Det eneste åpenbare tegnet på at dette et kontoret til et kryogenetisk firma, står i en vinduskarm:
Det er en vakuumbeholder i rustfritt stål, omtrent på størrelse med en trykkoker. Den er lagd for å transportere en menneskehjerne, og når den brukes slik hensikten er og ikke som dekorasjon, kan den levere den hjernen til en større lagringscontainer fylt med flytende nitrogen.
Der ville hjernen bli bevart – mens det flytende nitrogenet ble etterfylt en gang iblant – i så lang tid som det måtte ta før vitenskapen og teknologien har kommet så langt at den har løst noen ganske kinkige problemer.
For det første hvordan man reparerer vev som er ødelagt av frysing. For det andre – og viktigere – hvordan få tilgang til dataene på innsiden; alle nevronene og forbindelsene og impulsene som utgjør minnene, følelsene og personligheten til et menneske, og gjenopplive alt dette, enten i en ny og sunnere kropp eller lastet opp til en datamaskin.
Hjernens skjebne
Forøvrig ser kontoret ut som en liten leilighet, og det er det også. Det er det midlertidige krypinnet til Danila Medvedev og Valerija Pride; livspartnere og grunnleggere av det Moskva-baserte KrioRus, samt overnattingssted for ivrige, unge transhumanister som trenger et sted å være mens de jobber med prosjekter som er ment å framskynde jakten på udødelighet.
Men på en kveld som dette er det bare et kontor. Medvedev (36) sitter under en lys innretning som ser ut som en haug med enorme jekker som er smeltet sammen (en gave fra en av Russlands ledende moderne møbelmakere, og kunde) ved et bord foran en stor Apple-skjerm. Pride (56) sitter ved et annet bord, og jobber på en bærbar pc. De diskuterer skjebnen til en hjerne i Spania – hjernen til en mann som Medvedev beskriver som «Spanias ledende kryogenetiker» som nettopp har dødd. Til tross for at han drev et spansk nettsted om kryonikk, hadde ikke mannen noen planer om faktisk å fryse seg selv ned etter døden. Kona hans har klart å få lagt kroppen hans på is, og nå prøver Medvedev og Pride å finne ut hvordan de skal få fjernet hjernen hans og lagret den på en måte som vil gjøre det mulig å overføre den til behandling hos KrioRus.
Det er denne typen logistiske utfordringer Medvedev prøver å fikse, mens han og Pride jobber for å gjøre KrioRus til det ledende firmaet innen kryonikk i Europa og Asia.
- Innsikt: Forbereder hjernen 2.0
Erstatter vannet i kroppen
– Det aller viktigste er at lav temperatur stopper den molekylære og atomiske aktiviteten, så man stopper i bunn og grunn tiden, sier Medvedev og setter seg på en futong dekket av et stort saueskinn. Han har kort hår og et veltrimmet rødt flippskjegg som er flere hakk lysere enn det dype og nesten rustfargede håret til Pride.
Den beste metoden for å kryobevare, er å erstatte alt vannet i kroppen med et kjemikalium som grunnleggende sett gjør vevet om til glass når det fryser. Vitrifikasjon, som prosessen kalles, hindrer ødeleggelser som forårsakes av iskrystaller når en kropp fryses ned i sin naturlige form.
Men vitrifikasjon har også en ulempe: Ingen vet hvordan man kan reversere den. Medvedev beskriver dette som en liten utfordring. Det viktige er, sier han, og siterer den amerikanske nanoteknologen Ralph Merkle, at «informasjonen ikke blir ødelagt» under frysingen. Dette vil de finne ut av senere.
På en annen dag kunne jeg ha sett kryobevaring bli foretatt her, for det samme kontoret blir noen ganger sterilisert og konvertert til et kirurgisk rom for behandling av kjæledyr.
– En chinchilla tar ikke mye plass, spøker Medvedev. Menneskepasienter blir behandlet på hospitalet, hvor en av flere kryogenetiske kirurger blir brukt. De ledes av Juri Pichugin, som er tidligere forskningssjef for det USA-baserte Cryonics Institute.
