigheter i langt større grad enn før. UD har besvart godt over 2000 henvendelser om sanksjonsregelverk siden februar 2022.
Spesialisering av kompetanse
Å legge forvaltningsansvaret i et eget direktorat medfører en spesialisering og kompetansesamling som ikke har vært mulig i departementet.
Etableringen av DEKSA vil styrke vårt internasjonale arbeid, særlig med allierte land og EU. Ikke bare for å oppnå mer effektiv eksportkontroll og gjennomføring av sanksjoner, men også fordi det gir mer forutsigbarhet og likere konkurransevilkår for norsk næringsliv.
DEKSA vil også gi mer veiledning til næringsliv og akademia. Det er mye å hente på å samarbeide tettere med andre offentlige myndigheter som Tolletaten og PST om veiledning.
Det må utvikles egne veiledningstiltak for sektorer med særskilte utfordringer, som kunnskapssektoren og små og mellomstore produsenter av sensitiv teknologi.
Vi har allerede igangsatt et større arbeid for å modernisere og effektivisere saksbehandlingen.
La ikke «politisk verdige arbeidsplasser» stenge døra for et nytt industrieventyr
Et felles ansvar
Norge skal fortsatt ha en av verdens strengeste regler for våpeneksport og slutte opp om internasjonale sanksjoner. Vi må hindre at strategiske varer og teknologi havner på avveie eller blir brukt i konflikter der folkeretten eller menneskerettighetene brytes.
Et godt samspill mellom næringslivet, akademia og myndighetene er avgjørende. Norske bedrifter og akademia må kunne eksportere og delta i internasjonalt teknologisamarbeid. Dette krever imidlertid en helt annen årvåkenhet enn tidligere.
Etableringen av direktoratet er en viktig satsing fra regjeringens side. DEKSA skal bidra til at Norge følger opp sitt globale ansvar og ivaretar vår nasjonale trygghet, ved å legge til rette for at næringsliv og akademia får så forutsigbare rammer som mulig. Dette er god sikkerhetspolitikk i praksis.
NHO-sjefen: – Trump betyr mer uforutsigbarhet for norsk næringsliv
