Hver dag skjer det store, uante endringer, og situasjonen kan bli ytterligere tilspisset de neste månedene. Europas industrielle fremtid er et stort spørsmålstegn. I løpet av de siste fire årene har nesten én million produksjonsjobber gått tapt i Europa. Tøffere konkurransevilkår for Europa og Norge er på vei til å bli den nye normalen. Dette er en kjent problemstilling, som allerede i september i fjor ble påpekt av Draghi-utvalget.
Nå tar EU affære: 26. februar offentliggjorde EU-kommisjonen sin Clean Industrial Deal-plan om å gjøre industrien «grønnere» – blant annet gjennom et helt nytt energilandskap som skal styrke produksjonen av fornybar energi og gjøre den rimeligere.
Smart kraftdistribusjon
Bruk av KI og IoT-teknologi vil bli avgjørende for å fornye og integrere kraftnettene i hele kontinentet.
Det innebærer blant annet investeringer i smart kraftdistribusjon som gjør våre strømnett mer intelligente. Målet er å øke bruken av spredte og diversifiserte fornybare kilder (DER) til bygging av energiøyer, også kalt microgrid. Software med KI i spissen blir nøkkelen for å styre energien og integrere de små lokale strømnettene i hoved-kraftnettet.
Europa med Norge i spissen har forsket innen dette feltet i minst ti år. Et eksempel på dette i vårt land er ulike europeiske pilotprosjekter innen mikrogrid, som de på Hvaler og Borg Havn i Fredrikstad. Mikrogrid er også en løsning som allerede er blitt tatt i bruk i forbindelse med verdens aller første utslippsfrie byggeplass, Miljøgate Gran på Hadeland: et prosjekt hvor mikrogrid og batterier var sentrale for å tillate smart lading av elektriske gravemaskiner. Det har ført til mye læring.
Digitalinfrastruktur er nøkkelen
I tillegg til et mer innovativt energilandskap hvor elektro og IT smelter sammen og flere fornybare kilder bidrar, er vi nødt til å akselerere og promotere bruken av teknologi for ressurseffektivisering på alle felt.
Det er nå bekreftet av ulike studier, blant annet av et forskningseksperiment gjennomført i partnerskap med skolebyggselskapet SISAB i Sverige, at energien knyttet til utvikling av kunstig intelligens for å energieffektivisere kan føre til mange ganger større energi- og CO2-kutt. I dette tilfellet var kuttene 60 ganger så store som energien anvendt til å utvikle den KI-løsningen.
En robust, sikker og energieffektiv digitalinfrastruktur vil være nøkkelen for å «effektivisere energieffektivisering», med andre ord, og ikke minst for å gjøre kraftnett smartere.
Et nytt energilandskap
Det er særlig troen og satsingen på innovative teknologier som kunstig intelligens som er nøkkelen til å øke norsk og europeisk konkurransekraft. Det er faktisk essensen i Draghi-utvalgets budskap: Vi må digitalisere både for å avkarbonisere og for å bli mer produktive. Dette er i aller høyeste grad påpekt i EUs fjerde energipakke, som splittet regjeringen og førte til Senterpartiets exit.
I Norge betyr dette at myndighetene og næringslivet ikke lenger må bruke den høye andelen av fornybar energi som en hvilepute. Vi må helhjertet og konsekvent satse på å utvikle digitalinfrastrukturen vår, blant annet for å fornye vårt energilandskap.
Det står om fremtiden til norsk industri.
Gir 500 millioner ekstra til banebrytende forskning