– Målet er naturligvis å få til en perfekt bevaring, men det avhenger av situasjonen, sier Medvedev. – Du kan ha verdens beste teknologi, men finnes den ikke i Barcelona, hjelper det deg ikke særlig mye, fortsetter han. Og all bevaring er bedre enn ingen, sier kryogenetikerne.
Kryonikk siden 1964
Men alt dette er egentlig bare gjetninger. Kryonikk ble først lansert av fysikeren Robert Ettinger i hans bok fra 1964, The Prospect of Immortality. Fem år senere ble det første mennesket fryst ned, og et lite og engasjert samfunn av kryogenetikere (nesten alle i USA) har debattert de beste metodene siden den gang. I dag er verdenslederen Alcor Life Extension Foundation, som begynte i 1972 i Scottsdale, Arizona. Alcor har 148 pasienter lagret i tanker fylt av flytende nitrogen, blant annet baseballegenden Ted Williams.
Og så har vi det tidligere nevnte Cryonics Institute, etablert i 1976. De har 114 pasienter på lager i en forstad til Detroit, og er kjent for å være billigere enn Alcor og for å foretrekke å fryse ned hoder i stedet for hele kropper.
KrioRus ble grunnlagt i 2005, og er det eneste aktive kryoniske lagringsfirmaet utenfor USA. Det har vokst langt raskere enn noen av de amerikanske konkurrentene. Ved slutten av september hadde KrioRus bevart 51 mennesker (26 hele kropper og 25 hoder) og 20 kjæledyr (flest katter og hunder, men også tre fugler). De menneskelige pasientene er for det meste russere, men 12 er utlendinger, inkludert én amerikaner.
Prisen for en full kroppsbevaring er 36.000 dollar, men den synker til 12.000 hvis KrioRus bare fryser ned hodet ditt. Internasjonale transportkostnader kommer på ytterligere 6000 dollar, så det greieste er å dø i Moskva-området, om det er mulig. De fleste kundene gjør opp for seg med avbetalinger, som starter når de melder seg på.
Ulike metoder
For tiden lagres pasientene i beholdere med doble vegger, kjent som dewar-beholdere, på eiendommen til en kunde utenfor Moskva.
I motsetning til sine amerikanske rivaler, bruker ikke KrioRus rustfritt stål i beholderne sine. I stedet bruker de en glassfiber- og kvaekompositt laget av et firma som bygger raske yachter i det samme materialet. (Ballistiske missiler er laget av samme materiale.)
– Veggene til bygningen er faktisk mindre solide enn veggene på dewar-beholderne, sier Medvedev. – Folk mener gjerne at pasienter skal lagres i bygninger. Det er få tekniske grunner til dette; bare tradisjon og irrasjonell tenking.
– Først må du gjøre alt funksjonelt, legger Dmitry Kvasnikov til. – Og etter at du har gjort det funksjonelt, kan du få det til å se vakkert ut.
Kvasnikov jobber om dagen med å selge datautstyr, men han hjelper frivillig til i KrioRus-teamet når de måtte trenge ham. I dette tilfellet er han med for å oversette, selv om Medvedev snakker plettfritt engelsk. Kvasnikov har et dødsmerke rundt halsen sin som viser hvor han står i denne saken. Der står det «I nødstilfelle ring +7 911 KRIORUS.» Han er nygift, og det plager ham at kona hans ikke er overbevist om dette konseptet. – Det ville være trist om jeg ble kryobevart og hun ikke ble det, men hva kan jeg gjøre med det, sier han. Han håper at han en dag kan overtale henne, og også foreldrene sine, til å inngå KrioRus-kontrakter.
