Det er ikke ofte 200 mennesker samler seg på Universitetet i Oslo i Karl Johans gate og tilbringer nesten fem faglige timer på en lørdag.
Vi er med på et åpent møte arrangert av Klimarealistene. Foreningen ble etablert for å arbeide for objektiv informasjon om klimaspørsmål.
De mener at FNs klimapanel står for det motsatte når de påstår at utslipp av CO 2 endrer klimaet drastisk.
Ensrettet
Så rart det enn høres, er det mange som ikke tror på FNs klimapanel IPCC. Tvert imot hevder de at klimapanelet farer med usannheter.
De er lei av ensrettingen og mener slett ikke at det er menneskeskapt CO 2 som gjør at vi har fått et varmere klima.
Nå har Klimarealistene kjempe for å få all klimainformasjon på bordet. Ikke bare den som dreier seg om CO 2.
Religion
Skeptikerne mener det har dannet seg en slags mytologi rundt CO 2-skrekken, og som i alle religioner danner det seg maktstrukturer i form av presteskap. Og makt betyr penger.
Sakte, men sikkert har pengestrømmene dreid seg mot de ”vedtatte sannheter”.
– Pengene flommer inn over alle som ønsker å forske på klimaendringer som skyldes CO 2 og da er det jo fristende. Jeg sier ikke at disse folkene bevisst bedrar, men kanskje de er offer for et selvbedrag. Han som markedsførte CO 2 som et klimaspøkelse, er blitt milliardær, sier professor i kjemi ved Universitetet i Bergen, Olav M.Kvalheim.
Vedtatte sannheter
At det er økningen av menneskenes utslipp av CO 2 som driver jorden mot et varmere klima er en vedtatt ”sannhet”.
Ingen må tvile nå og FNs klimapanel har satt to streker under sitt eget svar.
.png){kind=logo}
Man skulle tro at vi ikke hadde hatt klima her på jorden før 1950, sier professor og tidligere forskningsdirektør Ole Henrik Ellestad.
– Vi vet veldig mye om klimaet i tusenvis av år bakover. Og det mest interessante er jo hvordan det har svingt de siste tusen årene. Det er en rekke indikatorer for klima, fra temperaturmålinger de siste par hundre år til årringer i trær, sedimentavsetninger osv. Og ikke minst i historiebøkene. Så hvorfor er det da ingen som snakker om at det var varmere i vikingtiden enn i dag? Vi dyrket korn på Grønland 800 år før de menneskeskapte CO 2-utslippene begynte og varmeperioden var global, sier han.
Og oppvarmingen av jorden begynte ikke med disse utslippene, påpeker Ellestad.
– Den begynte over hundre år før, men det hører vi jo ikke noe om. Isbreene i Europa begynte å smelte før 1850. Dette er jo ikke noe nytt fenomen, sier han.
Modellvås
– Matematiske modeller er vel og bra, men alle med litt skolering vet at de har sitt virkeområde. Når de brukes til å trekke konklusjoner langt utenfor det området de er laget for, blir det bare tull. Hvis jeg lager en modell som beskriver steking av en elgstek basert på temperatur og tid har den sitt virkeområde. Men det betyr ikke at jeg kan ekstrapolere modellen slik at jeg kan komme hjem til ferdig stek etter en uke på ferie med ovnen på 25 grader. IPCCs bruk av modeller til fremskrivning av bl.a. global temperatur minner om en slik operasjon, sier professor Kvalheim.
Han mener naturen selv klarer oppgaven med å variere klimaet uten særlig menneskelig påvirkning. Hvis vi noen gang klarer å modellere hva som skjer matematisk, vil det bli en svært kompleks modell.
Han mener det er nesten latterlig når IPCC har plukket ut en faktor av så mange og legger all vekt på den.
Han viser også til det store skremmebildet for temperaturutviklingen som en av de sentrale FN-forskerne, Michael Mann, står bak og som har fått navnet "Hockeykurven" på grunn av den eksponentielle utviklingen.
Bevisst lureri?
– Disse folkene er jo tatt med buksene nede i det som i beste fall er dårlig forståelse for behandling av data, men som for mange virker mer som bevisst lureri for å skape en sensasjon. Hvorfor er det ingen som skriver om det, spør han, og legger til at når nå IPCCs skrekkurve nå er blitt tilbakevist, har like godt det norske Bjerknessenteret sammen med amerikanske forskere publisert sin egen "hockeykøllegraf" for temperaturutviklingen i Arktis.
Og den er minst like skrekkelig, sier Kvalheim. Han ergrer seg spesielt over skrekkrapportene om av havstigningen er grunnen til at Bryggen i Bergen synker.
Problemene der skyldes drenering fra nabotomten, sier han. Der ligger Bryggen Museum og SAS-hotellet.
– Hvordan kan man hevde at det helt sikkert blir ca 80 centimeter stigning om 100 år når data viser at det ikke har vært noe stigning de siste 100 med en temperaturøkning på cirka en grad? Disse folkene snakker til og med om at Operaen i Oslo er truet, men her er jo landhevningen etter istiden på fire millimeter i året større enn de tre millimeter havet skal stige, ifølge pessimistene. Dette er uvitenskaplig skrekkpropaganda båret frem av presse som vil lage overskrifter, sier Kvalheim.
Solen kan være viktigst
– Klimaet på jorden påvirkes av seks hovedparametre og bildet er mye mer komplekst enn det IPCC peker på. Det er naturfenomener som sol, vulkanisme og naturlige prosesser som havstrømmer og distribusjon av vanndamp på den ene siden og menneskeskapte fenomener som arealbruk på jordoverflaten og utslipp av aerosoler, sotpartikler og drivhusgasser på den andre siden, som endrer forholdene for absorpsjon av solstråling, sier solforsker Pål Brekke.
På sitt eget forskningsområde synes han det er underlig at IPCC bare ser på den direkte solstrålingen i sine modeller og ikke på to andre effekter som har stor betydning for klimaet.
Kraftigere magnetfelt
Brekke påpeker at solens aktivitet har økt i 150 år, og at det kan ha gitt et viktig bidrag til oppvarmingen vi har sett etter den lille istid.
– Men i tillegg til den direkte strålingen må vi også se på UV-strålingen som absorberes i atmosfæren og som endrer både temperatur, kjemi og strømningsmønster i atmosfæren. Dette vil sannsynligvis også forandre temperaturen ved overflaten. Et annet viktig fenomen som overses er at solens magnetfelt nå er kraftigere. Det beskytter jorden mer effektivt mot kosmisk stråling som igjen bidrar til å redusere dannelsen av lave skyer.
Resultatet er at mer solstråling treffer overflaten i dag enn for 150 år siden og på den måten varmer opp jorden, sier Brekke.
– Mengden skyer målt over en solsyklus viser en endring på hele 3 %. Selv om mengden lave skyer bare skulle ha endret seg noen få prosent de siste 150 år, kan det ha ført til vesentlige temperaturendringer.
1 % økning i skydekket bidrar til en reduksjon av innstråling som er omtrent det dobbelte av den beregnede effekten av dagens CO 2 isolert.
Ikke varmere
Professor Ole Henrik Ellestad synes også det er rart at det ikke er mer fokus på at den langvarige oppvarmingen har dabbet av.
Til tross for at CO 2-utslippene har økt med 25 prosent siden 2000, har det ikke blitt varmere på jorden siste åtte år, mens CO 2 skulle gitt et jevnt pådrag.
En av dem som synes at IPCC og deres tilhengere går for langt er også Patrick J. Michaels, som driver nettsiden World Climate Report.
Han og flere medarbeidere driver nettstedet for å formidle vitenskaplig dokumentasjon de mener drukner i katastrofescenariene rundt CO 2.
– Hvor er overskriftene, pressemeldingene og oppmerksomheten nå når satellittmålinger viser seg at det ikke har vært så lav snøsmelting i Antarktis på 30 år, spør han.
Komplisert bilde
Den store feilen som gjøres er at IPCC og tilhengerne deres trekker konklusjonene ut fra utviklingen de siste 30 årene.
Man kan ikke konkludere om noe så komplisert som klima på basis av en kort tid. Og attpåtil med stort sett CO 2 som hovedparameter, sier Kvalheim.
– Satellittmålinger gir et mer presist bilde. De er globale, måler mer av atmosfæren og er åpne, mens bakkestasjoner viser for høye temperaturer fordi de står I nærheten av urbane områder og har delvis hemmelige data og beregningsmetoder, sier Ellestad.
Hvem da?
Så hva er det da som gjør at klimaet på jorden varierer? Skeptikerne vil ikke trekke noen endelig konklusjon, men de er i hvert fall sikre på at om CO 2 har noen betydning så er den svært liten.
De store variablene som peker seg ut som klimadrivere er solen og astronomisk påvirkning av tyngdekraft, mens drivhuseffekten er totalt dominert av mengden vanndamp i atmosfæren.
Positive effekter
Uansett hvor galt Ellestad mener CO 2-hysteriet har utviklet seg, er han klar på en ting:
– Vi har en begrenset mengde fossilt karbon her på jorden og vi har forbrukt det i et uansvarlig tempo. Nå har det blitt et veldig stort fokus på virkningsgrad og det gjør at ressursene kommer til å vare mye lenger. Likevel er det svært viktig at vi fortsetter å utvikle fornybar energi fordi vi kommer til å slippe opp for fossil energi. Dessverre har alt fokuset på CO 2 gjort at vi har mistet langt viktigere mål av syne, nemlig det faktum at vi forurenser planeten vår i et voldsomt tempo og har en altfor kraftig befolkningsvekst. Her må vi handle og det fort, sier Ellestad.
– Det beste vi har
Adm. direktør ved Institutt for Energiteknikk, Kjell Bendiksen, kjenner kritikken mot IPCC som reises både i Norge og i andre land.
– Det er svært mange dyktige forskere som arbeider for IPCC, og sammen har de skapt det beste bildet vi har av klimaendringene i dag. Vi vet at vi ikke har en endelig, hundre prosent riktig klimamodell, men det er den beste vi har, og den er langt bedre enn den vi hadde for 10-15 år siden. Arbeidet med datagrunnlaget og modellutviklingen er en prosess som absolutt ikke er avsluttet. IPCC bør høre på kritikerne og vurdere om deres innvendinger holder vann og må tas med i fremtidige klimamodeller, sier Bendiksen.
