0812011318.jpg)
– Vi kan ikke kjøre anlegget for fullt de første årene, sier Einar Strømsvåg, direktør for Foredling i StatoilHydro til Teknisk Ukeblad.
StatoilHydro har nylig sendt en oppdatert søknad om utslippstillatelse til SFT.
Damp
I søknaden kommer det frem at CO 2-utslippene på Mongstad vil øke med rundt 600 000 tonn de første årene energiverket er i drift.
Dette er omtrent 350 000 tonn per år mindre CO 2 enn antatt.
– Dampbehovet på raffineringsanlegget er lavere enn vi forventet på grunn av at en del prosjekter har blitt utsatt eller forsinket. Og vi kan ikke kjøre anlegget uten at det er dampbehov. Anlegget har en virkningsgrad på kun 35 prosent hvis man bare produserer strøm. Derfor ville det vært miljømessig helt feil å kjøre anlegget uten at man har behov for dampen, sier Strømsvåg.
For høy aktivitet
Han forteller at det ikke har vært mulig å gjennomføre alle modifikasjonsprosjektene på anlegget som planlagt.
– Aktivitetsnivået på Mongstad har vært skyhøyt. Vi har hatt 3000 mann inne på anleggsplassen, og det har rett og slett ikke vært plass til flere. Derfor vil vi starte med en kapasitetsutnyttelse på energiverket på 50 prosent. Etter hvert vil vi gradvis øke kapasitetsutnyttelsen til 70 prosent. I full drift vil CO 2-utslippene på Mongstad øke med 900 000 tonn i forhold til i dag, sier StatoilHydro-toppen.
Han forteller at prosjektet er noenlunde på budsjett og innenfor tidsplanen. De samlede investeringene til Energiverk Mongstad er budsjettert til om lag fire milliarder kroner.
Lav energieffektivitet
Ifølge Strømsvåg har StatoilHydro svidd av en milliard kroner på vedlikehold og modifikasjonsprosjekter på Mongstad.
– Anlegget ligger i dag på 47. plass i Europa på energieffektivitet. Det er ikke akseptabelt. Men når energiverket er oppe og går, vil raffineringsanlegget klatre kraftig på denne listen. Det eneste som mangler er en mulighet til å utnytte varmen i siste del av prosessen. Dessverre kan vi ikke legge et fjernvarmenett fra Mongstad siden det er så lite bebyggelse i området. Hadde vi flyttet Bergen ut til Mongstad og bygd et fjernvarmenett, ville anlegget vært i Europa-toppen på energieffektivitet, sier Strømsvåg.
Strøm og varme
StatoilHydro bygger det integrerte kraftvarmeanlegget for å forsyne raffineriet på Mongstad med elektrisitet og varme.
Kraftvarmeanlegget skal også forsyne Troll A-plattformen og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes med elektrisitet.
Kapasiteten for strømproduksjon blir rundt 280 megawatt og om lag 350 MW i varmeproduksjon.
Regjeringen har inngått en avtale med StatoilHydro om rensing av gasskraftverket.