Bedriften har store planer. Den vil snart flytte til et permanent sted på et
Ingen ønsker å bli fryst. Men å dø er verre
landbruksinstitutt utenfor Tver, som ligger noen timer vest for Moskva. Og både ledelsen i KrioRus og kundene deres er klare på at kryonikk-driften bare er begynnelsen på en mye større aktivitet: Jakten på udødelighet. Medvedev og Pride er også med i ledelsen av Russian Transhumanist Movement (RTM), som er en aktivist-organisasjon og inkubator for ideer om å forlenge livsløpet til mennesker til vi har oppnådd udødelighet.
Vil beseire døden
RTM har noen få hundre svært engasjerte medlemmer, og en e-postliste over ca 8000. Grovt sagt kan man si at transhumanister tror at teknologien går framover med eksepsjonell fart, og at en gang i fremtiden vil døden bli beseiret. De liker å snakke om aldring som en sykdom som kan kureres, og avhengig av hvem du snakker med, vil han sannsynligvis enten tro at nye kropper vil bli konstruert og koblet til hodene våre, eller at hjernene og minnene våre vil leve videre for alltid inne i en maskin. Uansett er alt du trenger hjernen din, og det er derfor de fleste humanistene, inkludert Medvedev og Pride, mener at det ikke er nødvendig å fryse ned hele kroppen – spesielt dersom den er gammel og nedslitt.
KrioRus ble født ut fra entusiasme for transhumanist-saken. Kryonikk er utgangspunktet.
– Det er en Plan B, innrømmer Medvedev. Ingen ønsker å bli fryst. Men å dø er verre. Som Mikhail Batin – forretningsmann, transhumanist og KrioRus-kunde sier det: Det er for øyeblikket det eneste alternativet som vi har til døden. Og det er definitivt bedre å bli fryst enn begravd eller brent. Kryonikk er det beste tiltaket under de verste forholdene.
Ettingers argumenter i The Prospect of Immortality er lagt ut som (for det meste) rasjonelle og vitenskapelig baserte, men kanskje ikke overraskende kom han over dette i en science-fiction-novelle i et magasin. The Jameson Satellite av Neil Jones, fra juli-utgaven 1931 av Amazing Stories, forteller historien om professor Jameson, som sørger for å få kroppen sin bevart etter sin død, og får lagt den i en romkapsel som skytes opp i rommet. Jameson flyr rundt i 40 millioner år, inntil en rase av utenomjordiske kyborger kjent som zoromene oppdager ham når han kretser rundt en jordklode som for lengst er død, reparerer hjernen hans, og gjenoppliver ham.
- En revolusjon: Slik vil ny teknologi forandre helsevesenet
- Ingen forringelse
Ettinger leste The Jameson Satellite som ung mann, og kunne ikke glemme novellen. Historien var vanvittig på mange måter, men den grunnleggende ideen – at du kan bevare en kropp etter døden og en dag gjenopplive den – slo ham som mulig. I 1964 hadde han fått så mye fornuft ut av disse ideene at han introduserte teknologien kryonikk. «Faktum: Ved veldig lave temperaturer er det mulig, akkurat nå, å bevare døde mennesker med praktisk talt ingen forringelse, i ubestemt tid,» hevdet han.
Tre år senere utførte en tv-reparatør ved navn Robert Nelson (en Ettinger-følger som også ble grunnleggeren av Cryonics Society of California) verdens første kryobevaring på en psykolog som het James Bedford. Prosedyren var improvisert, men Nelson gjorde jobben som best han kunne, med assistanse fra to fordomsfrie leger, og ble dermed berømt. Magasinet Life fortalte historien, og Nelson publiserte sin egen versjon året etter i ei bok ved navn We Froze the First Man.
Dette kan ha vært høydepunktet for kryonikken.
I løpet av de neste seks årene ble 17 mennesker fryst ned – mange av dem av Nelson – men en rekke uheldige hendelser gjorde at hele denne praksisen ble kontroversiell. Og ingen av hendelsene var mer skadelig enn den såkalte Chatsworth-saken, der ni av Nelsons pasienter, blant annet en ni år gammel kanadisk jente som hadde dødd av kreft, ble funnet råtnende i et rom på en kirkegård. Nelson hadde ikke lenger penger til å kjøpe flytende nitrogen. Historien forferdet USA, og bransjen har jobbet med å kvitte seg med det uhyggelige imaget siden da.
