Selskapet Heimdall Power mener nettselskaper kan spare store summer ved å montere sendere på høyspentnettet. Nå skal teknologien testes hos ni pilotkunder i Norge.
Alle kraftlinjer har sine svake punkter. Det gjelder bare å finne dem.
– Med vår teknologi kan vi raskt lokalisere og overvåke dette, sier daglig leder i Heimdall Power, Brage W. Johansen.
Han har tidligere hatt tilsvarende stilling i teknologiselskapet Zaptec som i 2015 vant Teknisk Ukeblads kåring av Norwegian Tech Award for et ladesystem for elbiler.
Løsningen er såkalte neurons, kuleformede sendere som ligner mye på en bowlingkule både i form og vekt. Men disse kulene hører hjemme langt over bakken, hengende på strømførende ledninger. Herfra skal de sende sanntidsdata om tilstanden i strømnettet.
Bak utviklingen står selskapet Heimdall Power. Til tross for at de bare har seks ansatte har de opprettet kontorer i Steinkjer, Stavanger, Bergen, Belgia og Tyskland.
Teknisk Ukeblad møter Steinkjerkontorets eneste ansatte, Gunnar Vist. Han er prosjektleder i selskapet og sier at de gjennom 2018 har testet senderen i nettet til kraftselskapet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk som har hovedkvarter i nettopp Steinkjer. Vist sier det er mange fordeler med senderen, blant annet miljøeffekten.
– Den gjør det lettere å få inn fornybar energi fordi vi får kjørt linjene mer dynamisk. På den måten trenger vi ikke å bygge ut nettet med mindre det er helt nødvendig, sier han.
- Yara slet med at arbeidere fikk støt av elektrisk utstyr. Løsningen fant de i en elbillader
Verdifull informasjon
Sendekulene til Heimdall Power er beregnet for strømnett med spenning over 7 kV. I Norge er det 84 000 kilometer med slike linjer. Det ligger også store muligheter i utlandet, og nylig var firmaet i India for å snakke om teknologien i forbindelse med statsminister Erna Solbergs besøk til landet. Det at høyspentnettene rundt om i hele verden er utformet på samme måte gjør det lettere for selskapet å få innpass i nye markeder.
Ifølge daglig leder Brage W. Johansen er markedet enormt.
– En ting er markedet i Norge som hadde vært mer enn stort nok. Men andre steder i verden er kapasiteten i nettet et enda mer prekært problem, sier han.
Vår løsning vil bare koste en brøkdel sammenlignet med å bygge nytt nett.
Brage W. Johansen, CEO i Heimdall Power
Vedlikeholdsfrie
Mye av dagens strømnett-overvåking skjer med manuell inspeksjon. Dette er både dyrt og tidkrevende. Ofte får en heller ikke svar på hvilke tiltak som må gjøres.
Kulesenderne fra Heimdall Power er derimot på hele tiden. De sender kontinuerlig sanntidsdata om temperatur, vibrasjon og inklinasjon.
Energitilførselen sikres gjennom energifeltet kulene er koblet på. Det gjør senderne tilnærmet vedlikeholdsfrie. Hvis det eksempelvis kommer snø på linjene vil dette utløse en alarm om at tiltak er nødvendig. På denne måten kan en avverge strømbrudd før de eventuelt inntreffer. Men målesystemet har også en helt annen fordel. Senderne kan nemlig fortelle hvor mye ledig kapasitet det er i nettet. På denne måten kan nettselskapene få nøyaktig informasjon om hvorvidt det er nødvendig å gjøre oppgraderinger.
– Vår løsning vil bare koste en brøkdel sammenlignet med å bygge nytt nett, sier Johansen.
Ifølge beregninger fra Heimdall Power koster det i dag rundt fire millioner kroner å bygge ut én kilometer med høyspentnett.
- Effektuttaket i elnettet øker raskere enn energibruken: Her er løsningene som kan forhindre masseutfall
God timing
Ifølge Heimdall Power har de truffet veldig godt med tidspunkt for lansering.
– Timingen er perfekt. Elbiler, elektriske ferger, sol- og vindparker har ført til at strømnettet brukes langt mer dynamisk enn for bare få år siden, sier Johansen.
Samtidig sier han at det er mye å hente i det norske strømnettet som i dag kjøres konservativt for å unngå brudd.
– Med teknologien fra Heimdall Power vil en få mulighet til å vite nøyaktig hvilken kapasitet en kan kjøre på, sier han.
En av pilotkundene til Heimdall Power er kraftselskapet NTE. Senioringeniør i NTE, Erling Tønne, har tro på at de vil spare både tid og penger på teknologien. Men fortsatt er det for tidlig å si noe om hvor mye de kan spare.
– Det er for tidlig å si noe om dette prosjektet, men målsettingen er å spare tid og å kunne utnytte nettkapasiteten bedre. Vi redusere investeringskostnader og finne feil raskere, sier han.
Per i dag inspiseres linjenettet manuelt. Det brukes noe helikopter og Statnett tester bruk av droner. Det er spesielt i områder der det er mye feil i distribusjonsnettet at Tønne ser stort potensial for denne teknologien.
NTE ser også for seg at de bedre får utnyttet nettkapasiteten ved at sensorene gir opplysninger om belastning og temperatur på linjenettet.
- Balanserer strømnettet: Demonstrasjonsprosjekt viser at de fleste elbiler kan sende strøm tilbake til nettet
Fra 12 til fire kilo
Siden Heimdall Power ble startet for tre år siden, i januar 2016, har de utviklet tre prototyper av de trådløse senderne. Både størrelse og vekt har blitt redusert mye siden den første prototypen. Mens dagens sendekule veier fire kilo, veide den første 12 kilo.
Summen av det som samles inn om temperatur, vibrasjon og vinkling på kula gjør at en får et veldig presist bilde av tilstanden i strømnettet. Selve dataoverføringen skjer gjennom LoRa(Long range), et nettverk som har ekstrem lang rekkevidde. Men en ser også på andre overføringsteknologier, blant annet blåtann og Tinymesh.
- Avinor vil presse fram fornybar løsning for Svalbard: Kjører på med sol og vind
Søkt om patenter
For tiden har Heimdall Power flere patentsøknader inne på selve monteringsteknologien. Droner skal sørge for dette. En slik type montering er fortsatt ikke testet ut i praksis, og sendeenhetene monteres i dag fra bakken ved hjelp av en stang. Kula åpnes nemlig ved å skru den opp fra undersiden. Dette må naturlig nok endres ved dronemontering fordi dronen ikke kan utføre operasjoner over propellene.
I tillegg til de ni norske pilotkundene har selskapet signert avtaler med store netteiere i Sverige, Tyskland og India.
– Jeg har jobbet med mange start up-selskaper, men sjelden opplevd bedre mottakelse i markedet, sier Brage Johansen.
Han sammenligner produktet med en turteller på en bil: Uten et slik instrument får du ingen indikasjon på når motoren er ferd med å gå i stykker.
- Utnyttelse av strømnettet: – Vi bruker for mye strøm
I produksjon neste år
Planen er å få senderne i masseproduksjon fra 2020. I dag produseres kulene hos selskapet Westcontrol på Tau i Rogaland.
Innovasjon Norge har vært med helt siden oppstarten, og rådgiver Odd Arne Seljelid sier en av fordelene til Heimdall Power er at de har utviklet systemet sammen med kundene.
– Dette har vært svært viktig. Da vet vi at det er et marked for produktet i det vi går inn og behandler søknaden, sier Seljelid.
