Norges grønne omstilling står ved et veiskille. Mange av de lavthengende fruktene er plukket. Men krevende utslippskutt gjenstår i skipsfart, tungtransport, luftfart og kraftkrevende industri. Her trengs aktører som kan tilrettelegge for nye koblinger på tvers av sektorer. En slik rolle kan havnene ta.
Norske havner har allerede grønne meritter å vise til. Deriblant Europas største høyspente landstrømanlegg. Snart kan vi også få verdens første hydrogendrevne havnebåt. Havneorganisasjoner motiverer i tillegg andre aktører til grønne atferdsendringer. Nå ønsker de å distribuere og produsere energibærere som vil kutte CO2-utslipp også utenfor sjøfarten.
I Florø er eksempelvis verdens første hurtiglader for elbåt montert i kombinasjon med ladestasjon for elbil. I Kristiansand og andre havner går det an å utnytte store landstrømanlegg på liknende vis.
Samtidig har Oslo Havn utredet hvordan Sydhavna kan koble ulike elementer sammen til et utslippsfritt system: En miks av landstrøm pluss batterilading, sol og hydrogen for både bil og båt, kombinert med et datasenter som utnytter overskuddsvarme fra avløpsrensingen på Bekkelaget.
Havnene er et ukjent verktøy
Dette viser at havnene kan bli et nyttig multiverktøy i det grønne skiftet. Men denne muligheten må mer frem i lyset. Den er fortsatt for ukjent blant politikere og beslutningstakere, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Fersk forskning fra oss i Sintef viser at norske havneorganisasjoner har både vilje og evne til å bli en katalysator for det grønne skiftet. Dette krever aktivt eierskap pluss økt kompetanse innen energiteknologi og miljøledelse. Samt verktøy og virkemidler som stimulerer til samhandling på tvers av sektorer og til best mulig utnyttelse av energi- og kunnskapsressursene i og rundt hver havn.
Siden 2018 har vi fulgt utviklingen i norsk havnesektor gjennom et forskningsprosjekt som er finansiert av Forskningsrådets ENERGIX-program, Kystverket og bransjeorganisasjonen Norske Havner.
Dypdykk i tre havner
I prosjektet har vi særlig studert havnene i Kristiansand, Oslo og Narvik. De har allerede fått til mye:
- Et samarbeid mellom Narvik havn, pionerbedriften Teco 2030 og flere andre aktører kan gi havna i Narvik en hydrogenstasjon og verdens første hydrogendrevne havnebåt.
- Oslo Havn har en ambisiøs klimastrategi med mål om nullutslipp i 2030, som favner et bredt sett av tiltak.
- Kristiansand Havn installerte Europas største høyspent landstrømanlegg i 2018, og er fortsatt blant de ledende på elektrifisering.
- Samarbeid med energiselskap, brukere og det offentlige står sentralt i havnenes omstillingsarbeid. Dette reduserer ikke bare utslipp fra havna og fra skip, men også fra landtransport og industri i eget nærområde og andre steder.
- Eksempelvis har samarbeid mellom Kristiansand Havn og flaskevannprodusenten Voss Water resultert i overføring av 5000 lastebillast til bane og sjø. Oslo Havn har hatt en tilsvarende prosess med BAMA, for 2000 transporter med frukt og grønt fra Europa.
- Narvik Havn jobber aktivt for å styrke togforbindelsen østover, noe som gjør at laks fra Norge og varer fra Kina til Nord-Amerika kan transporteres med langt mindre utslipp enn før.
- Nybrottsarbeid av liknende slag pågår også i andre havner.
Eierskap er viktig
Forskningen vår viser at havners omstilling drives frem av flere krefter. Deriblant press fra omgivelsene om å kutte klimagassutslipp, men også ønsker om å redusere støy, forsøpling og utslipp til vann og luft.
Eierskap betyr mye for hvorvidt utslippsreduksjoner er på dagsordenen. Ikke minst i storbyhavnene. Der resulterer ambisiøse kommunale klimaambisjoner i strategier og tiltak for betydelige kutt i utslipp, også de havna selv er kilde til.
Må gis mulighet for nye rolle
Det betyr ikke at havnene kun responderer på press utenfra. Fremoverlente havneorganisasjoner bidrar til løsninger som gjør det lettere for redere å investere i ny teknologi om bord i fartøy. Flere havner bruker differensierte priser til å motivere kundene til å ta grønnere valg. Enkelte har etablert lokale støtteordninger. Havner i flere regioner samarbeider også tettere enn før for å få frem mer bærekraftige løsninger.
Skal havnenes grønne potensial utnyttes, må imidlertid overordnede rammebetingelser, regelverk og politikk tillate sektoren å ta en annen rolle enn den historisk sett har hatt. Ikke minst trengs koordinering mellom ulike myndighetsnivåer, havnene og øvrige sektorer, særlig energi, maritim og landbasert transport, men også industri i og rundt havnene. Et slikt lagspill vil øke sjansene for at det grønne skiftet kommer trygt i havn.
.png){kind=logo}
Maritim næring: Mener ministeren sitter på klimanøkkel – men ikke vil bruke den