Nesten 40 år senere er det færre enn 250 amerikanere i kryoniske lagre.
- Folk er mistenksomme
Medvedev leste The Prospect of Immortality som tenåring, og han sier at den øyeblikkelig virket fornuftig for ham.
Han jobbet i en investeringsbank i St. Petersburg i 2000 da han i et selskap begynte å oversette Ettingers bok til russisk i et stille rom ved hjelp av en Palm Pilot og et foldbart tastatur, mens kollegene hans drakk og danset. I 2003 ble denne oversettelsen utgitt, og i 2005 kom Medvedev og Pride sammen grunnet sin felles interesse for transhumanisme i Russland, og startet KrioRus ved hjelp av små investeringer fra 10 personer.
Medvedev var fast bestemt på å introdusere kryonikk svært forsiktig i Russland. Han studerte hvordan bransjen var i USA for å finne ut hvorfor de stoppet opp på 1970-tallet, og satte seg fore å gjøre det amerikanske kryonikere aldri hadde klart: Å gjøre kryonikk til, sitat «en respektert og akseptert» praksis som ikke er kontroversiell. En av nøklene til dette var åpenhet.
– Folk er naturlig mistenksomme overfor alt som er uvanlig, og du kan lett tenke deg beskyldninger om svindel og kultvirksomhet, sier han. KrioRus inviterte media til sin første nedfrysing i 2005, og de prøver fremdeles ikke å skjule bedriftens begrensede budsjetter og de beskjedne fasilitetene.
Russland er et sted hvor kryonikk kan begynne helt på nytt igjen, uten den kulturelle og historiske bagasjen som de sliter med i USA, mener Medvedev. Sovjetstaten satte vitenskap over religion, som teknisk sett var ulovlig, og til tross for oppblomstringen av den russisk-ortodokse kirken etter Sovjet-æraen, spiller religionen en mye mindre rolle i politikken der enn i USA. Flere nasjonale politikere i Russlend har snakket positivt om å strebe etter udødelighet. I en fersk undersøkelse sa 18 prosent av russerne at de ønsket å leve evig – og for Medvedev ser dette resultatet ut som millioner av potensielle kunder.
Vant innovasjonspris
Uansett er det å få inn kapital fremdeles en utfordring. Medvedev er sikker på at mer penger vil komme etter hvert – investorer snuser rundt oss, sier han, og i noen tilfeller fordi de blir eldre og leter etter en kur mot den deprimerende og uunngåelige døden.
Mens han venter på pengene som vil gi KrioRus muligheten til å foreta avansert vitenskapelig forskning rundt lave temperaturer, fokuserer han på utvikling av forretningsmodellen. Målet er å lage et system innen det russiske samfunnet som gjør det like legitimt å være nedfryst som å være begravd eller kremert. Lederen for den nasjonale foreningen for begravelsesbyråer er en nær partner, og KrioRus har vært en populær gjest ved foreningens årlige konferanse, Necropolis. I 2013 vant bedriften gullmedaljen i kategorien innovasjon.
Medvedev ønsker også at leger blir med videre, og han ser åpninger for dette
innen dagens medisinske forsking. Forskere som allerede jobber innen feltet kryobiologi – folk som til orientering er åpent skeptiske til kryonikk – kan fryse ned visse typer menneskelig vev, og deretter tine det opp igjen og få det til å fungere.
Dette omfatter for eksempel stamceller og fostre, samt enkle strukturer som blodårer og hjerteklaffer.
Disse forskerne håper at de etter hvert skal kunne fyse ned mer komplekse vevstyper. Det kunne gjøre det mulig med organbanker, noe som kunne revolusjonert transplantasjoner, og erstatte lange ventetider med organer som hyllevare, spesielt med tanke på den raske utviklingen innen laboratoriedyrkede organer.
