Karen Byskov Lindberg og Bjørn Thorud brukte 52.000 kilowattimer i året, uten å få det særlig varmt inne om vinteren. Etter en omfattende rehabilitering av det 60 år gamle huset skal energiregnskapet nå gå i null.
I denne artikkelserien ser vi på de viktigste tiltakene:
1. Etterisolering: Fra «kråkereir» til passivhus (denne artikkelen)
– For oss som driver med nullenergibygg til daglig, er ikke nullhus ambisiøst i det hele tatt, sier Bjørn Thorud, som er seniorrådgiver i Multiconsult.
Ny bunnplate
I 2016 kjøpte han og Lindberg en enebolig med fire soverom på Kolsås i Bærum. Huset var fra 1960 og i tilnærmet original stand. Det innebar blant annet rikelig med fukt i kjelleren og sparsomt med isolasjon i veggene. Manglene var så omfattende at de lenge vurderte om de skulle rive og bygge nytt før de bestemte seg for å rehabilitere.
– Det var iskaldt her om vinteren. Vinden blåste gjennom veggene, beskriver Karen Byskov Lindberg mens hun gir en omvisning i huset som arkitektkontoret Snøhetta har tegnet om.
Da de likevel skulle rehabilitere, fikk de lagt inn nytt inngangsparti og ny romløsning samtidig.
En annen forbedring er at kjelleren nå kan brukes til oppholdsrom. Gjentatte lekkasjer og vannansamlinger gjorde at hele gulvet måtte pigges opp. Under det nystøpte gulvet er det lagt et tykt lag med isolasjonsplater mot grunnen, hele 30 centimeter. I gulvet er det dessuten lagt vannbåren varme, som vi kommer tilbake til i i neste artikkel.
I tillegg ble det lagt ny drenering og isolasjon rundt grunnmuren.
80 prosent energi til oppvarming
Thorud og Lindberg har begge doktorgrader og er spesialister på hvert sitt felt innen energi. Mens Thorud er mest opptatt av solenergi, har Lindberg konsentrert seg om energisystemanalyse og hvordan nullenergibygg påvirker kraftnettet.
– Jeg har brukbar oversikt over energibærerne i den norske bygningsmassen og har vært med på å bygge opp modellmiljøet på NVE, forteller hun og sikter til bruken av Times-modellen og andre beregningsverktøy for nasjonale fremskrivinger av energi- og klimatiltak i bygg.
Ett av resultatene Lindberg har kommet fram til ved hjelp av disse modellene, er at det norske samfunnet kan spare en masse energi ved å redusere oppvarmingsbehovet i boligsektoren. 80 prosent av energien som leveres til eksisterende boligmasse går til oppvarming, opplyser hun.
.png){kind=logo}
Resten går til såkalte el-spesifikke energibehov, som belysning, datamaskiner og hvitevarer – alt som kun kan drives med elektrisk strøm.
– Selv om vi er verdensmestere i oppussing i Norge, går de fleste av de 70 milliardene vi bruker hvert år, til kjøkken og bad, parkett, tapeter og andre estetiske oppgraderinger. En mye mindre andel går til enøk-tiltak, men det er først og fremst boligoppvarming vi må se på for å redusere el-forbruket i Norge, konkluderer Lindberg, som gikk over til Sintef Community (tidligere Byggforsk) i 2018, etter 12 år i NVE.
Trykkfast isolasjon
For å gjøre huset tett og fritt for kuldebroer valgte Lindberg og Thorud å bygge vegger med isolasjon utenpå de eksisterende ytterveggene. Først fjernet de gammel kledning, deretter omsluttet de hele konstruksjonen med tresponplater (OSB). På disse platene la de et 20 centimeter tykt lag med trykkfast steinull.
Den største fordelen med trykkfast isolasjon er at den ikke må støttes opp av stendere, slik at man unngår gjennomgående treverk, som er kuldebroer. Det kan gi store utslag for byggets varmeisolerende evne (U-verdien).
– En annen fordel var at vi kunne bo i huset mens arbeidene pågikk. Men de tettet jo vinduene også, så det var temmelig mørkt her inne, kommenterer Karen Lindberg tørt.
Det samme prinsippet ble fulgt på taket, slik at huset til slutt var pakket inn i steinull fra grunnmur til møne. Siden isolasjonen er selvbærende, holder det at den festes med lekter og skruer.
– Selv om isolasjonen er hardere enn vanlig isolasjon, ble det en del jobb med å få lektene rette, sier Sondre Hagen, som er byggeleder hos entreprenøren TMSB.
35 centimeter steinull
For å få et luftrom utenfor isolasjonsmattene monterte tømrerne nye sløyfer og lekter før de kledde huset med trepanel.
– Det var også for å gi panelene og vinduene understøtte. De kunne naturligvis ikke henges rett på isolasjonen, sier Hagen.
Byggelederen forteller at de først måtte lage rammer til vinduene, som skulle stå i plan med kledningen. Vekten av vinduene ble en utfordring. Ifølge bruksanvisningen fra steinull-leverandøren skulle det være tilstrekkelig med hjørnebeslag, men det holdt ikke.
– Vi ble nødt til å montere ekstra bæring over vinduene, sier Hagen.
Sammen med isolasjonen som erstattet den 10 centimeter tykke originale isolasjonen og et ekstra lag på innsiden, hvor det ble lektet ut fem centimeter til nye trekkerør, har familien nå hele 35 centimeter isolasjon i tak og vegger.
Den tidligere nevnte trekken er med andre ord en saga blott. Når hele rehabiliteringen er ferdig til våren, skal huset trykktestes. TU Bygg kommer tilbake med en egen artikkel om dette.
Her kan du se en video av huset mens det var fullstendig innkapslet av trefiberplater og isolasjon:
