Fra Raufoss næringsparks inngangsport går det 40 kilometer med veier.
Her ligger bedrifter som Raufoss Technology, Hydro Aluminiumsprofiler, Nammo og Ragasco.
Til sammen jobber rundt 3000 personer i næringsparken, fordelt på nesten 40 bedrifter.
For ti år siden var det ett selskap her, som i nesten hundre år var eid av staten.
Fra den tidligere ammunisjonsprodusenten Raufoss ASA har det sprunget ut produsenter av verktøy og propanbeholdere, i tillegg til store bildelsprodusenter, som leverer til hele verden.
Men det var ikke alltid gitt at det skulle gå slik. I 2003/04 hang Raufoss ASA i en tynn tråd, helt avhengig av kreditorenes gode vilje etter en rekke feilinvesteringer utenlands.
– Det endte med at ASA måtte inn i en styrt avvikling, som ble mer tvangsmessig enn man hadde planlagt. Aksjeeierne og noen av kreditorene tapte, men General Motors valgte å holde oss oppe, forteller viseadministrerende direktør Leif Bronken i Raufoss Technology.
Han har vært på Raufoss siden 1973 og har fulgt utviklingen gjennom gode og dårlige tider.
Godt eierskap en nøkkel
I dag er han glad for at det gikk bra. – Fabrikken vi bygde i Canada går bra, Raufoss Technology gikk med overskudd i fjor, vi har begynt å selge til andre kunder og vi har nye eiere, som bidrar med leveranser, deler og kontakter, sier Bronken.
Raufoss Technology eies nå av østerrikske Neuman aluminium, og har to fabrikker som produserer hjuloppheng til blant annet General Motors.
Sverre Narvesen leder RTIM, et selskap basert på den tidligere utviklings- og forskningsavdelingen til Raufoss. Han mener nye, kompetente industrielle eiere er nøkkelen til at omstillingsprosessen på Raufoss har vært en suksess:
– Vi hadde en eier, staten, som ikke var interessert i å investere videre. Samtidig hadde vi noen tøffe investeringer og for dårlig pengestrøm. Dermed fikk vi behov for nye eiere på ulike områder, sier Narvesen, som selv har hatt lederstillinger i Raufoss ASA siden 1989.
Han mener noe av det viktigste i oppsplittingsprosessen har vært at ledelse og tillitsvalgte har vært enige: – Dette bidro til at man fikk inn gode eiere, også utenlandske, som tenker langsiktig, investerer og gir tilgang på nye markeder.
Produksjonen til Raufoss Technology er i dag helautomatisert. Ikke en menneskehånd er borti produktet fra råvare til det er ferdig pakket.
– Den teknologiske kompetansen, innholdet i fabrikkene og evnen til å jobbe med kundene gjør at miljøet på Raufoss har overlevd, sier Leif Bronken.
Den totale omsetningen er i dag høyere enn den var i gamle Raufoss ASA, og nesten alle bedriftene på området tjener penger. – Vi har fått livskraft, fokuserte selskaper og eierskap som driver bedriftene fremover, mener Bronken.
Ammunisjonsdelen lever fortsatt
Også den tidligere forsvarsdelen til Raufoss ASA lever videre, i dag som Nammo AS, en nordisk ammunisjonsgruppe.
Her produseres fremdeles den gamle M-72 raketten, som har fulgt forsvarsindustrien på Raufoss tilbake til 1963, i tillegg til det nyeste innen ammunisjon og våpen.
– Vi gikk fra en lokal, stor enhet til en større, nordisk enhet. Det ga et litt annet perspektiv, forteller administrerende direktør Erland Paulsrud i Nammo Raufoss.
Han har vært på Raufoss i 20 år og var tillitsvalgt på begynnelsen av 90-tallet da ledelsen i Raufoss ASA begynte å se på en restrukturering av selskapet.
– Det er litt overraskende at de tankene som kom den gang, er realisert. Det var allerede da klart at den kapitalkrevende bildelsvirksomheten ikke kunne fortsette som en del av Raufoss ASA, sier Paulsrud.
Direktøren mener at et riktig grep for parken har vært at hver enhet har konsentrert seg om sine markeder, med sine produkter og sin teknologi.
– Vi slipper å avveie teknologi og produktutvikling mot helt andre markeder, med en felles pengepung i bunn, sier han. Samtidig drar bedriftene nytte av synergier som har vært og fortsetter.
– Det hadde ikke vært bilproduksjon med høyfast aluminium uten forsvarsdelen, legger Paulsrud til.
Nasjonalt ekspertsenter
En del av Sverre Narvesen og RTIMs jobb er å få alle de ulike bedriftene i Raufoss næringspark til å dra nytte av hverandre.
– I oppsplittingen har vi prøvd å ha noe fellesskap rundt teknologi alle har bruk for. Det er en utfordring å få dette til å bli en dynamisk klynge og ikke en samling av enkeltstående bedrifter uten en felles visjon, sier Narvesen.
Han er svært stolt over at Raufoss er utnevnt til ett av tre nasjonale ekspertsentre, Norwegian Centre of Expertice. Med det følger midler til å satse enda mer på forskning og utvikling.
– Er det noe som kjennetegner Raufoss, så er det at vi har greid å bruke eksisterende teknologi til å utvikle nye produkter, mener RTIM-sjefen.
Nå skal samarbeidet utvides til å gjelde høyskolemiljøet, NTNU og Sintef. Målet er å bli best på automatisering