Lengre framme ligger muligheter for kortvarig klinisk frysing, der en pasient er plassert i en midlertidig kryonisk tilstand for å holde ham eller henne i live mens man restitueres etter traumatiske skader, eller for eksempel under romreiser. Militære ser på det første, og NASA har begynt noe svært innledende studier på det siste (det kalles for kryosøvn) med den Atlanta-baserte romfartsbedriften SpaceWorks Enterprises. Prosjekter som disse kan kanskje hjelpe kryonikken inn fra kulda, og Medvedev ønsker at KrioRus kan hjelpe til med forskningen i Russland.
Vil samarbeide
Men det endelige målet er fremdeles udødelighet. Kryonikk er den mest åpenbare tilnærmingen å jobbe med for Medvedev og Pride som lederne av RTM, men de er åpne overfor andre. De ser ikke på seg selv som konkurrenter til Alcor eller Cryonics Institute, men håper snarere å samarbeide med dem.
– Vi har tatt opp dette med noen amerikanske sponsorer av kryonikk, som en metode for å samle all teknologien på ett sted, slik at de kan prøve ut de aller beste kryobevarings-eksperimentene, sier Medvedev.
Og det stedet håper han blir Tver.
- Det menneskelige genom: Ny teknologi avslører våre menneskelige forskjeller
En pille for alt
Er du søvnig? Hvordan er jetlagen?
Vi sitter på et tidlig høyhastighetstog til Tver for å besøke det fremtidige hjemmet til KrioRus, og Pride har nettopp registrert at jeg gjespet. Selv ser hun ganske årvåken ut. Hun roter i veska si, og finner fram noen piller. Hun knekker en av dem i to, og gir en del til meg. Det er Mondafinil; et middel som holder deg våken, og er et populært «smartdop» blant transhumanister. Mens de venter på evigvarende liv en gang, bruker tilhengerne de beste tilgjengelige hjelpemidlene innen medisin og teknologi for å forbedre livene sine på enhver måte. Hjernefunksjonen er sett på som en nøkkel, siden en smartere og skarpere hjerne kan jobbe hardere og lengre; noe som er viktig tatt i betraktning av vi alle kjemper mot tiden.
Utenfor viker de endeløse og enorme høyblokkene for en eviggrønn skog, og deretter overtar små landsbyer med falleferdige trehytter.
– Jeg har levd som transhumanist så lenge jeg kan huske, sier Pride. Hun kommer fra tre generasjoner av ateister. – Selv da jeg var 15 år, skrev jeg filosofiske tekster om udødelighet.
Prides egentlige navn er Valerija Udalova. Hun endret det for å tilkjennegi sin stolthet over menneskets potensial. Hun er utdannet fysiker innen termodynamikk, men i mer enn ti år har hun fokusert på kryonikk og andre transhumane emner som hun ofte skriver om i russiske vitenskapsmagasiner. (Hun skriver også fantasiromaner og spiller i et rockeband.) Hunden hennes, Alice, var det første dyret som ble fryst ned av KrioRus, i 2008, og i september 2009 ble hennes mor kryobevart. Prides datter, Daria Khaltourina, er en av landets ledende talspersoner for offentlig helse, og jobber for helsedepartementet. Til å begynne med var hun skeptisk overfor kryonikk, men er nå selv kunde hos KrioRus.
- Hvordan virker: Stamceller
Snuser på filialer
Pride og Medvedev deler KrioRus’s initiativer for kontakt med andre mellom seg, og det siste året har de hatt samtaler med grupper i Sveits og Kina om å lage filialer. Kina ligner på Russland ved at landet har en stor gruppe forskere, og et hierarkisk byråkrati som gjør det mulig å handle raskt, mens Sveits med sin legalisering av aktiv dødshjelp er perfekt for kryonikk, siden den ideelle
Mange nyvinninger innen moderne vitenskap ligger i grenseland mellom ulike vitenskapsgrener
måten å bevare en person på ville være å kontrollere de siste øyeblikkene av livet. Medvedev bruker betegnelsen kryoeutanasi, og jobber med sveitsiske advokater for å forberede historiens første tilfelle – kanskje allerede så tidlig som neste år.
