– Vi er kommet veldig mye lenger, sier Marius Trøseid.
Han er overlege i infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus (OUS) og en av Norges fremste eksperter på legemidler mot covid-19.
I starten av pandemien tok leger i bruk alt fra hivmedisin til malariamedisin mot koronaviruset – preparater som senere viste seg å være uten effekt.
– Men i løpet av 2022 vil vi sannsynligvis ha tre–fire immundempende medisiner, og så vil vi kanskje ha et tilsvarende antall virusmedisiner som virker, sier Trøseid til NTB.
På norske sykehus er flere av de nye medisinene allerede i bruk.
To angrepsvinkler
Trøseid forklarer at legene angriper viruset fra to ulike vinkler.
– Når folk legges inn på sykehus med covid-19, så vil noen være preget av virussykdom, og så vil ganske mange være preget av kroppens betennelsesreaksjon på viruset. Det gjør at det er to hovedstrategier vi følger. Den ene er antiviral behandling, den andre er betennelsesdempende behandling.
Børre Fevang er overlege ved Rikshospitalet, som har hatt behandlingsansvar for mange av de sykeste pasientene. Han sier valg av behandlingsstrategi avhenger av hvor langt sykdommen er kommet.
– Det er to ting som skjer, sier Fevang.
– Til å begynne med har du en aktiv infeksjonsfase hvor viruset formerer seg, og det kan være viktig å gi antivirale midler. Så går sykdommen på et tidspunkt over i en betennelsesfase hvor immunsystemet ofte skyter over mål.
Betennelsesdempende medisiner
I betennelsesfasen er målet å dempe overaktiveringen av immunsystemet.
Her har legene funnet flere legemidler som ser ut til å virke:
* Deksametason: Dette er et kortisonpreparat som har vært i bruk i mange år mot en rekke betennelsestilstander, autoimmune sykdommer og kreft. Legene oppdaget allerede i 2020 at deksametason også så ut til å redusere risikoen for død hos alvorlig syke pasienter med covid-19.
* Tocilizumab: Dette er et immundempende legemiddel som er blitt brukt mot leddgikt. Tocilizumab gis intravenøst til utvalgte pasienter som er lagt inn på sykehus med alvorlig covid-19.
Ifølge Fevang oppfattes tocilizumab som et smalere preparat enn deksametason.
– Deksametason gir en bred demping av immunsystemet, men det har også en del bivirkninger. Tocilizumab har i utgangspunktet mindre bivirkninger, samtidig som det har en mer målrettet effekt.
Trump-cocktail
«15-minuttersbyer» har fått en boost etter koronapandemien
Den andre behandlingsstrategien er å angripe selve viruset.
– Da har utgangspunktet vært at det er viktig å komme i gang veldig tidlig i forløpet hvis det skal ha noen effekt, sier Trøseid.
Da pandemien startet, sto legene på bar bakke. Men i dag har de flere nyvinninger fra legemiddelindustrien i arsenalet.
En slik nyvinning er såkalte monoklonale antistoffer. Disse er designet spesifikt for å binde seg til koronavirusets piggprotein, slik at viruset ikke kommer inn i kroppens celler.
Det kanskje mest kjente preparatet er Ronapreve, antistoffcocktailen som ble gitt til USAs daværende president Donald Trump da ble syk med covid-19 i oktober 2020.
Norge har så langt mottatt minst 100 doser av Trump-cocktailen. Ytterligere 400 doser skal leveres innen mars.
Tilgangen er med andre ord svært begrenset. Men legene har tro på at monoklonale antistoffer kan ha noe for seg når de gis på riktig tidspunkt.
– Dette er ikke tryllemedisiner, sier Fevang.
– Men vi har hatt noen pasienter hvor vi klart oppfatter at de har hatt effekt.
Jokeren omikron
Et viktig usikkerhetsmoment er den nye virusvarianten omikron. Trøseid kaller omikron en joker som i verste fall kan sette flere av de spesialdesignede medisinene ut av spill.
– Mange av antistoffene som har vært utviklet mot viruset, retter seg mot de delene av piggproteinet som dessvere er endret i omikronvarianten. Det gjør at man er usikker på om
disse antistoffene vil ha effekt på omikron, forklarer han.
Dette gjelder spesielt Ronapreve.
– Det er sannsynlig at Ronapreve ikke vil virke mot omikron, sier Trøseid.
– Derfor har Norge bestilt en ny type antistoff som heter sotrivimab. Det har vi tro på at skal virke.
Piller
En annen nyvinning er de såkalte koronapillene. Disse inneholder antiviralia som er ment å styrke immunforsvaret.
Koronapillene ennå ikke i bruk i Norge, men Helsedirektoratet har bestilt 41.000 doser av Paxlovid fra Pfizer. I tillegg har Helsedirektoratet bestilt 8.640 behandlinger med koronapillen Lagevrio fra Merck, men denne pillen har usikker effekt og skal inntil videre legges på lager.
Trøseid tror slike piller spesielt vil være aktuelle for pasienter som ikke er innlagt på sykehus, men som har høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom. Det kan være eldre, folk med nedsatt immunforsvar – eller folk som har valgt å avstå fra vaksinen.
– Men det vil være viktig å prioritere hvem som skal ha dem, sier Trøseid.
Fevang er for sin del ikke tvil om hvilke legemidler som er de mest effektive.
– Det er vaksinene, sier han.
– Jeg tør ikke tenke på hvordan dette hadde sett ut uten vaksinene. Jeg blir uvel bare ved tanken.
Regjeringen skroter forslag om ny bilavgift