Men hovedkvarteret for driften vil ligge på landbruksinstituttet i Tver. På dette store området planlegger en gruppe ledet av Instituttet for Øvre Volga et lokalt universitet, og å bygge et avansert senter for kreftbehandling med Russlands første installasjon for protonstrålebehandling, samt et palliativt pleiesenter for uhelbredelige tilfeller som kan tilbys kryonikk som et ekstra endelig tiltak, når døden ikke lenger kan unngås.
Bygningene til KrioRus vil være beskjedne i starten. To arkitektstudenter har kommet sammen med oss for å evaluere plassen. Den første fasen, som åpner i år, vil bare være et kontor med grunnlegende laboratorieutstyr som også kan fungere som en base for å lære bort kryoteknikker til folk fra andre land. Å omplassere eksisterende pasienter hos KrioRus er ikke noe som er prioritert, siden de definitivt ikke bryr seg. Dessuten kan bedriftens penger brukes bedre på andre ting.
Akkurat nå er alt litt vrient å se for seg. Landbruksinstituttet i Tver er et universitet fra sovjettiden, og en samling av betongbygninger i en furuskog rundt 15 minutter fra bykjernen. Lederen for skolen er Oleg Balayan, som er en pen herre med hvitt hår og pepitamønstret jakke. Han leder oss inn i et konferanserom ved kontoret sitt. Rett bak ham henger det et bilde av en russisk MiG som fyrer av et missil – en merkelig sak å ha hengende i konferanserommet til en landbruksskole, inntil han forklarer at han er generalløytnant i luftforsvaret. Han gikk ut av aktiv tjeneste i 2009, men er fremdeles reservepilot, samt medlem av generalstaben til kommunistpartiet.
I tillegg til tomter, kan skolen tilby ivrige studenter, aktive laboratorier, og til og med litt ekspertise i å fryse ned organiske materialer som for eksempel egne teknikker for hurtig frysing av kjøtt og grønnsaker for lagring og transport, sier Balayan. De har også en veterinæravdeling, hvor en professor bruker genterapi for å gi blinde hunder synet tilbake. I tillegg til dette finnes det en medisinsk utdanning i nærheten, og de er ivrige etter å samarbeide, og hele foretaket har støtte fra både lokale og statlige myndigheter.
– Mange nyvinninger innen moderne vitenskap ligger i grenseland mellom ulike vitenskapsgrener, sier Balayan.
Det dreier seg om konvergens, legger Pride til. – Jeg skrev den første artikkelen om konvergens i Russland sammen med Danila. I dette senteret vil vi se den første konvergensen mellom biologi og IT, mener hun. Litt fram i tid ser hun for seg laboratorier som jobber meg genetisk konstruksjon, kloning og 3D-utskrifter av organer.
- Les også: Derfor blir synet dårligere etter 40
Vil leve evig
Hvorfor begynte en general i luftforsvaret og en framstående politisk person som leder et stort statsstøttet institutt med trenshumanisme?
– Jeg er ikke 18 år, smiler Bayalan bredt. – Jeg vil gjerne leve for evig. Og her kan vi undersøke denne muligheten.
Ligger statlige interesser bak? Han ler. – Tror du at jeg er den eneste interessenten? Dette er en evig idé som opptar alle mennesker, sier han. Og dette er en idé som de allerede forsker på – med poteter. – Når vi graver opp en potet fra jorda, tenker vi: «Hvordan kan vi holde den i live lengre?» Og så har vi kjøtt, og verdien av å bevare friskheten og kvaliteten. Dette er de første skrittene mot svaret på ett og samme spørsmål, sier han. – Vi er i det første stadiet på reisen mot udødelighet.
En gang i måneden på en lørdagskveld er det åpent hus hos KrioRus med teselskap, både for å utveksle ideer om transhumanisme og legge til rette for et uformelt møte med de som er nysgjerrige. De som ikke kan komme, kan følge dem direkte på nettet.
Blant deltakerne én lørdagskveld er Igor Artyukov, en gerontolog (alderdomsforsker) og RTM-grunnlegger som har vært transhumanist siden 1964, da han var 10 år; Igor Kirilyuk, en matematiker ved det økonomiske instituttet ved Russlands vitenskapsakademi og også RTM-medlem; Alexey Samykin, også gerontolog og enda en av bedriftens kryoniske kirurger; en kvinne med bustete hår som drømmer om en tid når hjernen hennes «alltid er koblet til internett», og Anna Arlanova, som er en vakker skuespiller som lagde en film om Russlands andre kryobevaring, og nå jobber med en oppfølger.
Til venstre for meg, på den andre siden av en tallerken med kjeks, sitter Elena Milova, som er psykolog og en av grunnleggerne av International Longevity Alliance, som fremmer aldringsforskning verden rundt. Hun ble med i RTM for fem år siden etter å ha fått en åpenbaring etter at Steve Jobs døde. – Folk fortsetter å dø, selv de skikkelig glupe menneskene, og det er et stort problem for samfunnet, forteller hun meg. Milova har selv en kryonikk-kontrakt, og i fjor fikk hun KrioRus til å kryobevare katten sin; Laska.
Mye av arbeidet til Milova er fokusert rundt det å hente inn midler til gerontologiske studier, blant annet en finansieringskampanje for å studere beskyttende terapier som sinker aldringen hos mus. – Det er en metode for å framskynde tester på mennesker, sier hun, og legger til at selv om framgangen er tregere enn hun hadde håpet på, er hun trygg på at «kunstig intelligens vil hjelpe oss med å løse problemene med anti-aldring.»
Kvasnikov, oversetteren min, lager en grimase. – Det kan enten løse problemet eller drepe oss alle, sier han.
– Det er en tidsperiode mellom de to hendelsene, svarer Milova, og Artyukov kommer til og sier at kunstig intelligens allerede er bedre enn verdens beste kreftforskere. – Se for deg en kreftforsker som har lest én million forskningsrapporter og lært seg alle tallene, sier Milova, og er enig med ham. – Dette er i bunn og grunn hva IBMs Watson er i stand til å gjøre, mener hun. Rommet bryter ut i en følelsesmessig diskusjon om hvordan man kan endre transhumanist-bevegelsen fra å være i grenseland til å bli mer akseptert.
Etter hvert bryter Pride inn i praten, og informerer gruppen om at Tver-anlegget offisielt vil videreføres, med Medvedev som leder. – Senere i år vil det være gode muligheter for å bo og arbeide her. Det er få prosjekter i Russland for folk som virkelig ønsker å gjøre noe, sier hun.
Nesten alle ler når Medvedev kunngjør følgende: «Tver er det fremtidige senteret i Russland.» Jeg tolker det som å være noe slikt som å kunngjøre at «Mysen er neste Silicon Valley!»
Men hvem vet? Landets største motorvei, som er under bygging mellom St. Petersburg og Moskva, vil passere bare noen hundre meter fra Tver, og høyhastighetstoget fra Moskva bruker under to timer hit. Medvedev hevder at det nye kryonikkanlegget vil bli dobbelt så stort som Alcor og Cryonics Institute til sammen, når det er utbygd. Det er nok ekspertise i rommet til å «starte en spesialklasse om kryonikk ved universitetet med én gang,» sier Artyukov.
Medvedev nikker. Dette er nøyaktig det han ønsker å høre. – Jeg ønsker å lage bølger i det transhumanistiske samfunnet, sier han. – Å si at du må stå fram og gjøre noe»
I årevis har RTM motivert folk til å jobbe for lite eller ingen penger, men det endrer seg.
– Det er mange folk der ute som er klare til å investere, sier han. – Tiden for kryonikk har kommet.
